Tirsdag 13. september 2016
AVVISER KURSENDRING: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide avviser at langtidsplanen for Forsvaret innebærer en «radikal kursendring» i forsvarspolitikken. Foto: Tom Henning Bratlie
• Lager hemmelig forsvarsstrategi • Mer tilpasset Nato og all vekt på bombing fra lufta
Foreslo dramatiske kutt
Undersak

Søreide avviser radikal kursendring

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) sier at Norge må tilpasse seg en ny sikkerhetspolitisk situasjon, men avviser at regjeringens foreslåtte langtidsplan innebærer en ny og radikal kurs for Forsvaret.

– Det er ikke en ny kurs, men vi må oppdatere virkemidlene til en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Det gjør alle land, også Norge, og noe annet mener jeg vil være helt uforsvarlig, sier Søreide.

Til tross for at forsvarsministeren avviser en kursendring, trekker hun fram at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa kan gi behov for nye planer.

– Vi må tenke på en annen måte om framtidas forsvar i dag enn det vi kunne tillate oss å gjøre for fem til ti år siden.

I langtidsplanen legger regjeringen vekt på såkalte strategiske kapasiteter. Dette betyr at kampfly, ubåter og etterretning blir satset tungt på, samtidig som Hærens framtid settes på vent i påvente av en varslet studie av landmakten.

– Er det en ny retning å satse på «strategiske kapasiteter»?

– Vi velger jo en retning i den forstand at vi satser på det vi mener vil være det beste for å forsvare Norge. Samtidig har vi satt av store midler til investeringer i Hæren, både for den kommende fireårsperioden og for årene fra 2019 til 2028, sier Søreide.

Forsvarsministeren presiserer at hun ønsker et landforsvar også i framtida.

– For Norge vil det være en helt utenkelig situasjon å ikke ha et relevant landforsvar. Da må vi også sørge for å investere på riktig måte, sier hun.

– I august i fjor sendte Forsvarets forskningsinstitutt et innspill til langtidsplanen, med råd om å kjøpe ubåter og beholde et fullt kampflykjøp. På denne måten ville muligheten for en endret struktur holdes åpen. Ble dette rådet lyttet til?

– FFI har, i likhet med alle de andre rådene vi har fått inn, selvfølgelig vært viktige i den behandlingen vi har hatt. Men den strukturen som er relevant, er den vi har valgt i langtidsplanen.

– Forskerne ved FFI har som et premiss at økonomien tvinger fram endringer i forsvarskonseptet og at det er for dyrt å holde seg med et operasjonelt defensivt forsvar. Deler du den virkelighetsoppfatningen?

– Det FFI først og fremst har pekt på, er at den strukturen vi har i dag er underfinansiert, og den ville ikke la seg opprettholde innenfor videreførte budsjetter. På et punkt vil det komme et sannhetens øyeblikk, og vi mener at sannhetens øyeblikk er nå. Det er derfor vi har tatt de valgene vi har tatt, og lagt på de pengene som utgjør et historisk løft for Forsvaret.

«For Norge vil det være en helt utenkelig situasjon å ikke ha et relevant landforsvar»

Ine Eriksen Søreide, forsvarsminister

KUTT: Forskerne ved Forsvarets forsvarsinstitutt anbefaler kutt i den tradisjonelle hæren, der mekaniserte kapasiteter som stridsvogner og artilleri faller bort. Foto: Mats Tveraaen, Forsvarets mediesenter/NTB scanpix
HEMMELIG: Forsvarsministerens egne forskere rådet regjeringen til å knytte Norge tettere til Nato og satse på bombing fra lufta. I andre deler av Forsvaret må det kuttes dypt, var rådet. Regjeringen står fast ved at de lange linjene i norsk forsvarspolitikk ligger til grunn i den nye langtidsplanen for Forsvaret.

Framtidas forsvar

Nå kan Klassekampen avsløre at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide mottok et klart råd fra forskerne ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), allerede før hun begynte arbeidet med langtidsplanen.

Rådet var å forberede omleggingen av det norske forsvaret til en ny og «radikal» forsvarsstruktur. Framtidas forsvar er offensivt, langt mer tilpasset Natos behov – og uten en tradisjonell hær, hevdet forskerne. Det var konklusjonen i en hemmeligstemplet rapport datert august 2015.

Dagens defensive forsvar er ikke økonomisk bærekraftig, er konklusjonen. På grunn av pengemangel bør Forsvaret spisses til noen få, offensive våpentyper.

I langtidsplanen besluttet regjeringen å prioritere å kjøpe jagerfly og ubåter, i tråd med anbefalingene fra FFI.

Forsvarsministeren avviser likevel at den foreslåtte langtidsplanen innebærer en radikal kursendring (se neste side).

Fakta

Terskelstudien:

• Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) begynte arbeidet med den såkalte Terskelstudien høsten 2014. Forskningsinstituttet tok sikte på å utarbeide alternativer til dagens forsvarsstruktur.

• FFI leverte den første rapporten fra studien i august 2015. Rapporten inngikk i det faglige grunnlaget til Fagmilitært råd til den langtidsplanen for Forsvaret som nå ligger til behandling i Stortinget.

• I den foreløpige rapporten konkluderer forskerne med at et «operasjonelt operativt» forsvar er det eneste økonomisk bærekraftige innenfor dagens budsjett.

• Det vil si et forsvar basert på bombing fra lufta, med jagerfly og kryssermissiler fra ubåter.

Anbefaler offensivt forsvar

Det norske Forsvaret henger ikke sammen. Verken sjø-, luft eller landforsvaret har materiell eller mannskap nok. Pengene strekker heller ikke til å drifte bataljonene, fregattene og flyene landet har i dag. Og det blir bare verre. Dette er virkelighetsforståelsen i analyseavdelingen ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Høsten 2014 begynte derfor analytikerne ved FFI å jobbe fram alternativer til dagens forsvar. Målet var å foreslå et alternativ der budsjetter, våpen og slagplaner henger sammen. Arbeidet fikk navnet Terskelstudien og pågår fremdeles.

I august 2015 sto de første resultatene klare, i en rapport som ifølge flere kilder skal ha sirkulert bredt i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet. Klassekampen kjenner til de oppsiktsvekkende konklusjonene:

Det eneste bærekraftige Forsvaret innenfor dagens budsjettrammer, er «operasjonelt offensivt» og består i hovedsak av kampfly, ubåter og spesialstyrker. Den tradisjonelle hæren må avvikles, til fordel for lette og mer mobile bakkestyrker. FFI omtaler selv denne forsvarsstrukturen som «radikal».

I tillegg konkluderer Terskelstudien med at Norge må tilpasse Forsvaret til Natos behov i større grad enn i dag, og skaffe våpentyper som kan spille en viktigere rolle i militæralliansens utenlandsoperasjoner.

Advart mot kampfly-kutt

I det offensive forsvaret som FFI foreslår, er ikke lenger målet å hindre en framrykkende fiende i å vinne terreng, men heller å bombe en fiendtlig styrke så kraftig at tapene blir større enn gevinsten ved et angrep.

Klassekampen får opplyst at Forsvarets forskningsinstitutt har en målsetting om å levere en anbefaling om en ny forsvarsstrategi basert på Terskelstudien før neste langtidsplan. Den skal vedtas av Stortinget først om fire år, i 2019.

Likevel ble studien brukt som en del av det faglige grunnlaget for langtidsplanen som regjeringen la fram for Stortinget 17. juni i år.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide skal ifølge Klassekampens kilder ha fått et klart råd fra FFI allerede i august 2015, over en måned før departementet begynte arbeidet med langtidsplanen i oktober i fjor:

Dersom Norge skal velge en offensiv strategi i neste langtidsplan i 2020, må grunnlaget legges allerede nå, rådet forskerne. I langtidsplanen for Forsvaret måtte hun derfor ikke kutte i antallet jagerfly eller ubåter.

Ikke økonomisk holdbart

I Terskelstudien har FFI vurdert flere ulike forsvarsstrategier, både på hvor godt de forsvarer landet og på hvor økonomisk bærekraftige de er.

Forskerne finner at en kombinasjon av offensive og defensive våpen og slagplaner er det beste forsvaret av Norge, men at det ikke lar seg finansiere innenfor dagens budsjett.

Et forsvar med vekt på offensive våpentyper, og nedprioritering av dagens landbaserte territorialforsvar, er det eneste økonomisk bærekraftige alternativet.

Det betyr en spissing av forsvaret, med dype kutt i de våpengreinene som ikke blir prioritert, er konklusjonen.

Valgte ubåter og kampfly

Klassekampen har tidligere skrevet at forsvarsministeren i interne, hemmeligstemplede regjeringsnotater advarte resten av regjeringen mot å bruke mindre enn 206 milliarder kroner på Forsvaret de neste 20 årene. Søreide ville ha et såkalt balansert forsvar, et norsk militærapparat med mulighet til å møte trusler både på land, til sjøs og i lufta.

På tross av harde advarsler om større avhengighet av Nato og mindre slagkraft, fikk ikke forsvarsministeren det som hun ville. Regjeringen gikk for et av de andre, og langt billigere, alternativene forsvarsministeren la fram, en satsing på såkalte strategiske kapasiteter. Det vil si nettopp de kampflyene, ubåtene og spesialstyrkene som FFI mener må til i framtidas offensive forsvar.

I langtidsplanen har regjeringen planlagt å kjøpe både 52 kampfly og fire nye ubåter, utstyrt med langdistanse-missiler.

Hull i dagens strategi

Dagens forsvarsstrategi går ut på at norske jagerfly, krigsskip og bataljoner skal stanse en invasjon både i lufta, til vanns og på land. Det defensive forsvaret skal hindre russiske styrker å ta kontrollen over deler av norsk territorium, og holde krigen gående til amerikanske styrker kommer til unnsetning.

Med bare en brigade igjen i hele Nord-Norge, tror ikke lenger FFI at denne strategien kan fungere. Terskelstudien konkluderer derfor med at dagens defensive modell har flere store svakheter.

Dersom russiske styrker tar kontrollen over Finnmark, er det fare for at de norske styrkene ikke engang klarer å åpne ild mot angriperen før maktovertakelsen er et faktum.

Det defensive forsvaret krever i tillegg en større hær, noe som ikke lar seg gjøre innenfor dagens forsvarsbudsjett, mener forskerne.

Studien konkluderer derfor med et annen overordnet modell: Et såkalt operasjonelt offensivt forsvar.

Satser på missiler

Det operasjonelt offensive forsvaret som FFI foreslår, legger ikke lenger vekten på å hindre en framrykkende hær eller marine fra å ta kontrollen over norsk territorium. I Terskelstudien mener FFI-forskerne at Norge heller bør satse på å bombe angripere med langdistanse-missiler, der målene pekes ut av små grupper av soldater som kan holde seg skjult, og dermed komme tett på den angripende styrken.

Det vil si at de norske forsvarsplanene må endres, fra å forsøke å stanse en russisk framrykking, til bombing av det russiske militærapparatets tyngdepunkter, bak frontlinjen.

Det skal gjøres med presisjonsvåpen og på lang avstand. Missilene skal skytes ut fra F-35 kampfly og som kryssermissiler fra ubåter. Dermed blir en tradisjonell hær, med stridsvogner og artilleri, overflødig.

Mer tilpasset Nato

I tillegg mener FFI-forskerne at det norske forsvaret i større grad enn i dag må tilpasses Nato og at Norge må ha militære styrker som kan delta i utenlandsoperasjoner i større utstrekning enn det dagens forsvar kan.

Mye av kritikken mot langtidsplanen for Forsvaret har gått ut på at Norge nå gjør seg enda mer avhengig av USAs støtte i en krisesituasjon, noe blant annet den pensjonerte generalløytnanten Robert Mood understreket i lørdagens utgave av Dagsavisen.

Også Søreide selv advarte regjeringen mot en slik utvikling, i interne regjeringsnotater som Klassekampen omtalte mandag 28. august.

I notatene advarte hun både mot et landbasert alternativ, der ubåtene var kuttet, og mot en strategi basert på de såkalte strategiske kapasitetene, altså ubåter, kampfly og spesialsoldater. Det siste alternativet er svært likt den «radikale» strukturen som FFI anbefaler i Terskelstudien, men vil ifølge Forsvarsministeren øke «risikoen i det øvre krisespekteret i tilfelle en landmilitær invasjon».

Hun avsluttet med å advare mot «et brudd med det som har vært norsk forsvarspolitikk siden vi gikk inn i Nato i 1949», og skrev at et slikt forsvar vil ha «hull eller åpenbare svakheter en motstander kan utnytte».

magnusl@klassekampen.no

siment@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. september 2016 kl. 09.43
Torsdag 17. januar 2019
FÅ FØDSLER: Barn av innvandrere har lavere fruktbarhet enn øvrig befolkning, viser ferske tall. Norsk­pakistanske Umar Ashraf opplever ikke barnepress.
Onsdag 16. januar 2019
UNNGÅR: Høyesterett viser politisk motvilje mot å behandle Svalbard-trakten, mener forsvarer Hallvard Østgård.
Tirsdag 15. januar 2019
DØVE: Alle miljøfaglege råd som er gitt før utlysing av nye oljeblokker dei fem siste åra, er ignorerte. Det viser ein gjennomgang frå Naturvernforbundet.
Mandag 14. januar 2019
TO ONDER: Øystein Dørum i NHO mener videre oppløsnings­tendenser i EU vil være verre for norsk økonomi enn brexit.
Lørdag 12. januar 2019
ØKER MEST: – Vi snur ikke kappa etter vinden. Det er vinden som har snudd, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 11. januar 2019
FALL: For ti år siden var Finnmark landets mest fruktbare fylke. Nå føder kvinnene der nesten like få barn som i Oslo.
Torsdag 10. januar 2019
BARN: Verken flyktninger eller arbeidsinnvandrere løser utfordringene som følger av lave fødselstall, konkluderer to av Norges ledende forskere.
Onsdag 9. januar 2019
KONSEKVENS: Norge trenger tankfly til kampflyflåten. Det er en av få konsekvenser Libya-krigen har fått i Norge.
Tirsdag 8. januar 2019
FRI FLYT: I massesøksmålet mot helsegiganten Aleris blir reglane i EØS-avtalen om fri flyt av teneste og etableringsfridom sentrale.
Mandag 7. januar 2019
FATTIG OG RIK: Eliten i Norge er mindre opptatt av å redusere de økonomiske forskjellene nå enn ved årtusenskiftet, viser ny forskning. Samtidig har ulikheten økt.