Lørdag 3. september 2016
Alvorlig: – Blir det her som i en del andre land, med over 10 prosent arbeidsledighet og «kjøpers marked» for arbeidskraft, kan alt det vi setter pris på ved fedrelandet forsvinne som dugg for sola, sier bokaktuelle Ottar Brox.
Ny bok med forslag til hvordan Norge kan overleve som samfunn i møte med arbeidsledighetskrisa:
Vil tilbake til selvberging
Undersak

Brox’ forslag

1 Slipp arbeidsløse til i høsting av det norske folkets felles fiskeressurser. Enten med det de kunne stille med av båter og bruk, eller ved at for eksempel oppsagte olje- eller industriarbeidere fikk mannskvoter som de kunne bidra med som mannskap med andres kystfiskefartøyer.

2 Svært mange norske boliger er dårlig ved­likeholdt. Et praktisk tiltak, som svenskene visstnok prøver, kan være å gi alle hushold skattefradrag for oppussing og reparasjon av egen bolig.

3 Bygdesamfunnet har i hundrevis av år vært avhengig av yrkeskombinasjoner: jordbruk kombinert med sesongfiske, bygg og anlegg, håndverk, handel eller deltidsjobber i kommunen eller den lokale sparebanken. Slike ferdigheter kunne kombineres med for eksempel en halv mannskvote og/eller en deltidsjobb i skole eller omsorgsarbeid – og slik bli eksistensgrunnlag for en familie.

4 Borgerlønn ville gi alle en rett til et begrenset beløp hver måned som en ville klare å leve av selv om en ikke hadde andre inntekter og brukte tida til forfatterskap, matauk eller veldedig arbeid. I en brosjyre skrevet av Anja Askeland og Peter Normann Waage vises det til økonomer med Alfred Nobels minnepris som går inn for forskjellige former for borgerlønn. Men det sier seg selv at et slikt overføringssystem ikke kunne improviseres – og vi er jo heller ikke i en akutt situasjon som gjør det nødvendig – nå. Men det er minst like viktig å være forberedt på sysselsettingskrise som på andre nasjonale krisesituasjoner – som epidemier eller militær usikkerhet. Blir det her som i en del andre land, med over 10 prosent arbeidsløyse – og «kjøpers marked» for arbeidskraft, kan alt det vi setter pris på ved fedrelandet forsvinne som dugg for sola.

Kilde: Ottar Brox, «På vei mot et postindustrielt klassesamfunn?»

Norge har en unik historie å ta lærdom av når vi nærmer oss en sysselsettingskrise, mener Ottar Brox.

BOK

– Historien om industrialiseringen av Norge skiller seg fra sammenliknbare land ved at økningen i antall småbruk skjedde samtidig med økningen i industriarbeidsplasser, sier Ottar Brox.

Veteranen innen samfunnsforskning er aktuell med boka «På vei mot et postindustrielt klassesamfunn?».

I boka tar Brox opp et av de store spørsmålene i vår tid, den stigende arbeids­ledigheten, ved å peke tilbake på vår egen historie for likhet.

– Det at antall småbruk økte fra 93.000 i 1819 til nesten 350.000 i 1959 gjør Norge til et annerledesland i den økonomiske historien. At den pre­industrielle økonomien overlevde, gjorde økonomien mer robust i møte med nedgangstider, sier Brox.

Fakta

Ottar Brox:

• Norsk sosiolog og sivilagronom (f. 1932).

• Professor i sosiologi ved Universitetet i Tromsø 1972–1984. Forskningsleder ved Norsk institutt for by- og regionforskning 1984–1991 og 1992–2002, forskningssjef ved Alternativ Framtid-prosjektet 1991–1992.

• Stortingsrepresentant (SV) for Troms 1973–1977.

• Har gitt ut en rekke bøker, blant annet «Hva skjer i Nord-Norge?» (1966), «Politikk. Bidrag til populistisk argumentasjon» (1972), «Jeg er ikke rasist, men ...» (1991), «Norge mot tusenårsskiftet» (1994), «Dit vi ikke vil» (1995) og «Hva er samfunnsvitenskap?» (1999).Kilde: Store norske leksikon

Absorberer arbeidsledige

Brox bruker et eksempel fra Tromsø på starten av 1960-tallet.

– Da trevarefabrikken gikk konkurs, ble det ingen selvforsterkende økning i arbeidsledigheten, slik det etter teorien det skulle bli. De som mistet jobben, ble engasjert i bygningsarbeid og håndverkertjenester, mens pendlerne som hadde hatt disse jobbene, satte garn, hogg skiferheller eller restaurerte hus i sine lokalsamfunn.

Dette ville ikke vært mulig i mange andre land der industrialiseringen hadde ført til en massiv nedbygging av bygdesamfunnet, mener Brox.

Skrekkeksempelet USA

Venstresida har gjort det tydelig at kampen mot «Forskjells-Norge» blir en hovedsak fram mot stortingsvalget neste år.

– Vår historie viser, slik også nyere internasjonal forskning har vist, at det har større virkning å redusere forskjellene enn å satse på økt økonomisk vekst hvis man skal opprettholde et bærekraftig samfunn.

Brox sier det vil være helt avgjørende hvorvidt det norske samfunnet klarer å holde arbeidsledigheten under 5 prosent og ikke på opp mot 10 prosent slik vi ser i andre vestlige land.

– Her er det bare å se til USA. Arbeidsledigheten og fattigdommen øker mens kapitaleierne tjener mer enn noen gang. Lønnsnivået i industrien har ikke økt siden 1970-tallet, sier Brox.

Han er tydelig på hva vi har i vente dersom Norge følger etter USA også i denne trenden:

– Landet vil blir redusert fra et samfunn til et marked.

Sysselsettingskrise

Fattigdom blir et stadig større problem for ufaglærte i den industrialiserte verden.

Dette må vi for enhver pris unngå i Norge, mener Ottar Brox.

Men hvordan? Det er her parallellen til småbrukssamfunnet kommer inn.

– Økonomer spår en sterk sysselsettingskrise i nær framtid. Men flest mulig av dem som rammes av å miste lønnsarbeid, må få bedre muligheter til selv å skaffe seg det familien trenger for å leve noenlunde anstendig, selv om de ikke har en fast arbeids­giver, sier Brox.

Forfatteren mener at småbrukerfamilien har vært minst like viktig samfunnsbygger som kapitalistene og rederne i norsk historie.

Brox foreslår blant annet at arbeidsløse kan bidra i sesongfisket, borgerlønn og deltidsarbeid (se sidesak om tiltak).

– Klarer oss med mindre

Den tidligere sosiologiprofessoren er forberedt på å bli misforstått dithen at han ønsker seg tilbake til mellomkrigs­tida.

– Jeg mener selvfølgelig ikke at småbrukskulturen fra før krigen skal redde oss. Men folk må få anledning til å tilpasse seg slik at de ikke nødvendigvis må å ha en arbeidsgiver. Flest mulig må kunne skaffe seg sitt eget levebrød, sier Brox.

– Hvordan vil dette påvirke levestandarden til nordmenn?

– De aller fleste av oss trenger ikke høyere levestandard enn vi har nå. Mange kunne klare seg godt med litt mindre. Mye av det vi kjøper er bare et tegn på hvor vi hører til i klassesamfunnet uansett, sier Brox.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.