Torsdag 1. september 2016
BRUSSEL: Sivilsamfunnet i Europa har gjort TTIP-avtalen til en politisk uenighet i mange land. Samtidig har motstanden i USA gjort at begge presidentkandidatene har sagt nei til avtalen. FOTO: THIERRY CHARLIER, AFP/NTB scanpix
• Tøff motstand i Tyskland og Frankrike • USA håper på avtale i år
Mener spillet er over
Petter Slaatrem Titland
Arne Melchior
NÅDESTØT: Aktivister erklærer TTIP-avtalen død, men USA og EU nekter å gi opp forhandlingene.

Den kontroversielle frihandelsavtalen Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) mellom EU og USA er i hardt vær. Mandag hevdet den tyske økonomiministeren Siegmar Gabriel at forhandlingene har brutt sammen. Gabriel er også visekansler og leder det sosialdemokratiske partiet SPD. Dagen etter var EU klare på at det ikke er tilfelle, mens Frankrike krevde at forhandlingene stanses og la skylden på USA.

USA og EU nekter imidlertid å gi opp avtalen. EUs sjefforhandler, Cecilia Malmström, erkjente tirsdag at avtalen neppe blir ferdigstilt i år, og uttrykte et håp om at den er klar innen 20. januar neste år.

Fakta

TTIP-avtalen:

• Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en frihandelsavtale mellom EU og USA som det har blitt forhandlet om siden 2013.

• Har møtt massiv kritikk blant annet rettet mot at den kan gi selskaper rett til å saksøke stater for å innføre regulering og at forhandlingene har vært preget hemmelighold.

• Avtalen er vanskelig å selge i hele Europa på grunn av stor folkelig motstand, spesielt i Frankrike.

Massive protester

I land etter land har protestene mot avtalen vært massive, og særlig i Frankrike er det politisk kostbart å gå inn for en avtale.

– Det er politisk uenighet om avtalen takket være den folkelige motstanden i Europa. TTIP er som en zombie. Den fortsetter å gå selv om den er død, sier leder Petter Slaatrem Titland i Attac.

Han legger også til at uenigheten de siste dagene kan være et resultat av at EU ønsker å presse USA til å gå med på vilkår som gjør det lettere å selge inn avtalen i Europa og for å rette oppmerksomheten bort fra frihandelsavtalen Ceta mellom Canada og EU.

Utfordringen for forhandlingene videre er å overkomme uenigheten mellom USA og EU om hvor omfattende den skal være. Motstanden i EU gjør at europeiske regjeringer ikke kan gå med på de amerikanske kravene. Tirsdag kveld hevdet Obama-talsmann Josh Earnest at de ønsker at avtalen blir klar i år.

Vil gå for «TTIP light»

Frankrikes president Francois Hollande hevdet i mai at problemet med forhandlingene er USAs «urokkelighet» og at landet ikke er for «uregulert frihandel».

– Hvis USA ikke beveger seg mot Europa, så kan vi ikke enes om en «TTIP light», sa Hollande på tirsdag.

Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) forteller at de siste utspillene fra Tyskland og Frankrike må sees i sammenheng med den politiske debatten i de to landene.

– I Tyskland tilhører Gabriel en del av en koalisjon. Partiet hans er kritiske til TTIP, mens de andre koalisjonspartnerne er for. Det er et politisk utspill, sier han. Melchior forteller at uttalelsene fra Frankrike kan tyde på at de ønsker å endre EUs posisjon ved forhandlingsbordet.

– Dersom både Frankrike og Tyskland skulle ønske å stoppe forhandlingene, er det av stor betydning. Det som er viktig nå i sluttfasen, er om EU og USA vil opprettholde ambisjonsnivået for avtalen. Offisielt sier de at den er ambisiøs, sier Melchior.

Det som lenge var mest kontroversielt med TTIP, var spørsmålet om såkalte investor-stat tvisteløsninger, der kritikken rettet seg mot at selskaper kunne saksøke stater for å innføre reguleringer. Her har EU foreslått en ny løsning, som følge av kritikken.

– Motstanden mot TTIP har hatt betydning for forhandlingene, særlig med tanke på spørsmålet om investor-stat tvisteløsning, sier Melchior.

Han legger også til at debatten om helse- og miljøstandarder har redusert handlingsrommet i forhandlingene.

kristian.aaser@klassekampen.no

Torsdag 21. februar 2019
FUSJON: Det hvite hus samarbeider med produsenter som selger atomteknologi til Saudi-Arabia. – Det kan være et lovbrudd, hevder kontrollkomite.
Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.
Tirsdag 12. februar 2019
OFFENSIV: Den kurdisk-ledede militsen SDF møter hard motstand fra rundt 600 IS-soldater. Amerikansk militærtopp advarer om at «titusener» av IS-soldater er spredt i Irak og Syria.
Mandag 11. februar 2019
DRAGKAMP: Equinor driver som normalt i Venezuela, men følger situasjonen tett. Både opposisjonen og regjeringen vil nå ha kontroll over olja.