Torsdag 1. september 2016
BRUSSEL: Sivilsamfunnet i Europa har gjort TTIP-avtalen til en politisk uenighet i mange land. Samtidig har motstanden i USA gjort at begge presidentkandidatene har sagt nei til avtalen. FOTO: THIERRY CHARLIER, AFP/NTB scanpix
• Tøff motstand i Tyskland og Frankrike • USA håper på avtale i år
Mener spillet er over
Petter Slaatrem Titland
Arne Melchior
NÅDESTØT: Aktivister erklærer TTIP-avtalen død, men USA og EU nekter å gi opp forhandlingene.

Den kontroversielle frihandelsavtalen Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) mellom EU og USA er i hardt vær. Mandag hevdet den tyske økonomiministeren Siegmar Gabriel at forhandlingene har brutt sammen. Gabriel er også visekansler og leder det sosialdemokratiske partiet SPD. Dagen etter var EU klare på at det ikke er tilfelle, mens Frankrike krevde at forhandlingene stanses og la skylden på USA.

USA og EU nekter imidlertid å gi opp avtalen. EUs sjefforhandler, Cecilia Malmström, erkjente tirsdag at avtalen neppe blir ferdigstilt i år, og uttrykte et håp om at den er klar innen 20. januar neste år.

Fakta

TTIP-avtalen:

• Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en frihandelsavtale mellom EU og USA som det har blitt forhandlet om siden 2013.

• Har møtt massiv kritikk blant annet rettet mot at den kan gi selskaper rett til å saksøke stater for å innføre regulering og at forhandlingene har vært preget hemmelighold.

• Avtalen er vanskelig å selge i hele Europa på grunn av stor folkelig motstand, spesielt i Frankrike.

Massive protester

I land etter land har protestene mot avtalen vært massive, og særlig i Frankrike er det politisk kostbart å gå inn for en avtale.

– Det er politisk uenighet om avtalen takket være den folkelige motstanden i Europa. TTIP er som en zombie. Den fortsetter å gå selv om den er død, sier leder Petter Slaatrem Titland i Attac.

Han legger også til at uenigheten de siste dagene kan være et resultat av at EU ønsker å presse USA til å gå med på vilkår som gjør det lettere å selge inn avtalen i Europa og for å rette oppmerksomheten bort fra frihandelsavtalen Ceta mellom Canada og EU.

Utfordringen for forhandlingene videre er å overkomme uenigheten mellom USA og EU om hvor omfattende den skal være. Motstanden i EU gjør at europeiske regjeringer ikke kan gå med på de amerikanske kravene. Tirsdag kveld hevdet Obama-talsmann Josh Earnest at de ønsker at avtalen blir klar i år.

Vil gå for «TTIP light»

Frankrikes president Francois Hollande hevdet i mai at problemet med forhandlingene er USAs «urokkelighet» og at landet ikke er for «uregulert frihandel».

– Hvis USA ikke beveger seg mot Europa, så kan vi ikke enes om en «TTIP light», sa Hollande på tirsdag.

Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) forteller at de siste utspillene fra Tyskland og Frankrike må sees i sammenheng med den politiske debatten i de to landene.

– I Tyskland tilhører Gabriel en del av en koalisjon. Partiet hans er kritiske til TTIP, mens de andre koalisjonspartnerne er for. Det er et politisk utspill, sier han. Melchior forteller at uttalelsene fra Frankrike kan tyde på at de ønsker å endre EUs posisjon ved forhandlingsbordet.

– Dersom både Frankrike og Tyskland skulle ønske å stoppe forhandlingene, er det av stor betydning. Det som er viktig nå i sluttfasen, er om EU og USA vil opprettholde ambisjonsnivået for avtalen. Offisielt sier de at den er ambisiøs, sier Melchior.

Det som lenge var mest kontroversielt med TTIP, var spørsmålet om såkalte investor-stat tvisteløsninger, der kritikken rettet seg mot at selskaper kunne saksøke stater for å innføre reguleringer. Her har EU foreslått en ny løsning, som følge av kritikken.

– Motstanden mot TTIP har hatt betydning for forhandlingene, særlig med tanke på spørsmålet om investor-stat tvisteløsning, sier Melchior.

Han legger også til at debatten om helse- og miljøstandarder har redusert handlingsrommet i forhandlingene.

kristian.aaser@klassekampen.no

Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.