Onsdag 31. august 2016
Inspiserer troppene: Statsminister Erna Solberg på besøk under opptak ved Sessvollmoen leir 5. juli i år. Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix
Planlegger prisbombe etter 2020:
Utsetter regninga
PRISBOMBE: Grafen viser Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) beregning av kostnadene i langtidsplanen for Forsvaret år for år, og regjeringens opptrappingsplan slik den er formulert i fortrolige regjeringsnotater fra april i år. Langtidsplanen som ble lagt fram 17. juni viser en litt høyere ambisjon for 2020, fra 6,5 til 7,2 milliarder i økning, noe som gjør det mulig at regjeringens plan nå ligger noe høyere også årene før. Differansen mellom FFIs kostnadsberegning og regjeringens tall må for det meste dekkes inn av tilleggsbevilgningene for kampfly. Totalt er denne midlertidige ekstrabevilgningen på mellom 22 og 28 milliarder kroner, men utbetalingene år for år er gradert.
REGNING: Regjeringen har lovet et løft på 165 milliarder kroner for Forsvaret. Likevel viser interne regjeringsdokumenter at regjeringen ikke planlegger store økninger i budsjettet for 2017.

«Vi varsler et taktskifte og en historisk satsing på Forsvaret. Den største satsingen siden slutten på den kalde krigen», sa statsminister Erna Solberg da regjeringen la fram sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret 17. juni i år.

Flankert av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og fiskeriminister Per Sandberg (Frp) presenterte statsministeren dokumentet «Bærekraft og kampkraft», hvor regjeringen legger opp til at Forsvaret skal få en tilleggsbevilgning på 165 milliarder kroner fordelt over de neste 20 årene.

Men bærekraften og kampkraften skal i svært liten grad finansieres i denne regjeringsperioden. Det kommer fram i regjeringsnotater Klassekampen har lest fra de interne diskusjonene som ledet fram mot langtidsplanen.

Fakta

Langtidsplanen:

• Mandag avslørte Klassekampen at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ikke fikk pengene hun ønsket til Forsvaret. I hemmelige regjeringsnotater advarte hun om at resultatet kunne bli «et brudd med det som har vært norsk forsvarspolitikk siden vi gikk inn i Nato i 1949».

• Forslaget til langtidsplan for Forsvaret innebærer en økning i forsvarsbudsjettet på 165 milliarder kroner over 20 år. Søreide ønsket seg 206 milliarder kroner.

• Nå kommer det fram at i fortrolige regjeringsnotater at Solberg-regjeringen ikke planlegger «en betydelig initiell bevilgningsøkning i 2017».

• Samtidig viser kostnads­beregninger fra Forsvarets forskningsinstitutt at de virkelig store kostnadene kommer fra 2021 – i neste langtidsplanperiode.

Skyves til etter valget

R-notatene viser at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har jobbet ut ifra et klart mandat helt siden høsten 2015: Til tross for at Forsvaret trenger et betydelig økonomisk løft, skal ikke løftet komme før etter 2017.

Dermed slipper regjeringen å prioritere store bevilgningsøkninger til Forsvaret før stortingsvalget neste år.

I februar i år skrev forsvarsminister Søreide til de andre statsrådene i regjeringen:

«Regjeringen konkluderte 19. oktober 2015 blant annet med å legge anbefalt konseptuell løsning i det fagmilitære rådet til grunn i ny langtidsplan, at Forsvarets oppgaver ligger fast og at det skal skapes reell balanse mellom Forsvarets bevilgninger, struktur og oppgaver. Samtidig ble det konkludert med at det ikke skal planlegges for en betydelig initiell bevilgningsøkning i 2017.»

I dag står Søreide fast ved at langtidsplanen er «en historisk styrking av Forsvaret» og at det vil komme penger allerede i 2017. (Se intervju neste side).

Tikkende kostnadsbombe

De virkelig store pengene dukker først opp på budsjettene i neste langtidsperiode, fra 2021.

Klassekampen har lest en beregning Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har gjort av kostnadene som ligger til grunn for langtidsplanen. I beregningen kommer det fram at totalt 137,9 av de 165 milliardene regjeringen har lovet Forsvaret, skal betales i perioden 2021 til 2034.

Tallene er hentet fra det graderte dokumentet «Langsiktig kostnadsbilde for forsvarssektoren – Kostnadsberegning av endelig forslag til ny LTP». I går skrev Klassekampen og Dagbladet at dokumentet eksisterer, på tross av at forsvarsministeren har svart Venstre at «en rapport som det henvises til i spørsmålet, ikke foreligger».

Det graderte FFI-dokumentet viser hvordan kostnadene i langtidsplanen skal fordeles fra år til år.

Fra 2021 til 2024 ligger merbehovet på mellom 12 og 15 milliarder kroner, langt over de 7 milliardene regjeringen planlegger å heve budsjettet med i 2020.

Presses av investeringer

Den foreslåtte langtidsplanen har blitt kritisert for å utsette store og viktige avgjørelser. Dette rammer spesielt Hæren og Heimevernet, som får planlagte investeringer midlertidig stanset i påvente av en utredning av landmakten.

Samtidig som landmaktens skjebne forskyves, legger regjeringen opp til at flere milliardinvesteringer skal gjennomføres på 2020-tallet. Nye ubåter, nytt luftvern, samt kjøp av overvåkingsflyene P-8 Poseidon vil komme på toppen av det som allerede er Norgeshistoriens største offentlige anskaffelse: Kjøpet av 52 F-35 kampfly.

I regjeringsnotatet «Økonomiske forutsetninger» fra april i år, åpner forsvarsministeren for at disse investeringene vil presse forsvarsbudsjettene i enkeltår.

«Forventede utbetalinger tilhørende kommende materiellprosjekter, særlig nye ubåter og nye maritime patruljefly, vil også medføre behov for høyere bevilgninger i enkeltår, enn hva en mer lineær finansiell utviklingsbane vil kunne ivareta», skriver Søreide i notatet.

1,1 milliarder i 2017

Som Klassekampen omtalte mandag, ønsket forsvarsministeren opprinnelig et økonomisk løft på 206 milliarder kroner fordelt over de neste 20 årene. I løpet av våren blir det klart at regjeringen ikke stiller seg bak forsvarsministerens plan. I stedet legger regjeringen opp til en ramme på mellom 140 og 160 milliarder kroner – tett opp mot nivået den endelige planen ligger på.

I april skisserte derfor forsvarsministeren en opptrappingsplan for årene 2017 til 2020 som er i tråd med regjeringens økonomiske ramme.

«På kort sikt skal det legges til grunn en netto heving (i forhold til saldert budsjett for 2016) av budsjettnivået på 3–4 milliarder kroner i løpt av perioden 2017–2020, og det skal planlegges med en svakere opptrapping i 2017 og 2018 enn i 2019 og 2020», skrev Søreide i april.

I denne planen la regjeringen opp til å styrke forsvarsbudsjettet med 1,1 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2017 og ytterligere 1,4 milliarder kroner i 2018. 2018-budsjettet blir det siste budsjettet regjeringen Solberg legger fram i denne perioden.

I 2019 foreslår regjeringen en ytterligere økning på 1,6 milliarder kroner, mens 2020-budsjettet skal øke med 2,4 milliarder kroner.

«Dette gir en økonomisk nivåheving på 3,4 milliarder kroner i 2020 sammenholdt med saldert budsjett for 2016, fra 48,9 milliarder kroner til 52,3 milliarder kroner, og 6,5 milliarder kroner sammenholdt med referansebudsjettet», skriver forsvarsministeren.

Regjeringens endelige langtidsplan gir ingen liknende detaljert plan for hvordan bevilgningene skal økes år for år i perioden 2017 til 2020. Denne planen viser imidlertid til at saldert forsvarsbudsjett i 2020 skal nå 53 milliarder kroner, som tilsier en noe høyere opptrapping enn planen fra regjeringsnotatet i april.

siment@klassekampen.no

magnusl@klassekampen.no

Tirsdag 23. juli 2019
NYTT BLIKK: Jeger- og fiskerforbundet, Turistforeningen og Naturvern­forbundet krev ny handsaming av alle vindkraftkonse- sjonar der utbygginga ikkje er starta.
Mandag 22. juli 2019
NY DEBATT: Nei til EU varsler kamp mot EUs fjerde energipakke som de mener vil gi Acer enda mer makt. Miljøorganisasjon er positiv, mens Ap ikke har tatt stilling ennå.
Lørdag 20. juli 2019
VEKK: Truede sopp- og lavarter ofres for å gi plass til vindturbiner som skal stikke nesten en kvart kilometer opp i lufta i Finnskogen i Våler. – Dette er på en måte vårt Alta-Kautokeino-opprør, sier en av demonstrantene.
Fredag 19. juli 2019
KRAV: Frp mener innvandringsforskningen er «ensidig og politisert». Nå vil de stille krav om meningsmangfold i forskningen. – Farlig, svarer Ap.
Torsdag 18. juli 2019
TVANG: FpU ber regjeringen lovpålegge kommunene å konkurranseutsette sykehjem og hjemmetjenester. Forslaget slaktes av forsker.
Onsdag 17. juli 2019
UFORUTSIGBART: Bare en tredel helsefagarbeidere har full stilling. De yngste og de eldste jobber mest deltid. – Vi trenger flere folk på jobb, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.
Tirsdag 16. juli 2019
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.
Mandag 15. juli 2019
BYGGER UT: Siden 2000 har antall ­bygninger i strandsonen økt med 20 prosent. Kommunene klarer ikke ­forvalte det nasjonale ansvaret, mener Norsk Friluftsliv.
Lørdag 13. juli 2019
RETUR: Utlendingsnemnda konkluderte at kurdiske Jumaah Hameed ikke var i fare for forfølgelse. Kort tid etter returen til Irak, ble Hameed torturert, hevder han.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.