Mandag 29. august 2016
GIR OG TAR: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide legger opp til at Forsvaret og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (bak) skal få økt bevilgningene med 165 milliarder kroner de neste 20 årene. Men Forsvaret må også gjennomgå tøffe krav til effektivisering. 8Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Forsvarsministeren advarte regjeringen om svakere forsvar og et mindre selvstendig Norge:
Avsløres i hemmelige notater
Undersak

Søreide: Et historisk løft

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide står fast på at regjeringens foreslåtte langtidsplan er et «historisk løft for Forsvaret».

«Vår langtidsplan representerer et historisk løft for Forsvaret. Vi legger på mer penger enn noensinne, noe som er helt nødvendig for å sikre at vi har et forsvar med nødvendig kampkraft og økonomisk bærekraft. Etter 25 år med stadig nedbygging må vi nå prioritere Norges forsvarsevne», skriver ministeren i en e-post.

Klassekampen kontaktet forsvarsdepartementet søndag og ba om en kommentar på Søreides advarsler mot å gi mindre enn 206 milliarder kroner til Forsvaret. Vi ba også om en kommentar på hvorvidt hun nå kan stå inne for en langtidsplan med en ramme på 165 milliarder kroner.

Søreide avfeide dette som spekulasjoner.

«Påstander og spekulasjoner rundt langtidsplanen for Forsvaret er ikke noe nytt for denne langtidsplanen. Jeg har ikke kommentert spekulasjoner før og vil heller ikke gjøre det nå.»

Ministeren kommenterte også innsparings- og effektiviseringstiltakene Forsvaret nå skal gjennom. Hun viser til at disse er en viktig forutsetning for planen.

«Effektivisering for å omprioritere ressurser til høyere prioritert virksomhet har ligget som en forutsetning i alle langtidsplaner de siste 15 årene, og det gjør det selvsagt også i denne planen. Flere av innspillene vi har fått i denne prosessen, inkludert fra forsvarssjefen i hans fagmilitære råd, har pekt på at det er et betydelig effektiviseringspotensial».

I FARE: Her øver soldater fra Heimevernet under øvelse Bifrost i Nord-Troms. Nå frykter Heimevernet for konsekvensene når deres fremtidige rolle, struktur og kapasiteter skal vurderes som en del av den varslede utredningen av landmakten. FOTO: joakim furunes, Forsvarets mediearkiv
BRUDD: Regjeringsnotater viser at forsvarsministeren ikke fikk pengene hun ønsket til langtidsplanen for Forsvaret. I februar advarte hun om at resultatet kunne bli «et brudd med det som har vært norsk forsvarspolitikk siden vi gikk inn i Nato i 1949».

«Den økonomiske situasjonen er svært alvorlig, og enda verre enn vi la til grunn i opposisjon».

Slik beskriver forsvarsminister Ine Eriksen Søreide tilstanden i Forsvaret i et fortrolig regjeringsnotat fra februar i år. Klassekampen har lest notatet, som er en del av regjeringens interne arbeid med langtidsplanen for Forsvaret.

Under tittelen «Et strategisk veivalg for Norge» tegner forsvarsministeren opp et dystert bilde av dagens situasjon, og kommer med sin klare anbefaling: Forsvaret må rustes kraftig opp. Søreides plan får en prislapp på 206 milliarder kroner mer de neste 20 årene.

«[Dersom] det må legges til grunn en lavere forsvarsramme enn hva denne anbefalingen krever, tar regjeringen et strategisk veivalg. Det vil ikke lenger være mulig å beholde bredden i Forsvaret og det blir nødvendig å nedlegge hele kapasiteter», skriver hun i notatet.

Fakta

Forsvarets langtidsplan:

• 17. juni i år la regjeringen fram sitt forslag til Langtidsplan for Forsvaret.

• Forslaget innebærer en økning i forsvarsbudsjettet på 165 milliarder kroner over 20 år.

• I 2016 er det ordinære forsvarsbudsjettet på 42,5 milliarder. Med ekstrabevilgninger, spesielt til kampflyene, kommer totalbudsjettet på 48,9 milliarder i år.

• Regjeringen planlegger at det ordinære budsjettet skal økes til 49,7 milliarder i 2020, en økning på 7,2 milliarder kroner. Med tilleggsbevilgningene til F-35 og andre midlertidige bevilgninger blir totalen på 53 milliarder kroner i 2020.

• Dermed legger regjeringen opp til en økning på 8,25 milliarder kroner i gjennomsnitt de neste 20 årene.

Svekket forsvarsevne

I sterke ordelag advarer forsvarsministeren resten av regjeringskollegiet mot konsekvensene for landets sikkerhets- og utenrikspolitikk dersom forsvarsbudsjettet ikke økes dramatisk: Norge vil både bli mer sårbart – og mindre selvstendig – dersom regjeringen ikke finner rom til de 206 milliardene hun ber om.

«Den samlede forsvarsevnen vil svekkes fordi de militære kapasitetene virker gjensidig forsterkende i operasjoner. Alternativene vil gjøre Norge mer allianseavhengig, men samtidig begrense Norges mulighet til kollektivt forsvar og byrdefordeling i Nato. Videre vil Norges posisjon og troverdighet blant våre allierte bli redusert», skriver Søreide i februar.

Men forsvarsministeren får aldri pengene hun ber om. I løpet av våren taper hun budsjettkampen internt i regjeringen, og langtidsplanen ender opp med en anbefalt økning på 165 milliarder kroner de neste 20 årene.

I dag kaller Søreide den endelige langtidsplanen for «en historisk styrking» – til tross for at den økonomiske rammen nå er 41 milliarder kroner lavere enn hva hun selv mente var et minimum i februar.

Understreket alvoret

I februar skrev Søreide til regjeringskollegene at «jeg mener at et forsvar av Staten, samfunnet og befolkningen er en kjerneoppgave». Målet er å «stanse en relativ nedprioritering av Forsvaret gjennom en stadig lavere andel av verdiskapningen og samfunnets ressursbruk».

Konsekvensene for landet er svært alvorlige dersom forsvarsbudsjettene ikke blir kraftig oppjustert de neste årene, skriver hun. Ubåter, overvåkingsfly, helikoptre til spesialstyrkene og stridsvogner og artilleri til Hæren «vil være spesielt utsatt», dersom budsjettene ikke øker.

Den dramatiske situasjonen har flere årsaker: I Nato legger USA press på de europeiske medlemslandene om å øke forsvarsbudsjettene. I øst har Russland rustet jevnt opp de siste åtte årene, og skapte nytt alvor i Europa med annekteringen av Krim-halvøya for to år siden.

Samtidig er Forsvaret i en vanskelig skvis. Forsvarets andel av statsbudsjettet har blitt stadig mindre de siste tiårene. Nå skal flere av de dyreste og viktigste våpenplattformene skiftes ut. Kjøp av 28 nye jagerfly er allerede vedtatt av Stortinget, av totalt 52. Ubåtene må snart legge til kai for godt. USA vil at Norge bytter ut etterretningsflyet P-3 Orion med det nye og dyrere P-8 Poseidon. I Hæren må stridsvogner og artilleri oppgraderes. På toppen av det hele kommer investeringer i luftvern, både til Hæren, og til basene der de nye kampflyene skal stasjoneres.

Da hun skulle lage langtidsplanen for Forsvaret, hadde Ine Eriksen Søreide et problem: Dette regnestykket går ikke opp innenfor dagens budsjettrammer. Dersom regjeringen ikke legger mer penger på bordet, vil pengemangel presse fram dype kutt i utstyr og mannskap.

«Disse beslutningene må tas mens det fortsatt er mulig å gjøre reelle valg om fremtidig innretning», skriver forsvarsministeren. «I motsatt fall vil likviditetssituasjonen bli hoveddriveren for nye beslutninger, og videreutviklingen av den operative evnen vil ikke lenger kunne styres forsvarlig».

Brudd med norsk politikk

Som et vedlegg til anbefalingen på 206 milliarder kroner, la Ine Eriksen Søreide også fram to alternative forslag i et annet regjeringsnotat Klassekampen har lest. Også det er datert februar i år, og har tittelen «Anbefaling om Forsvarets operative struktur». Her presenterer forsvarsministeren to svært ulike, men billigere alternativer.

Det ene er «prioritering av landterritorielt forsvar», med færre kampfly og ingen nye ubåter. Det andre er prioritering av såkalte «strategiske kapasiteter», det vil si F-35 kampfly, ubåter og spesialstyrker.

Ulempen med det første alternativet er at ubåtene må ut. Ulempen med det andre alternativet er at den «mekaniserte brigaden opphører», noe som med forsvarsministerens egne ord vil øke «risikoen i det øvre krisespekteret i tilfelle en landmilitær invasjon».

Forsvarsministeren advarer regjeringen mot begge disse alternativene, og skriver at «begge opsjonene skiller seg fra min anbefaling ved at bredden i kapasiteter reduseres. Dette vil være et brudd med det som har vært norsk forsvarspolitikk siden vi gikk inn i Nato i 1949, og vil skape hull eller åpenbare svakheter en motstander kan utnytte».

Da regjeringen la fram langtidsplanen for Forsvaret i midten av juni, var retningsvalget likevel tydelig: Regjeringen prioriterer de såkalte strategiske kapasitetene. Det vil si et fullt kampflykjøp, fire ubåter, helikoptre til spesialstyrkene og nye etterretningsfly. Investeringer i Hæren og Heimevernet er derimot satt på vent, og landmakten skal utredes.

«Dersom langtidsplanen skulle bli startpunktet for en så stor omlegging av Hæren», skriver Søreide, så «vil det være nødvendig med konseptuelle utredninger for å utvikle landmakten i en lettere og mer mobil retning».

Det vil i så fall bety at Hæren og Heimevernet slankes, og at brigaden i Nord-Norge mister stridsvogner og artilleri.

I regjeringsnotatene fra februar i år trekker forsvarsministeren selv fram at kutt i Hæren og Heimevernet kan føre til flere Nato-soldater på norsk jord. «Norges landmilitære kompetanse må i større grad utvikles i samarbeid med allierte», heter det i konklusjonen.

Avviser kritikken

Den siste tida har interessegrupper rundt Hæren, Heimevernet og ikke minst Kyst­jegerkommandoen kommet med skarp kritikk av langtidsplanen.

I tillegg har regjeringen blitt kritisert for at planen gjør Norge mer avhengig av støtte fra Nato-allierte, på et tidspunkt der militæralliansen har store problemer med å stå samlet.

Forsvarsdepartementet har gjentatte ganger avvist denne kritikken i offentligheten.

I februar skrev forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i interne, fortrolige regjeringsnotater at Norge vil bli mer avhengig av Nato, dersom Forsvaret ikke får 206 milliarder mer de neste 20 årene. Nå hevder hun at langtidsplanen hun har lagt fram ikke endrer norsk forsvarspolitikk, på tross av at hun fikk 41 milliarder mindre enn det hun ba om.

Så sent som 10. august skrev statssekretær i Forsvarsdepartementet Øystein Bø innlegget «Forsvarsdebatt på villspor» i Dagbladet. Innlegget var et svar til Dagbladets kommentator John Olav Egeland, som har kritisert langtidsplanen for nettopp å gjøre Norge mer avhengig av den nordatlantiske militæralliansen.

I et innlegg til Dagbladet hevder Øystein Bø at «Norge er ikke i ferd med å bli ’mer avhengige av Nato’».

«Vi opprettholder den innretningen forsvaret av Norge er bygd på», skriver han.

Statssekretæren avslutter slik: «Dette har vært bærebjelkene i norsk sikkerhetspolitikk siden 1949 og videreføres i langtidsplanen»

magnusl@klassekampen.no

siment@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 29. august 2016 kl. 09.12
Mandag 21. januar 2019
NY VEG: Regjeringa ventar på Statens vegvesen si eiga vurdering av kva oppgåver private kan få. – Me har ei oppleving om at Vegvesenet blir riven i bitar, seier tillitsvald Alf Edvard Masternes.
Lørdag 19. januar 2019
BYENS MANN: Eliten er ikke vegetarianere som sykler til jobb i Oslo, men rikinger som påvirker regjeringen, sier SV-leder Audun Lysbakken i sitt svar til Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 18. januar 2019
NEDTUR: Bare 4 prosent av de ansatte i politiet mener de er mer tilgjengelige for folk nå enn før nær­politireformen.
Torsdag 17. januar 2019
FÅ FØDSLER: Barn av innvandrere har lavere fruktbarhet enn øvrig befolkning, viser ferske tall. Norsk­pakistanske Umar Ashraf opplever ikke barnepress.
Onsdag 16. januar 2019
UNNGÅR: Høyesterett viser politisk motvilje mot å behandle Svalbard-trakten, mener forsvarer Hallvard Østgård.
Tirsdag 15. januar 2019
DØVE: Alle miljøfaglege råd som er gitt før utlysing av nye oljeblokker dei fem siste åra, er ignorerte. Det viser ein gjennomgang frå Naturvernforbundet.
Mandag 14. januar 2019
TO ONDER: Øystein Dørum i NHO mener videre oppløsnings­tendenser i EU vil være verre for norsk økonomi enn brexit.
Lørdag 12. januar 2019
ØKER MEST: – Vi snur ikke kappa etter vinden. Det er vinden som har snudd, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 11. januar 2019
FALL: For ti år siden var Finnmark landets mest fruktbare fylke. Nå føder kvinnene der nesten like få barn som i Oslo.
Torsdag 10. januar 2019
BARN: Verken flyktninger eller arbeidsinnvandrere løser utfordringene som følger av lave fødselstall, konkluderer to av Norges ledende forskere.