Mandag 15. august 2016
Se til Tyskland: LO-leder Gerd Kristiansen vil ha statlige «faghøyskoler», etter modell far Tyskland hvor yrkesfag har høyere status enn i Norge. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
LO-lederen er kritisk til varierende kvalitet ved landets praktiske fagskoler:
Vil styrke yrkesfagene
LØFT: LO-leder Gerd Kristiansen er lei lav status for yrkesfagene og mener en ny type statlige «faghøyskoler» kan være løsningen.

yrkesfag

På tross av SSBs anslag om at vi innen 2030 trenger 100.000 nye fagarbeidere, synker søkertallene til yrkesfag på videregående skole, og frafallet er stort.

I forrige uke kunne Klassekampen fortelle om hvordan elever fra ungdomsskolen siles av rådgiverne. Elever med gode karakterer får beskjed om at de er for smarte for yrkesfag og bør velge studiespesialiserende, mens elevene med lave snitt sendes til yrkesfag.

Nå reagerer LO-leder Gerd Kristiansen:

– Rådgivningen er definitivt for dårlig. Ofte består den av folk som har vært innenfor skolesystemet hele sitt liv, sier Kristiansen.

Denne uka presenterer hun forslagene på Arendalsuka og vil jobbe frem mot regjeringens melding om fagskolene som kommer i høst.

Fakta

Ny «faghøyskole»:

• Fagskoleutdanninger er korte, yrkesrettede utdanninger som varer fra et halvt til to år, og som bygger videre på yrkesfag fra videregående skole.

• Det er i dag 35 offentlige fagskoler, som styres av fylkeskommunene.

• Disse har 16.000 elever, mens det er 250.000 studenter i universitets- og høyskolesektoren.

• LO vil gi staten ansvar for å styre skolene, som skal kalles «faghøyskoler».

Vil sluse flere inn

Kristiansen mener det er på tide at yrkeslærere og folk fra fagbevegelsen inntar rådgivningstjenesten på ungdomsskolene.

– De må komme tettere på arbeidslivet.

Hun mener det er synd at yrkesfagene går glipp av de smarteste hodene. LO-lederen tror noe av grunnen er at mange ikke vet om utdanningsmulighetene etter fullført yrkesfag på videregående. En av veiene videre er fagskoler. Der utdannes det hvert år rundt 5000 kandidater, mens universitets- og høyskolesektoren tar unna 45.000.

Kristiansen vil sluse flere inn på fagskolene for å ta praktiske profesjonsrettede utdanninger. I den andre enden står næringslivet med åpne armer: I årets kompetansebarometer sa over halvparten av NHOs medlemsbedrifter at de vil ha behov for å rekruttere personale med fagskoleutdanning de neste fem årene. Behovet er størst innenfor bygg og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.

– Om fagskolene styrkes til en «høyere» yrkesfaglig utdanning, kan det føre til at elevene velger yrkesfag, når de ser at de har karrieremuligheter, sier Kristiansen.

Vil ha statlig «faghøyskole»

I dag er fagskolene underlagt fylkeskommunene. LO-lederen vil gi staten ansvaret for både fagskoleloven og finansieringen.

– Fagskoleloven spenner i dag så vidt at man kan lage fagskoler av hva som helst, fra skipper til negledesign, og kvaliteten er svært varierende. Her må vi ha en opprydding, sier Kristiansen.

Hun tar til orde for å se til Tyskland. Der har yrkesfag en mye høyere status med egne praktiske utdanningsløp helt opp til doktorgrad. Hun ønsker seg et lignende system i Norge, hvor elevene lett skal kunne veksle mellom fagskole og universitet- og høyskole.

– De skal fylle tomrommet som akademiseringen av dagens høyskoler har etterlatt seg, sier Kristiansen.

– Er det ikke et paradoks å heve yrkesfagenes status med mer utdanning?

– Nei. Dette blir ikke en akademisering. Faghøyskolene skal være tett koblet sammen med arbeidslivets behov og hva eleven faktisk skal gjøre når han eller hun kommer ut i jobb, sier Kristiansen, som håper skolene vil være en viktig brikke i den omstillingen norsk arbeidsliv skal inn i de neste årene.

LO-lederen mener det er på tide å satse på yrkesfag, både på videregående og etterpå.

– Det er alltid billigere å kjøre skolestueundervisning enn praktisk undervisning. Men dersom ikke nasjonen Norge velger å satse på dette vil vi aldri klare å opprettholde den kvaliteten og produktiviteten vi har i norsk arbeidsliv i dag. Dette må bare finansieres, sier Kristiansen.

fridag@klassekampen.no

Tirsdag 23. juli 2019
NYTT BLIKK: Jeger- og fiskerforbundet, Turistforeningen og Naturvern­forbundet krev ny handsaming av alle vindkraftkonse- sjonar der utbygginga ikkje er starta.
Mandag 22. juli 2019
NY DEBATT: Nei til EU varsler kamp mot EUs fjerde energipakke som de mener vil gi Acer enda mer makt. Miljøorganisasjon er positiv, mens Ap ikke har tatt stilling ennå.
Lørdag 20. juli 2019
VEKK: Truede sopp- og lavarter ofres for å gi plass til vindturbiner som skal stikke nesten en kvart kilometer opp i lufta i Finnskogen i Våler. – Dette er på en måte vårt Alta-Kautokeino-opprør, sier en av demonstrantene.
Fredag 19. juli 2019
KRAV: Frp mener innvandringsforskningen er «ensidig og politisert». Nå vil de stille krav om meningsmangfold i forskningen. – Farlig, svarer Ap.
Torsdag 18. juli 2019
TVANG: FpU ber regjeringen lovpålegge kommunene å konkurranseutsette sykehjem og hjemmetjenester. Forslaget slaktes av forsker.
Onsdag 17. juli 2019
UFORUTSIGBART: Bare en tredel helsefagarbeidere har full stilling. De yngste og de eldste jobber mest deltid. – Vi trenger flere folk på jobb, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.
Tirsdag 16. juli 2019
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.
Mandag 15. juli 2019
BYGGER UT: Siden 2000 har antall ­bygninger i strandsonen økt med 20 prosent. Kommunene klarer ikke ­forvalte det nasjonale ansvaret, mener Norsk Friluftsliv.
Lørdag 13. juli 2019
RETUR: Utlendingsnemnda konkluderte at kurdiske Jumaah Hameed ikke var i fare for forfølgelse. Kort tid etter returen til Irak, ble Hameed torturert, hevder han.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.