Onsdag 3. august 2016
REAKSJONER: München-skytingen 22. juli ble fulgt tett av mediene mens dramaet utspilte seg, og her hjemme sendte NRK mer eller mindre uavbrutt i et halvt døgn. Flere franske medier besluttet i forrige å slutte å publisere bilder av terrorister. Foto: Michael Dalder, Reuters/NTB Scanpix
• Danmarks Radio vil tone ned terrordekning • Medieviter mener norsk presse bør følge etter
Refser terrordekning
Undersak

Terrorforsker avviser bildeforbud

Thomas Hegghammer, forsker på voldelig islamisme ved Forsvarets forskningsinstitutt, har tidligere gått ut i Klassekampen og pekt på at terror får uproporsjonalt mye oppmerksomhet i pressen. Men han går imot bildeforbudet som flere franske medier og DR Nyheder nå opererer med.

– Jeg kan se flere mulige negative konsekvenser av å holde tilbake slik informasjon, ikke minst en mindre informert offentlig debatt, dårligere forskning og i verste fall flere konspirasjonsteorier, sier Hegghammer og legger til:

– Jeg tror ikke denne typen selvsensur hjelper. Naturligvis bør ikke mediene glorifisere gjerningspersonene, men det finnes ikke empirisk grunnlag for å si at publisering av bilder og navn fører til mer terror.

Ulrik Haagerup i DR Nyheter forsvarer likevel avgjørelsen om å slutte å publisere terroristbilder.

– Jeg tror heller ikke det finnes empiriske bevis, men vi kan ikke vente på forskningsrapporter hver gang vi tar redaksjonelle valg. Jeg er ikke så naiv at jeg tror dette er en mirakelkur som vil stoppe terror, men vi må ta en beslutning ut fra hva vi tror er riktig.

Jostein Gripsrud
Ulrik Haagerup
Medieprofessor Jostein Gripsrud mener norske medier bør gjøre som Danmarks Radio og begrense livedekningen av terroraksjoner. Det kan bli for mye tomsnakk, mener Gripsrud.

Medier

Etter at flere franske medier i forrige uke kunngjorde at de vil slutte å vise bilder av terrorister for å unngå glorifisering, har debatten gått både i Frankrike og Norge. I Danmark har nyhetsavdelingen i Danmarks Radio (DR) bestemt seg for å slutte med terroristbilder. Den lisensfinansierte allmennkringkasteren varsler også mer varsomhet i livedekningen av terrorhandlinger.

Men i Norge har NRK og de andre store mediehusene foreløpig stilt seg avvisende til å gjennomføre liknende tiltak som i Frankrike og i Danmark. Medieprofessor Jostein Gripsrud ved Universitetet i Bergen oppfordrer norske medier til å være mer åpne for endringer. Å ikke vise bilder av terrorister mener Gripsrud er et villspor i debatten, men omfanget av dekningen bør også norske medier vurdere.

– Det er beklagelig at dette tilsynelatende ikke er en diskusjon i norsk presse. Hvor mange timer ekstrasendinger med tomsnakk i studio skal man bruke på disse begivenhetene? Hvor mange helsider skal man rydde, spør han.

Fakta

Nyhetsdekning av terror:

• Flere franske mediehus, som storavisen Le Monde og tv-kanalen BMFTV, kunngjorde i forrige uke at de ikke vil publisere bilder av terrorister.

• Frykten er at bilder kan bidra til å glorifisere gjerningsmennene eller inspirere andre.

• Danmarks Radio vil følge samme praksis og i hovedsak unngå å vise terroristbilder.

NRK forsvarer dekningen

Gripsrud peker på at mange svært alvorlige hendelser med tragiske dødsfall ikke får på langt nær tilsvarende plass i media som sommerens angrep i Europa har fått.

– Det er klart mediene må informere, men det er enormt viktig å ta diskusjonen om omfanget. Forskning har siden 1980-tallet vist hvordan medieoppslag inspirerer noen få andre til å utføre liknende handlinger. Redaksjoner bør diskutere hvordan man kan legge litt bånd på de instinktene media agerer på, sier professoren.

Etter masseskytingen på et kjøpesenter i München 22. juli, hadde NRK en mer eller mindre uavbrutt livesending fra tidlig fredag kveld til lørdag formiddag på vekselsvis NRK1 og NRK2.

Nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord i NRK Nyheter mener det er helt legitimt at det stilles spørsmål om pressen overdekker enkelte tema.

– Men i dette tilfellet er det snakk om en så alvorlig hendelse at den opplagt krever omfattende dekning i realtid, sier Beverfjord.

– Slike hendelser utløser et massivt informasjonsbehov, og ofte får mediene kritikk dersom de er for sent ute eller rapporterer for lite direkte. Det er viktigere enn noen gang at pressen gjør denne jobben i en tid der rykter og spekulasjoner spres i rekordfart på sosiale medier, legger hun til.

Redskaper for terror

Redaktør i DR Nyheder, Ulrik Haagerup, mener vi har sett eksempler på hvordan terroren har endret karakter den siste tida, og at mediene må forholde seg til denne utviklingen.

– Vi har sett en rekke massedrap begått av enslige sympatisører, hvor taktikken er at det ene angrepet skal motivere det neste. Mediene risikerer å bli billige redskaper for terrorister, sier Haagerup.

Han mener nyhetsdekningen av terrorangrep bærer preg av rutine.

– I kjølvannet av disse hendelsene går både etterretningstjenester og politi gjennom rutiner og vurderer om det de gjør er tilstrekkelig. Det bør mediene også gjøre. Vi er nødt til å vurdere våre egne rutiner av terrordekningen og spørre: Er det denne måten vi skal agere hver eneste gang?

Norsk presse sier nei

Ulrik Haagerup mener alle medier bør vurdere relevansen av massiv og kontinuerlige live-oppdateringer, selv om kravet om informasjon mens hendelsene pågår, er påtrengende.

– Vi så at flere nyhetskanaler etter angrepet i München sendte live i enormt lang tid uten å ha nye opplysninger. Da endte man opp med å gjette seg fram til forklaringer. Man skal jo fylle sendetideamed noe, sier Haagerup.

Men norsk presse står milevis fra DR Nyheder i denne debatten, viser reaksjoner fra NRK, VG, Aftenposten og Dagbladet.

Både norske redaktører og Norsk Presseforbund har pekt på at informasjonsbehovet til borgerne bør gå først, og at pressen ikke bør drive med selvsensur.

– At dette er selvsensur er vrøvl. Dette er redigering, på samme måte som all journalistikk er redigering av virkeligheten ut ifra noen verdier og prinsipper, sier Haagerup.

Han viser til at pressen allerede legger bånd på seg, for eksempel når man unnlater å informere fra gisselsituasjoner, ikke viser videoer av terrorofre som IS bruker i propaganda, dropper å trykke karikaturtegninger. Eller som da deler av norsk presse var varsomme med å videreformidle Anders Behring Breiviks såkalte manifest.

– Hender det vi overdriver og sender live for lenge? Er det en risiko for at vi sender noe veldig voldsomt og dramatisk vi ikke kan styre, spør Haagerup.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 25. juni 2019
Dagbladet fjerner sin faste kulturspalte fra papiravisa. – Det er mulig tv og podkast kommuniserer dette stoffet bedre enn tekst, sier sjef­redaktør Alexandra Beverfjord.
Mandag 24. juni 2019
Norsk Presseforbund frykter at dokumentarserier som «Helene sjekker inn» blir tilnærmet umulig å lage dersom Helsedepartementets forslag til ny veileder for filming på sykehus blir vedtatt.
Lørdag 22. juni 2019
Det er ikke Nasjonalmuseets oppgave å bygge opp en privat kunstsamling, sier Aros-direktør Erling Høyersten. Han kaller avtalen med Fredriksen-søstrene «betenkelig».
Fredag 21. juni 2019
Mens nyhetsreportere var opptatt av selve hendelses­forløpet, ga kulturjournalistikken et mer fortolkende og nyansert perspektiv på Paris-terroren i 2015, viser svensk rapport.
Torsdag 20. juni 2019
NFFO-leder Arne Vestbø mener det er greit at forfattere forhandler fram høyere royalty på egne vegne. – Selvskudd fra foreningen, hevder sakprosaforfatter.
Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.