Tirsdag 2. august 2016
Møter Brende i dag: Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening og Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund får med seg William Nygaard i Norsk Pen og Høgskole-rektor Curt Rice når de i dag diskuterer ytringsfriheten i Tyrkia med utenriksminister Børge Brende.
• Tyrkias president Erdogan stengte 131 medier sist uke • Norske presse- og ytringsorganisasjoner reagerer
Bekymret for strupetak
Norske ytringsorganisasjoner møter i dag Børge Brende. Målet er å få ham til å presse Tyrkias president til å stoppe sin struping av ytringsfriheten.

Ytrings­frihet

– Erdogan knebler alle opposisjonelle røster under dekke av å hindre statskupp. Det er dypt bekymringsfullt, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Sammen med Norsk Pen, Høgskolen i Oslo og Akershus og Norges presseforbund, møter Jensen i dag utenriksminister Børge Brende for å diskutere situasjonen i Tyrkia etter kuppforsøket mot president Recep Tayyip Erdogan 15. juli.

Tyrkiske myndigheter stengte sist uke i alt 131 medier, både lokale og nasjonale. Blant dem er 45 aviser og 16 tv-kanaler.

– En demokratisk rettsstat kjennetegnes av at de som sitter ved makten jobber for å sikre gode forhold for opposisjon og kritikere. I Tyrkia skjer det diametralt motsatte, sier Jensen.

Fakta

Kuppforsøkets følger:

• Etter at deler av de væpnede styrkene forsøkte å styrte president Recep Tayyip Erdogan i midten av juli, har presidenten tatt et kraftig oppgjør med de deler av det tyrkiske samfunnet han mener står i ledtog med kuppmakerne.

• Uka etter kuppforsøket utstedte Erdogan en ordre om å stenge til sammen 2341 statlige institusjoner, blant annet skoler, helseinstitusjoner, fagforeninger og veldedige organisasjoner.

• Tyrkiske myndigheter besluttet sist uke å stenge i alt 131 medier, både lokale og nasjonale. Blant dem er 45 aviser og 16 tv-kanaler. Avgjørelsen omfatter også 23 radiostasjoner, tre nyhets­byråer, 15 blader og tidsskrifter og 29 utgivere.

Krever tilgang til rettssaker

Arne Jensen mener den norske regjeringen må bruke sine kontakter til å snu den negative trenden i Tyrkia.

– Norge bør forsøke å påvirke både bilateralt og gjennom sin tilknytning til internasjonale organisasjoner.

– Erdogan har tidligere fnyst av amerikanernes tilbud om å granske kuppforsøket. Hvordan skal norske myndigheter kunne utrette noe?

– Det er klart vi må ha realistiske forventninger når det gjelder tyrkernes imøtekommenhet. Men vi bør i det minste kreve at internasjonale observatører skal få tilgang til rettssakene og prosessene mot de arresterte så man kan undersøke om de føres etter rettsstatens prinsipper, sier Jensen.

Nygaard reagerer

Allerede uka etter kuppforsøket gikk Pen-leder William Nygaard ut i Klassekampen og advarte mot hvordan det tyrkiske regimet ville reagere på kuppforsøket.

– Regimet har for vane å arrestere og straffeforfølge redaktører og journalister, blant annet for fornærmelser mot presidenten. Det er grunn til angst for at medienes virke og ytringsfrihet nå vil strammes inn ytterligere, sa Nygaard til Klassekampen 19. juli.

24. juli skrev Amnesty International i en pressemelding at organisasjonen hadde «samlet troverdige bevis på at arresterte i Tyrkia blitt mishandlet, torturert og voldtatt i offisielle og uoffisielle sikringsanstalter i landet».

De siste ukenes utvikling har vist at den tidligere forlagssjefen i Aschehoug var berettiget i sine bekymringer.

– Utviklingen går i feil retning. Vi kan alle frykte at det er nå det egentlige kuppet pågår, sier Nygaard.

Krever handling fra Brende

Pen-lederen mener at Erdogan nå ser sitt snitt til å kvitte seg med opposisjonelle stemmer.

– Han går langt utover det det er dekning for i unntakstilstanden til å foreta utrenskninger. Vi kan faktisk dokumentere at han fjerner og arresterer journalister og redaktører som verken har noe med kuppet eller Gülen-bevegelsen å gjøre, sier Nygaard med henvising til Fethullah Gülen, den muslimske predikanten som Erdogan beskylder for å være hjernen bak kuppforsøket.

Anslaget mot mediene omfattet også 23 radiostasjoner, tre nyhetsbyråer, 15 blader og tidsskrifter og 29 utgivere, ifølge tyrkiske myndigheter.

William Nygaard mener nå det er på tide med konkret handling fra norske myndigheter.

– Så langt har regjeringen operert på det alminnelige, politiske planet med prinsipielle uttalelser. Målet med møtet med utenriksministeren er at vi gjennom god dialog skal kunne få til noe mer.

– Hva vil dere foreslå?

– Jeg ønsker ikke å gå spesifikt inn på det nå. Det kommer eventuelt i etterkant av møtet, sier Nygaard.

Rektor ut mot Erdogan

Det er ikke bare mediene som opplever innstramming etter kuppforsøket. Også den akademiske friheten er under press.

Uka etter kuppforsøket ble fire rektorer, 1577 dekaner og 15.200 ansatte i utdanningssektoren fjernet fra sine stillinger ved tyrkiske universiteter.

Derfor er rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus blant dem som møter Børge Brende i dag.

– De massive oppsigelsene i tyrkisk akademia er et urovekkende signal og vitner om at den akademiske friheten er under sterkt press i Tyrkia. Vi som leder universiteter og høgskoler i Norge, er svært bekymret for forholdene våre tyrkiske kollegaer jobber under, sier Rice.

Han mener norske myndigheter bør være klare på at Erdogans utrenskninger er uakseptable.

– Tyrkia har skrevet under på Bologna-avtalen, som understreker viktigheten av akademisk frihet. Norske myndigheter må ta opp dette med tyrkiske myndigheter, dele våre bekymringer og tilby samarbeid for å beskytte akademikere i Tyrkia.

Rektor Rice trekker fram akademia som en viktig premiss for et demokrati.

– Akademisk frihet er ikke bare en mulighet for professorer til å skape bråk og utfordre. Den er en forutsetning for videreutvikling av et samfunn, og uten denne friheten kan utviklingen fort gå galt. Jeg møter Børge Brende på vegne av våre tyrkiske kollegaer, men også på vegne av det internasjonale forskersamfunnet. Jeg håper han lytter til våre bekymringer, og at vi kan ruste ham med kunnskap og argumenter til hans arbeid, sier Rice.

UD: Vi er bekymret

Utenriksminister Børge Brende hadde ikke anledning å kommentere situasjonen i Tyrkia i forkant av dagens møte med ytringsorganisasjonene.

Brendes statssekretær Tore Hattrem skriver imidlertid til Klassekampen at «Tyrkiske myndigheter har ansvaret for ytringsfrihetens kår i Tyrkia. Tyrkia er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner som har satt og vokter normer for blant annet ytringsfriheten (...) Vi forventer at Tyrkia lever opp til sine internasjonale forpliktelser.»

Hattrem skriver videre:

«Jeg er bekymret for de omfattende tiltakene overfor offentlig ansatte og media. Det er viktig at rettssikkerheten for den enkelte ivaretas når Tyrkia har sitt oppgjør etter kuppforsøket. Engasjement fra norske presseorganisasjoner er en viktig del av den samlede oppmerksomheten Tyrkia får (...)»

morten.smedsrud@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.