Mandag 1. august 2016
Kvinneforkjemper: Sisterhood er navnet på Deeyah Kahns nye digitale tidsskrift. I løpet av få måneder har de fått 70 bidragsytere fra 23 land. Alle er kvinner med muslimsk bakgrunn. foto: Anniken C. Mohr
En ny generasjon kvinner med muslimsk bakgrunn står opp mot offerrollen og protesterer mot at andre skal tale deres sak:
Vil ha egen definisjonsmakt
Å løfte fram ulike stemmer og vise mangfoldet blant kvinner med muslimsk bakgrunn, er formålet til Deeyah Kahns nye digitale tidsskrift.

Medier

Tvangsgiftet. Drept på grunn av familiens ære. Undertrykt. Ordene er typiske når muslimske kvinner omtales i media. De tilhører en gruppe som det ofte blir snakket og skrevet om, men i mindre grad med.

– Kvinner med muslimsk bakgrunn blir ofte framstilt som ofre, hjelpeløse mennesker som trenger andre til å snakke for dem. Eller så er de jihad-bruder, eller mødre av ekstreme islamister, sier Deeyah Khan.

Den norsk-pakistanske prisvinnende filmskaperen er grunnleggeren av det nye digitale tidsskriftet Sisterhood, der alle bidragene er produsert av kvinner med muslimsk bakgrunn.

– Jeg ønsket også å skape større forståelse for hva det vil si å være kvinne med muslimsk bakgrunn og å vise fram det mangfoldet som faktisk eksisterer blant disse kvinnene, forklarer Khan.

Så langt har prosjektet gått veldig bra. På to måneder har sister-hood.com fått 70 skribenter fra 23 land. Temaene dreier seg om alt fra hvordan det er å være syklist kombinert med å bruke hijab, til refleksjoner rundt terroristers mentale helse. For litt siden ble det også kjent at superstjernene Beyoncé og Salma Hayek ønsker å samarbeide og dele innhold fra Sisterhood gjennom sin organisasjon Chime for change, som har som mål å fremme utdanning og helse for kvinner verden over.

Fakta

Deeyah Khan:

• Norsk-pakistansk filmregissør, menneskerettsaktivist, plateprodusent og sanger.

• Etablerte seg som artisten Deepika i Norge, men måtte flykte til London på 90-tallet etter langvarig hets fra det muslimske miljøet i Oslo.

• Dokumentarfilmen «Banaz. A love story» vant Emmy for beste internasjonale dokumentarfilm i 2013.

• Hennes nyeste film «Jihad» ble nylig nominert til en prestisjetung, britisk dokumentarfilm-pris: Grierson.

• Khan stiftet Sister-hood.com i 2016, et digitalt tidsskrift skrevet av kvinner med muslimsk bakgrunn.

Flere stemmer

Flere norske kvinner er bidragsytere, og tidsskriftet har også en norsk redaktør, Afak Afgun. Hun sier hun ser en positiv utvikling der flere muslimske kvinner ønsker å delta i samfunnsdebatten.

– Flere og flere stemmer kommer til, og jeg tror det er viktig for andre kvinner med muslimsk bakgrunn å se at det er andre der ute som likner på en selv, sier Afgun.

I vår ble debatten i Norge blant annet preget av «de skamløse» arabiske jentene Nancy Herz, Sofia Srour og Amina Bile som skrev innlegg om æreskulturen i islam, og at de ikke ville la religionen definere dem som individer. De er sammen nominert til Skamløsprisen utdelt av Sex og Samfunn, en pris som skal løfte fram enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som har oppmuntret til mot og åpenhet om skam­belagte områder innenfor seksualitet.

– Jeg ser veldig opp til dem. De er utrolig modige til å være så unge, og har ikke den samme frykten for å skrive offentlig som jeg hadde da jeg var på deres alder. I dag er det lettere å komme i kontakt med andre modige stemmer via sosiale medier. Det hjelper å etablere et trygt nettverk. Det fører til at man ikke føler seg så isolert og alene, sier 27 år gamle Afak Afgun.

Hun tror det handler om at man i dag kan bygge et nettverk på sosiale medier i langt større grad en tidligere.

Ulike forventninger

Den nye generasjonen med unge muslimske kvinner som uttaler seg offentlig om mangfoldet ved religionen sin, er et tegn i tida, ifølge Marianne Bøe, postdoktor i religions­vitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun forsker blant annet på kombinasjonen islam og feminisme. I sitt forskningsarbeid har hun intervjuet en rekke kvinner med muslimsk bakgrunn, og forteller at flere av dem er oppgitt over at de ikke blir ansett som aktører på egne premisser.

– Vi ser helt klart en ny bølge av muslimske kvinner som ytrer seg offentlig i Norge. De tar opp en rekke temaer som hijab, æresbegrep og seksualitet, sier Bøe.

Hun forteller at det ofte ligger en del forventninger til hvordan kvinnene skal opptre i offentligheten.

– Både fra det muslimske miljøet og fra den allmenne, norske offentligheten ligger det forventninger til kvinnene. Fra det muslimske miljøet skal de gjerne bevare kulturelle og religiøse idealer, mens fra den norske offentligheten er det forventet at de skal ta et oppgjør med det som forbindes med kvinneundertrykkende praksis i islam, sier Bøe.

Forskeren påpeker at det finnes et stort mangfold blant norske kvinner med muslimsk bakgrunn, og at ikke alltid er like enkelt for kvinner med muslimsk bakgrunn å ytre seg offentlig.

– De blir ofte møtt med en hatretorikk som ikke går på hva de sier, men på bakgrunn av hvem de er, forklarer hun.

Lenge ensom i debatten

En av dem som har kjent på konsekvensene av å være kvinnelig samfunnsdebattant med muslimsk bakgrunn er Isra Zariat. 25-åringen har skrevet kronikker og debattinnlegg i seks år, og er nå spaltist for NRK Ytring. Der har hun skrevet innlegg med titler som «Derfor bærer jeg ikke slør» og «Kvinner som knuser kvinner».

– I starten forsøkte jeg å skjule for det pakistanske miljøet at jeg skrev. Det faktum at jeg uttaler meg og bruker stemmen er provoserende for mange. Jeg har mottatt flere truende telefoner og meldinger der folk ber meg slutte å skrive fordi jeg sverter miljøet, forteller hun.

Zariat er en av bidragsyterne til Sisterhood, noe hun beskriver som en ære.

– Deeyah Kahan har alltid vært et forbilde for meg, så det var en drøm som gikk i oppfyllelse å få lov til å bidra der. I tillegg føles Sisterhood som en tryggere plattform å ytre seg på enn i en avis, for i en avis står jeg mer alene. Sisterhood gir meg en følelse av solidaritet, forteller hun engasjert.

Isra Zariat følte seg lenge alene i samfunnsdebatten som kvinne med muslimsk bakgrunn som kritiserte frarøvelse av kvinners frihet. Hun beskriver det som en enorm lettelse da Nancy Herz skrev det første innlegget om de skamløse arabiske jentene.

– Det var nesten ikke til å tro. Da jeg så dominoeffekten det fikk ved at flere jenter skrev innlegg, var min første tanke: «wow, endelig», sier hun.

Nå er også Isra Zariat nominert til Skamløsprisen sammen med de skamløse arabiske jentene, for blant annet å skrive om kvinneroller og islam.

Mange helter

Initiativtaker Deeyah Khan vil løfte frem og anerkjenne de muslimske heltinnene. Men det trenger ikke bare være de fryktløse aktivistene.

– For meg er de kvinnene som motsetter seg tvangsekteskap, som tviholder på retten til å ta utdanning eller nekter å bli redusert til å bare være et kjønn, like store helter. Det er kvinner som insisterer på å være seg selv og styre sitt eget liv, sier hun.

Khan mener det er en stor gruppe av kvinner i muslimske samfunn som i flere tiår har stått på barrikadene for progressiv forandring, men at disse i liten grad har blitt anerkjent tidligere.

– Folk spør meg stadig om hvor de kan finne kvinners motstand mot sosial, politisk og økonomisk urettferdighet og undertrykkelse. Sannheten er at disse kvinnene alltid har vært her, men at våre historier og perspektiver ofte ikke blir representert på den globale scenen, sier hun.

Og Deeyah Khan vil fortsette å kjempe for kvinners rettigheter:

– Kvinner er en del av løsningen på problemene verden står overfor i dag. Jeg kommer ikke til å hvile før deres stemmer blir hørt og tatt med i betraktningen i den globale samtalen om emner som påvirker dem direkte, sier hun.

vildeb@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert.

Artikkelen er oppdatert: 1. august 2016 kl. 13.40
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.