Fredag 29. juli 2016
Vil ha slutt på dette: Slik fremstår dekningen i vestlige medier idet gjerningspersonene for et terrorangrep er identifisert. Nå vil flere franske medier ha slutt på denne typen dekning av terror.
• Franske medier ønsker ikke lenger å vise bilde av terrorister • Frykter smitteeffekt og glorifisering
Uenige om identifisering
Undersak

Alexandra Beverfjord, nyhetsredaktør i NRK

– NRK Nyheter mener det er riktig å dokumentere mest mulig ved slike alvorlige hendelser – også det som angår gjerningspersoner, men det skal gjøres på en nøktern og faktaorientert måte. Jeg har forståelse for at hendelser som dette er så vonde at deler av befolkningen ikke ønsker omtale av gjerningspersonene. På mange måter kan man si at pressen er historiens kladdebok, og vi skal derfor dekke så mange aspekter som mulig ved en alvorlig hendelse – ikke bare deler av den. Identifisering er naturlig når det er snakk om terror, fordi det dreier seg om alvorlige overgrep begått mot samfunnsmedlemmer. Samfunnet har et berettiget behov for å vite hvem som står bak ugjerningene, og behovet for informasjon etter angrep som dem vi har sett i Paris og Nice, er massivt. Å trykke bilde og navn er ikke det samme som å glorifisere eller forherlige. Å unngå å identifisere terroristen kan derimot føre til at man heller mystifiserer personen. I tillegg kommer dilemmaet for de redaktørene som velger en slik linje, om hvor de setter grensen for et eventuelt bildeforbud for terrorister, i forhold til andre massedrapsmenn eller diktatorer.

Torry Pedersen, sjefredaktør i VG

– Dette er overhodet ikke en aktuell policy for VG. Jeg mener prinsipielt at det er viktig med størst mulig åpenhet om bakgrunnen til de involverte i terrorhandlinger. Jeg har liten tro på at de som begår disse avskyelige handlingene, henter sin inspirasjon i tradisjonelle medier. IS har jo som kjent et usedvanlig velutviklet propagandaapparat. Da er det viktig at vi tradisjonelle medier ikke viser disse propagandavideoene, men vi må vise bilder og trykke navn for å kunne identifisere gjerningspersonen.

– Men for eksempel vil radiokanalen Europe 1 fortsatt gi informasjon om terroristens bakgrunn, nasjonalitet, eventuell religion eller psykiske problemer et cetera. Må avisene klistre opp bilder på forsidene for å oppfylle sin informasjonsplikt?

– Det er en valid argumentasjon. Men se for deg at vi ikke skulle visst hvordan Anders Behring Breivik hadde sett ut og hvem han var? Hadde debatten etter terroren da vært på samme nivå? Jeg tror ikke det.

Arild Kveldstad, stabssjef og etikkredaktør i Aftenposten

– På grunn av ferieavvikling, har ikke ledelsen i Aftenposten vært samlet for å diskutere dette ennå. Men denne problemstillingen er åpenbart noe vi må diskutere og ta stilling til. Uten å forskuttere noe, vil jeg tro at vi ikke vil ende opp med å være så bombastiske at vi sier at vi skal slutte å omtale eller bringe bilder av terrorister. I en nyhetsutvikling kan det nemlig være både viktig og relevant å gjøre det. Jeg tror likevel at det å være forsiktig med å eksponere terrorister på en slik måte at de kan oppfattes som heltemodige i noens øyne, er en god ting å diskutere for oss i mediene. Jeg oppfatter det franske forslaget som en oppfordring om forsiktighet i den situasjonen de står oppe i. Heldigvis opplever ikke det norske samfunnet noe slikt som det franske. Men hvis vi hadde gjort det er jeg overbevist om at denne diskusjonen hadde kommet kraftigere her også.

Kjersti Løken Stavrum
Lars Gule
Franske medier slutter å publisere bilde og navn på terrorister for å hindre smitte­effekt. Forsker Lars Gule tror det er den massive, kontinuerlige dekningen som er problemet.

Medier

Dødelig terrorisme har en kraftig tiltrekningskraft i all sin grusomhet. Idet terroralarmen går, oppstår et enormt informasjonsbehov i befolkningen: Hvor, hva, hvorfor og hvem?

Nettopp dette «hvem» er blitt et stridstema i fransk offentlighet de siste dagene.

Onsdag gikk den toneangivende avisa Le Monde ut på lederplass og annonserte at de ville slutte å vise bilder av terrorister.

Begrunnelsen er et ønske om å unngå forherligelse av gjerningspersonene og «bekjempe hatstrategi».

«Vi har siden framveksten av terrororganisasjonen IS, bestemt at vi ikke publiserer bilder eller klipp fra deres propaganda. Etter Nice-angrepet vil vi ikke lenger publisere bilder av gjerningspersonene, for å forhindre eventuell glorifisering av disse etter deres død», skrev Le Monde-redaktør Jérôme Fenoglio.

Flere fulgte etter. Mediene France 24, La Croix, Europe 1 og BMFTV vil nå pålegge seg ulik grad av selvsensur i omtale av terrorisme.

Fakta

Fransk selvsensur:

• Flere av Frankrikes største mediehus, blant annet Le Monde og tv-kanalen BFMTV, vil ikke publisere flere bilder av gjerningsmennene bak terrorangrepene i landet.

• Endringen av praksisen forklares blant annet med bekymringen som er oppstått etter bruk av bilder og opplysninger de siste ukene.

• Dette gjelder særlig eldre bilder av gjerningsmannen bak Nice-angrepet, Mohamed Bouhlel, der han danset salsa og drev med kroppsbygning.

• Frykten er at den typen bilder vil bidra til å glorifisere gjerningsmennene eller gi dem martyrstatus.

– Vold døgnet rundt

Førsteamanuensis Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus er positiv til at franske medier tar tak i denne problemstillingen.

– Det er interessant og viktig at mediene for alvor setter i gang en diskusjon om hvordan de skal dekke terrorhendelser, sier han.

Han tror imidlertid smitteeffekten fra publisering av ansikter og navn er liten.

– Jeg tror ikke «copy cats» er så utbredt som man kan få inntrykk av. Et større problem er at befolkningen ser, leser og hører om denne typen vold hele tida. Det er terrorangrep med kniver, økser og sprengstoff i mediene døgnet rundt, sier Gule.

Forskeren tror mediene vil erstatte bilder av gjerningspersonene med bilder av politi og ofre.

– Vi vil få se mer av den hvite lastebilen i Nice eller kirken i Saint-Étienne-du-Rouvray, sier Gule.

Han tror ikke en slik endring vil virke mindre motiverende for dem som er tilbøyelige til å utføre en terroraksjon.

– Det mest problematiske med terrordekningen er den massive og kontinuerlige nyhetsstrømmen, mener Gule.

Han peker på at tv-kanalen France 24 hadde uavbrutte nyhetssendinger om det siste angrepet i Frankrike i to døgn i strekk.

– Hvis man tror man kan ha en massiv, kontinuerlig live-dekning av terrorhendelser uten å løpe terroristers ærend, er det feil. Det er akkurat det de vil, sier Gule.

– Fortvilt reaksjon

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund mener den franske pressens selvsensur vitner om fortvilelse etter en rekke terrorangrep i Frankrike de siste månedene.

– Det vi ser er fortvilte medier som er i dialog med minst like fortvilte borgere for å finne ut hvorfor terroren rammer dem og hvilke tiltak som kan gjøres for å forhindre det. Da er det ofte budbringeren, altså mediene, som får kritikk. Dette virker som et svar på det, sier Stavrum.

– Vanskelig å overholde

Stavrum mener at mediene ikke kommer utenom å identifisere gjerningsmenn i alvorlige kriminalsaker.

– Det er helt naturlig for pressen å identifisere dem som står bak terroraksjoner, sier Stavrum.

Etter at den USA-ledede militærkoalisjonen begynte å vinne terreng fra IS i Syria og Irak, har terrororganisasjonen trappet opp sine anmodninger til sympatisører om å utføre angrep i Vesten.

Gjerningspersonene i Paris, Nice og Normandie skal alle ha sympatisert med IS.

Eget propagandaapparat

Franske medier frykter at mediene selv kan ha bidratt til å spre IS’ ønske om terrorangrep til franske borgere.

Kjersti Løken Stavrum har liten tro på at mediene spiller denne rollen.

– Det er viktig at mediene gjør den jobben de er satt til å gjøre, nemlig å få mest mulig korrekt informasjon ut til publikum. Gjør de det, vil ikke terroristene forherliges, sier hun.

Hun tror rekrutteringen av terrorister i Europa skyldes IS’ eget propagandaapparat.

– Rent statistisk er ikke sammenhengen mellom identifisering i mediene og rekruttering til terrorisme dokumentert. Det er en kvantitativt svak analyse, sier Stavrum.

– Er franske medier inne på et villspor?

– Ja. Jeg tror heller ikke de vil kunne klare å etterleve disse reglene når nye situasjoner oppstår, sier Stavrum.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 20. juli 2019
Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo rives i oktober, og for dem som ivrer etter bevaring, ser alt håp ut til å være ute. Men historien rommer flere eksempler på bygg som med nød og neppe har unngått bulldoserne.
Fredag 19. juli 2019
Amerikanske avis­redaksjoner er nesten halvert siden 2008, viser ny undersøkelse. Også Fædrelandsvennen har mistet 43 av 96 årsverk siden 2012, men sjefredaktøren er optimist.
Torsdag 18. juli 2019
Det nasjonale fotomuseet i Horten krever å bli inkludert i planleggingen av Fotografihuset i Oslo. – Det har vært marginalt med dialog, sier museums­direktør Ingrid Nilsson.
Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.
Torsdag 11. juli 2019
Som del av redaktørens ytrings­frihetsprosjekt, inviterer bladet Folk er folk høyreradikale stemmer og siterer en holocaustfornekter. – Tragisk for magasinet, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk ­Senter.
Onsdag 10. juli 2019
Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.