Tirsdag 26. juli 2016
USIKKERT: Sopran Eli Kristin Hanssveen (foran) er solist ved Operaen i Oslo. Framtida for pensjonsrettighetene hennes er fortsatt uviss.
• Operasangere føler seg forbigått • Stiller seg sterkt kritisk til prosessen fram mot en ny operapensjonslov
Sangere krever å bli hørt
Undersak

– Vi går rundt og er veldig usikre nå

Operasopran Eli Kristin Hanssveen (42) ser nødvendigheten av å stramme inn dyre pensjonsordninger, men hun synes at sangerne ved Operaen i Oslo ikke har blitt hørt.

– Vi operasolister har ikke hatt noen prosess, rett og slett, sier hun om sonderingene før en mulig endring av operapensjonsloven.

Sjokket var stort da Kulturdepartementet i slutten av juni ga klarsignal for at retten til pensjonsytelser fram til fylte 67 kan bli fjernet for sangere og dansere.

Hanssveen har vært fast solist ved Operaen siden 2007. Siden den gang har hun hatt flere store roller og øver nå til premieren på «Madame Butterfly» 10. august.

– Det er på mange måter vi som skal fronte huset. Operasangerne var jo selve grunnlaget for å bygge et operahus. Men nå går vi og er veldig usikre.

Hun minner om at veien til å bli operasolist er lang, med minimum åtte års utdanning. En ordning med tre års etterlønn, istedenfor pensjon, etter at solistene går av for aldersgrensen på 52 år, vil være håpløs, mener hun.

– Da er man 55 år og må starte på nytt. Hvem vil ansette en 55 år gammel tidligere operasanger som plutselig har blitt journalist, liksom?

Sopranen sier hun ikke «er blind» for at det må gjøre noe med pensjonsutgiftene, som har skutt i været.

– Vi ser at pensjonsordninger i Norge er under utvikling. Da må sikkert Operaen følge med. Men det finnes andre muligheter, særaldersgrensen kan for eksempel justeres. Det viktigste for oss er at vi som allerede er i ordningen ikke skal bli fratatt dette nå. Eller at det skremmer folk fra å bli operasangere, avslutter Hanssveen.

Rita Helgesen
Norsk Lektorlag mener arbeidet med en endring av operapensjons­loven er dårlig håndtert av regjeringen. De hevder operasolistene har blitt oversett.

Pensjon

– Kulturdepartementet har opptrådt lukket, lite spørrende og uten rom for å se på alternative løsninger.

Det sier leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, om vårens innledende runder fram mot en mulig ny opera­pensjonslov. Norsk Lektorlag organiserer solistene ved Den Norske Opera og Ballett og mener operasangerne så langt har blitt utestengt fra regjeringens initiativ til en lovendring som vil kunne ramme dem hardt.

De siste månedene har debatten om en ny operapensjonslov rast i mediene. Bakgrunnen er de enorme kostnadsøkningene ved den nåværende pensjonsordningen (se faktaboks).

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) skal etter planen sende ut et lovforslag på høring etter sommeren, men alt i vår har fagforeninger ved Operaen gått hardt ut mot varslede endringer.

Mye av kritikken har blitt rettet mot signalene om at tidligpensjonen for dansere og sangere, som er nødt til å gå av ved henholdsvis 41 og 52 år, skal erstattes med tre års etterlønn. Det kan bety tap av millioner av kroner i pensjon.

Fakta

Ny operapensjon:

• Pensjonsutgiftene ved Den Norske Opera og Ballett har økt fra 21 millioner kroner i 2006 til 177 millioner kroner i fjor.

• Kulturdepartementet vil legge fram forslag til endring av operapensjonsloven til høsten.

• Departementet har i vår signalisert at det ønsker å erstatte dagens tidligpensjon med tre års etterlønn, inspirert av Sverige og Finland.

«Klart urimelig»

Nå reagerer Norsk Lektorlag på det de mener har vært en «sterkt kritikkverdig» og svært lite inkluderende prosess for sangsolistene.

– Vi har ikke blitt tatt med, og vi har ikke fått noen forklaring på hvorfor. Det er ikke godt nok, sier forbundsleder Helgesen.

Lektorlaget har nylig sendt brev til departementet hvor de kritiserer det de mener er et «brudd på spillereglene». De tillitsvalgte og fagforeninger må få fremme sine synspunkter i god tid før kulturdepartementets endelige høringsnotat foreligger, mener de. En avvikling av dagens lovfestede ordning uten forhandlingsmulighet er «klart urimelig», står det i brevet.

– Måtte invitere oss selv

Også Musikernes fellesorganisasjon (MFO), som organiserer dansere, korister og sangere, er sterkt kritiske til Kulturdepartementets framferd.

– Vi har vært nødt til å invitere oss selv, sier forbundsleder i MFO, Hans Ole Rian, som legger til:

– Det er en viss forskjell på å bli bedt på fest av vertskapet og å trenge seg på som en party-krasjer.

MFO måtte selv ta initiativ til et møte med departementets ledelse 24. mai.

Rian mener dagens lovendringsprosess står i sterk kontrast til fremgangsmåten da loven ble laget i 1998.

– Da var vi involvert på en helt annen måte, og var med på å utforme lovforslaget. Det er alltid bedre når alle parter er med og diskuterer. Det er den normale måten å gjøre det på, sier Rian.

Kamp på Stortinget

Opposisjonspolitikere på Stortinget har også gått ut mot regjeringens håndtering av operapensjonssaken.

– Det vi først og fremst reagerer på, er mangelen på involvering av de ansatte og deres fagforeninger. At regjeringen heller ikke har gått i dialog med opposisjonen på Stortinget, er kritikkverdig, sa kulturpolitisk talsperson for Ap på Stortinget, Anette Trettebergstuen, til Klassekampen 18. juni.

Det er til syvende og sist Stortinget som skal avgjøre hvilke lovendringer man eventuelt ender opp med.

– Ikke en forhandling

«Sangsolistene har allerede hatt mulighet til å komme med innspill, og blir videre involvert som del av den alminnelige høringen, før regjeringen fremmer sin proposisjon til Stortinget», skriver politisk rådgiver i Kulturdepartementet, Maria Göthner, i en e-post til Klassekampen.

Videre skriver hun at «En lovendringsprosess skiller seg fra forhandlinger i arbeidslivet. Inkludering og innspill fra de berørte er likevel en selvsagt del av prosessen. Departementet arbeider nå med et høringsutkast som vil sendes ut på en bred høringsrunde. Der vil Lektorlaget få enda en anledning til å bidra med innspill».

Göthner presiserer at ingenting foreløpig er avgjort.

yngvildt@klassekampen.no

Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.