Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det er ei tid for alt. Også for store ord.

Fred på jord

Håpet: Nokon vil ha det til at det er naivt å tru på humanitet. Men vi må halde fast ved det, skriv Brit Bildøen. Her frå ei støttemarkering etter Nice-åtaket i Ahmedabad, India. Foto: Amit Dave, Reuters/Ntb Scanpix

Det er sommar, det er midt i juli. Staden er Veiholmen, der feriegjester og fastbuande er samla på Brenneriet for å høyre Vreeswijk synge Vreeswijk. Saman med gitaristen Love Tholin gir Jack Vreeswijk publikum ærlege og nydelege tolkingar av visene til faren Cornelis, men syng også eigne låtar – og litt Evert Taube. Stemninga er varm, ein del av songane er ikkje så kjende, eller dei har fått ny innpakning, men på dei mest kjende klarer ikkje publikum la vere å synge med. Når det kjem til kveldens siste låt, oppmodar Jack Vreeswijk til allsong. Det skal berre nokre få akkordar til, så er alle klar over kva som kjem. Frå første staving syng eit fullsett lokale med: «I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut. Jag drömde det var fred på jord och alla krig var slut.»