Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Myten om at de smarteste får lønn som fortjent gjør at vi har lettere for å akseptere ulikhet.

Betydningen av flaks

Viten14. juli 2016

GlISEFLAKS: Selv om Bill Gates har vært både dyktig og hardtarbeidende, var det tilfeldigheter som gjorde ham til verdens rikeste mann, skriver Bjørn Vassnes. Her er Gates og Steve Jobs på konferanse i California i 2007. Foto: Jo Ito, Flickr

«Den amerikanske drømmen» er basert på myter, og er mer urealistisk enn noen gang.

Lederlønningene bykser stadig oppover. Dette rettferdiggjøres gjerne med at lederne har gjort seg fortjent til lønna. Mange får også ekstra bonuser når resultatet er bra – men merkelig nok ikke negativ bonus når resultatet er dårlig. Det tas for gitt at når bedriften går bra, så må det være lederens fortjeneste. Det mest påfallende eksemplet er kanskje fotballtrenere, som går fra å være genier til fiaskoer på noen få uker.

Skillene mellom religiøs og politisk sionisme er i ferd med å viskes ut.

Sionismer

I god troLars Gule og Høgskolen i Oslo14. juli 2016

Religiøst mål: Settlerbevegelsen ønsker å besette stadig flere strategiske punkter på Vestbredden, skriver Lars Gule. En palestinsk gutt kikker ut av en dør i Hebron. Foto: Gali Tibbon, AFP

Sionisme er en «betegnelse på det jødiske folks ønske og håp om å vende tilbake til Jerusalem og landet Israel (Eretz Israel eller Sion). Ideen har røtter tilbake til det babylonske eksil (586–538 før vår tidsregning) og kommer til uttrykk hos profetene i Den hebraiske bibel, i messianske forestillinger, i den jødiske liturgien og i folkloristiske tradisjoner.» Heter det i Store norske leksikon. Dette høres tilforlatelig ut, men knytter sionisme og jødedom/jødiskhet uløselig sammen på en måte som synes å stride mot den moderne, politiske sionismen.

Følelser har og bør ha en viktig plass i kommunereformdebatten.

Nedarvet klokskap

FokusMaria Almli og Høgskulen for landbruk14. juli 2016

En gjenganger i kommunereformdebatten har vært delingen mellom fakta og følelser. Fakta presenteres som det objektive, rasjonelle grunnlaget innbyggerne bør diskutere og avgjøre på bakgrunn av, mens følelser dysses ned som et forstyrrende element i debatten. Følelser fremstilles som uraffinert og utemmet. I alle fall bør de svelges når de «virkelige» og viktige sakene skal diskuteres, som politikk, kommunegrenser og lokaldemokrati.