Håkon Kornstad har lukket øynene. Tenorsaksofonen ligger i armene hans, jazztonene han nettopp blåste ut av den høres fortsatt. Han skrur på knapper på en liten maskin som har tatt opp lydene, slik at de nå går i loop i lokalene til den nedlagte møbelfabrikken på en brygge i Risør mens Kornstad, uten å åpne øynene og til et lite gisp fra salen, bryter ut i en tenorarie fra den italiensk operaen «Paride ed Elena».
Håkon Kornstad fant lite frihet i frijazzen. Han måtte til operaen for å finne sin stemme.