Klassekampen.no
Fredag 8. juli 2016
MOT EU, MOT BREXIT: Attac-leder Petter Slaatrem Titland, redaktør i Manifest Tidsskrift Ellen Engelstad og AUF-leder Mani Hussaini, er alle EU-motstandere, men skulle helst sett at Storbritannia forble i unionen. @BIL_bildetekst:Foto: Anniken C. Mohr og Tom Henning Bratlie
Attac-lederen mener høyreradikale krefter kuppet kampanjen for å forlate EU:
Venstreside mot brexit
Ellen Engelstad
REMAIN: Lederne i AUF, Attac og Manifest Tidsskrift er alle EU-motstandere. Men de skulle helst sett at britene forble i unionen.

Reaksjonene var mange og sterke da det britiske folket stemte for å forlate EU i slutten av juni. EU-motstandere jublet, blant dem Rødt-leder Bjørnar Moxnes og Nei til EU-leder Kathrine Kleveland.

Men ikke alle EU-motstandere er begeistret for resultatet av britenes folkeavstemning. Leder i Attac, Petter Slaatrem Titland, skulle ønske britene hadde stemt for å bli i unionen.

– Vår søsterorganisasjon i Storbritannia sier at venstresida nå har fått et slag i ansiktet som vi kommer til å bruke de neste 20 årene på å rette opp. De sier at nå slåss de ikke bare mot de udemokratiske kreftene i EU-systemet, men også mot høyrepopulisters kupping av exit-debatten.

Fakta:

Brexit:

• 51,9 prosent av britene stemte for at Storbritannia skulle forlate EU, mens 48,1 prosent stemte for å bli i unionen i en folkeavstemning som ble avholdt 23. juni.

• Valgdeltakelsen var på 71,8 prosent.

• I England og Wales var det flertall for brexit, mens i Skottland og Nord-Irland ville flertallet forbli i EU.Kilde: NTB

En annen historie

Titland er motstander av norsk EU-medlemskap og mener at den norske nei-sida har en helt annen historie.

– I Norge besto nei-sida av fiskere og bønder som gikk sammen med fagbevegelsen. Man var opptatt av selvråderett, men også av solidaritet. Men man lurer seg selv hvis man tror at brexit handlet om det samme, sier han.

Han mener at selv om det var ulike argumenter for å stemme for at Storbritannia skulle forlate EU, kuppet høyrepopulister og høyreradikale valgkampen:

– Når det er snakk om at et land skal ut av EU, så fins det hundre forskjellige måter å argumentere for det på, men jeg har en følelse av at høyresida og det som verre er har tatt over styringen av dette prosjektet. Det som kunne vært en demokratisering av Europa har i stedet blitt kuppet av høyrepopulister. Deres motivasjon er ikke mer rettferdig fordeling og mer demokrati.

– Brexit ikke bra for britene

AUF-leder Mani Hussaini er også motstander av EU – og kritisk til brexit:

– Jeg er motstander av EU fordi det har blitt en byråkratisk eliteinstitusjon som har lite å gjøre med de folkene som har valgt dem. Men jeg er tilhenger av EØS-avtalen og mener at Norge kommer godt ut av den. Det er mitt utgangspunkt.

Årsaken til at AUF-lederen er skeptisk til brexit, er todelt:

– For det første er det den historiske delen av det, at EU ble dannet med tanke på at mer handel og mer avhengighet ville forebygge krig. Det har jo på mange måter fungert, og når et land nå trekker seg ut, er det grunn til bekymring, sier han.

– Det andre er at jeg er usikker på hvor mye bedre Storbritannia kommer til å få det utenfor EU. Da tenker jeg ikke på britiske banker og finansinstitusjoner, men på den britiske arbeideren. I en verden med økt mistenkeliggjøring og terror trenger vi et mer sammensveiset Europa. Det er bekymringsfullt at vi nå får mindre samarbeid.

Bekymret for økt rasisme

Redaktør i Manifest Tidsskrift, Ellen Engelstad, var tidligere tilhenger av brexit, men skulle nå helst sett at britene forble i unionen.

– Det handler vel mest om at jeg ser hvordan alle mine internasjonale venner reagerer, både i Storbritannia og på kontinentet, sier hun.

Engelstad er bekymret for hvordan «leave»-kampanjen har styrket rasisme og fremmedfrykt.

– Det var noen bra folk på «leave»-siden også, men deres argumenter druknet. Høyresida har fått eierskap i denne saken. Vi ser det også nå, i toryenes lederkamp. Kandidatene spiller opp om fremmedfrykt, mener hun.

Attac-leder Titland er glad for at ulike grupper og nettverk i Europa nå jobber å utvikle en alternativ exit-diskurs, nemlig «lexit», som prøver å finne venstresidas utgang av EU.

– Alternativene folk har blitt presentert for, går i feil retning. Man har fått valget mellom et nyliberalt EU eller nasjonalistisk Storbritannia. Vi må vise at det fins flere muligheter, sier han.

Titland har ingen tro på EU kan reformeres innenfra, sånn som unionen har utviklet seg. Han mener at den delen av venstresida som vil demokratisere EU er naive.

– Vi må utvikle et internasjonalt samarbeid som er basert på helt andre verdier. Jeg tror ikke det er mulig å føre venstresidepolitikk i EU. Man ser det i Hellas, Frankrike, Portugal. Men sentrum-venstresida bruker lang tid på å utvikle EU-kritikken. I mellomtida har høyrepopulister kuppet det å være alternativet til EU.

– Du høres veldig lite begeistret ut for EU. Er du litt glad for at et land bryter opp?

– Nei, for jeg tror at det nå er satt i gang et prosjekt som kan være minst like farlig.

politikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 1. august 2016 kl. 17.11