Klassekampen.no
Fredag 1. juli 2016
En oppskrift på utenforskap

pass

Uklarheten rundt reglene for fødested i norske pass er svært uheldig. Politidirektoratets påstand om at identitetspapirene til norske statsborgere med bakgrunn fra 31 land ikke kan stoles på, kan i verste fall skape eller styrke utenforskap og skade integrering og tilhørighetsfølelse blant mange med minoritetsbakgrunn.

Ekstremisme er et komplisert og komplekst fenomen, og enkle forklaringer på hva som ligger bak gir sjelden verdifulle hint om hva fremtiden vil bringe. Likevel kjenner vi til noen av strategiene ekstreme krefter benytter seg av, og noen fellestrekk blant dem som tilslutter seg slike grupper. Å spille på tilhørighet og utenforskap er ikke det eneste, men det er svært viktig.

Dermed blir det vesentlig å ikke styrke eller bekrefte den fortellingen ekstreme krefter ønsker å formidle, men å styrke følelsen av tilhørighet til samfunnet.

Når folk med bakgrunn fra det som talende kalles «gruppe 2-land» får høre at deres fødested ikke kan registreres i det norske passet, får de samtidig høre at vi har ulike praksiser og at norske pass har ulik verdi. Denne diskrimineringen kan for eksempel skape problemer når man søker en jobb som vil innebære mye reising.

Det er også paradoksalt at annen informasjon fra de samme landene godtas. Personer fra «gruppe 2-land» får registrert navn og fødselsdato, som er hentet fra de samme dokumentene. Hvordan forklarer Politidirektoratet at disse opplysningene kan godtas, men at informasjonen om fødested ikke kan det? Hvordan forsvarer direktoratet innføringen av et system som det er vanskelig å se noen positiv effekt av, og som bare fører til økt utenforskap?

Når man endret reglene for adopterte, men ikke for andre, skaper man en situasjon hvor to barn født på det samme stedet i utlandet, den ene adoptert og den andre innvandret, vil møte helt ulike praksiser. Har man i det hele tatt tenkt på konsekvensene av dette?

Uansett utfall har denne praksisen ødelagt mye av det svært gode arbeidet med integrering og å skape lojalitetsbånd og tilhørighet til Norge blant minoriteter. Nå må vi begrense skadene og reparere det som repareres kan. Praksisen må endres, og det raskt!

shoaib.m.s@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 22. juli 2016 kl. 17.42