Onsdag 15. juni 2016
Fikk støtte: «Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin» er blant de 17 barnefilmene som har fått markedsstøtte fra Norsk Filmforbund de siste åtte årene. Foto: FILMWEB
Offisiell norsk filmpolitikk er at det bare er barnefilmer og historiske filmer som kan slå an blant massene:
Barnefilmer tar kaka
Undersak

Støtte siden 2008:

Disse filmene har fått støtte gjennom Norsk filminstitutts markedsordning siden 2008:

«Julenatt i blåfjell» (2009)

«Knerten gifter seg» (2010)

«Blåfjell 2 – jakten på det magiske horn» (2011)

«Julekongen» (2012)

«Doktor Proktors prumpepulver» (2013)

«Pionér» (2013)

«Solan og Ludvig – jul i Flåklypa» (2013)

«Mormor og de åtte ungene» (2013)

«Beatles» (2014)

«Doktor Proktors tidsbadekar» (2015)

«Solan og Ludvig – herfra til Flåklypa» (2015)

«Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin» (2015)

«Birkebeinerne» (2016)

«Dyrene i hakkebakkeskogen» (2016)

«Snekker Andersen og julenissen» (2016)

«Knerten politi og julegaven som forsvant» (2016)

«Askeladden i Dovregubbens hall» (2017)

«Den 12. mann» (2017)

«Karsten og Petra ut på tur» (2017)

«Kings Bay» (2017)

«Trio – Jakten på Olavsskrinet» (2017)

«Solan og Ludvig – Månelyst i Flåklypa» (2018)

17 av 22 filmer som har fått markedsstøtte av Norsk filminstitutt, er barne­filmer. Nå skal ordningen revurderes.

Film

Statistikken over filmer som har fått såkalt markedsstøtte fra Norsk filminstitutt (NFI) de siste åtte årene er tydelig.

Av 22 filmer som har fått markedsstøtte, er 17 barne- og familiefilmer, viser Klassekampens gjennomgang. Fem er rettet mot et voksent publikum.

Markedsstøtte er en tilskuddsordning til filmer som instituttet mener har stor sjanse for å trekke mange nordmenn inn i kinomørket.

– Det sitter et panel av kloke folk, som foretar et estimat over hvor stort besøk en film kan regne med å få på kino. Den filmen som har høyest estimat vil få mest penger. Slik er reglene for markedsstøtte, sier direktør Sindre Guldvog i Norsk filminstitutt.

Norsk filminstitutt er Kulturdepartementets forvaltningsorgan for film og rådgiver i filmpolitiske spørsmål.

Fakta

Markedsstøtte:

• Norsk Filminstitutts tilskuddsordning rettet mot prosjekter med høyt publikumspotensial.

• Deles ut av et panel bestående av en representant fra NFIs lanseringsavdeling samt to eksterne representanter. Disse kan være filmprodusenter, distributører eller kinotilknyttede personer. Panelet er et rådgivende organ for NFI.

• På bakgrunn av manuskript, produsent og regissørs meritter, og prosjektenes markedsplaner, vurderer panelet prosjektets forventede publikumsestimat.

• Prosjektet som har høyest publikumsestimat vil normalt prioriteres. Deretter vil prosjekter med høyt estimat i forhold til sitt budsjett bli vurdert.

• Filmene må ha et estimat på minimum 200.000 besøkende for å bli vurdert.Kilde: nfi.no

Historiske drama støttes

På mandag skrev Klassekampen at NFI i år har fått inn søknader om markedsstøtte til hele tre filmer om livet til eventyrer og nasjonalhelt Roald Amundsen.

Det er kanskje ikke så rart. Filmer basert på livet til historiske personer, eller virkelige hendelser, som «Max Manus» og «Kon-Tiki», har vært blant de største publikumssuksessene i Norge i nyere tid.

Det synes godt når filminstituttet åpner pengesekken merket markedsstøtte.

Av de fem voksen-filmene som har fått støtten de siste åtte årene, finner vi «Pionér», «Den 12. mann», «Kings Bay», og «Birkebeinerne». I tillegg har «Beatles» fått støtte – ikke en historisk film i streng forstand, men med tidskoloritt som tydelig plasserer den på midten av 1960-tallet.

– Har en vanskelig oppgave

Men det er ikke alltid markedsstøtten treffer. «Beatles» falt ikke i smak blant kinopublikummet, mens «Børning» som ikke fikk markedsstøtte, var den mest sette filmen på kino i Norge i 2014.

– Bør ikke instituttet tilpasse kartet etter terrenget og heller gi støtte til filmer som «Børning» enn epokefilmer som «Beatles»?

– Det er en vanskelig oppgave panelet står overfor. I de tilfellene du nevner her var det retningslinjene for ordningen som gjorde at «Børning» ikke fikk tilskudd, sier Guldvog.

– Kan være for ensrettet

Det er ikke bare fordi de er populære at barnefilmer får markedsstøtte av filminstituttet. Mange barnefilmer oppfyller også et annet krav instituttet har satt for å få denne typen støtte: et godt forhold mellom utgifter og inntektspotensial.

– Mange av filmene er forholdsvis rimelige å lage sammenlignet med potensiell inntjening. Det utløser støtte.

Produsenter av norske filmer, som «Karsten og Petra»-filmene, har fått kritikk for å legge produksjonen til Ungarn for å kutte kostnader.

– Er markedslogikken blitt for dominerende?

– Den kan ikke bli for dominerende. Markedsordningen er laget for å gi markedet det markedet vil ha. Andre tilskuddsordninger fokuserer på andre kriterier.

Guldvog innrømmer at han ser at markeds­logikken kan ha uheldige utslag.

– Vi må se på om ordningen stimulerer for mye til ensretting som ikke er ønskelig.

– Skal dere evaluere ordningen?

– Ja, alle ordninger evalueres i forbindelse med at det er kommet en ny filmpolitikk fra regjeringen, sier Guldvog.

Med filmer som «En ganske snill mann» og «Kraftidioten» er Hans Petter Moland en av de mest suksessrike norske regissørene de siste tiårene.

Veteranregissøren mener tallene for markedsstøtte viser en ting:

– Filminstituttet har spesialordninger for alt unntatt kvalitet. Ordningene er rettet mot ungdomsfilm, barnefilm, debutanter og kvotering. Alt dette er prisverdige tiltak i seg selv, men hvis det ikke er under en paraply av kvalitet, er det ganske meningsløst, mener Moland.

– Større publikum

Regissøren mener barne- og familiefilmer har en klar fordel når de søker om støtte.

– Det er mye lettere for en barnefilm å vise sin kommersielle berettigelse enn en voksenfilm.

– Hvordan da?

– Hvis en far eller mor går med to barn på kino, blir det med en gang kjøpt tre billetter. Barnefilmer har automatisk et større publikum.

– Bør ordningen med markedsstøtte endres?

– Jeg kan ikke se at det er gitt at man skal ha en slik ordning i det hele tatt. Det er en ny mekanisme, og det er en sjenerøs mekanisme for dem som får støtten.

Hans Petter Moland mener resultatet av norsk filmpolitikk er lavere kvalitet.

– Norsk film har ikke lyktes godt internasjonalt de siste årene. Det er mye på grunn av at det ikke satses på kvalitet. Politikerne bruker film til å oppnå mål som tar seg godt ut for dem selv, ikke for filmmediet og kulturen som helhet.

Politikerne burde skjønne at god film også er politisk verdifullt, mener regissøren.

– Dramafilmer av høy kvalitet er viktige for en nasjon, sier Moland.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Onsdag 24. oktober 2018
Norske medier har i stor grad vært edruelige i sin metoo-dekning, ifølge forsker. Før jul skal Pressens faglige utvalg behandle de første klagene på metoo-saker.
Tirsdag 23. oktober 2018
Å motta saklig kritikk inngår i jobben min som journalist. Men det som skjedde våren 2018, var noe helt annet. Å utsettes for en mobb er ufyselig. Å utsettes for hat er forferdelig. Å mobbes av ukjente mennesker som...
Tirsdag 23. oktober 2018
Svenske medier har ikke vært selvkritiske nok etter sine «ekstreme» metoo-saker, sier SVT-sjef.
Mandag 22. oktober 2018
Kringkastingsrådet har mottatt 110 klager på NRKs bruk av Civita-leder Kristin Clemet som ekspertkommentator på valget i Sverige. – Jeg gjorde mitt beste for å være noenlunde objektiv, sier hun.
Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.