Lørdag 11. juni 2016
Gitt vekk: – Det er uforståelig at VG og Dagbladet fortsatt gir bort så mye av sitt innhold gratis på nett. Hele medie­bransjen bør bidra til en felles standard, sier sjefredaktør Helge Nitteberg i Nordlys. Foto: Torgrim Rath Olsen, Nordlys
• Avisa Nordlys har økt med 3000 abonnenter • Tror digital brukerbetaling er eneste redning
Ber VG om å stenge døra
Undersak

Tror fortsatt på annonseinntekter

VGs sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen har ingen planer om å endre avisas strategi for hvor mye stoff som skal tilbys gratis til leserne.

For VG er det avgjørende å tiltrekke seg mest mulig trafikk, slik at også annonsørene følger etter.

– For å finansiere journalistikk, må man ha flere inntektsstrømmer enn bare annonseinntekter. Vi følger også en strategi for å få økt brukerbetaling, og har i dag flest abonnenter på nett, sier Pedersen.

VGs abonnementstjeneste på nett (VG+) har i dag 82.700 abonnenter og øker i raskt tempo. Et årsabonnement koster 595 kroner, som tilsvarer 50 kroner måneden. VGs digitale inntekter har samtidig stagnert, til 162 millioner kroner etter første kvartal.

I det digitale annonsemarkedet opplever også VG at Facebook og Google får en stadig mer dominerende rolle.

– Som alle andre i den tradisjonelle mediebransjen har vi noen fundamentale utfordringer. I likhet med redaktøren i Nordlys tror heller ikke vi at det vil være tilstrekkelig å finansiere journalistikken med annonseinntekter alene. Men hvilken strategi man velger, vil være ulik for mediehus som Aftenposten, VG og Nordlys, sier Pedersen.

Han mener dessuten at det vil være vanskeligere for en riksdekkende avis som VG å ta betalt for flere saker enn det er for en lokalavis som Nordlys.

– Blant annet må vi konkurrere mot lisensfinansierte NRK, som leverer en digitaltjeneste som både formmessig og journalistisk er lik det som tilbys fra store norske mediehus, sier han.

Nordlys’ ferske sjefredaktør Helge Nitteberg tror journalistikken kan overleve på nett. Men store aktører som VG og Dagbladet bremser utviklingen ved å gi bort for mye gratis.

Medier

I internettets spede begynnelse skulle alt være gratis. I styrerommene i norske avishus satt redaktørene og forklarte hvor viktig det var å slippe journalistikken fri på nett, for i neste omgang ville annonsekronene følge med på lasset. De som ikke fulgte med i timen, risikerte å miste alt.

Tjue år seinere begynner selv de mest teknologioptimistiske i mediebransjen å tvile. De siste årenes bratte vekstkurve for digitale annonser har flatet ut, og inntektene utgjør uansett bare en brøkdel av omsetningen i de fleste norske mediehus.

Det er også situasjonen i mediehuset Nordlys i Tromsø, hvor Helge Nitteberg gikk inn i dobbeltrollen som sjefredaktør og administrerende direktør i forrige uke.

Nitteberg mener det fortsatt er noen toneangivende aktører i mediebransjen som ikke fullt ut har tatt konsekvensene av at utviklingen i dette digitale annonsemarkedet nå har snudd.

– Hele bransjen er i ferd med å ta grep og gjøre opp for sine gamle synder. Men de største aktørene, som VG og Dagbladet, henger fortsatt etter. Det er helt uforståelig at de fortsatt gir bort så mye stoff gratis som de gjør, sier Nitteberg.

Fakta

Tar betalt på nett:

• De fleste norske aviser tar i dag betalt for tilgang til artikler på nett.

• Samtidig fortsetter aviser som VG og Dagbladet å gi bort mye av innholdet sitt.

• Sjefredaktør Helge Nitteberg i avisa Nordlys mener de store aktørene i mediebransjen ødelegger for andre ved å gi bort for mye gratis.

Vil ha drahjelp fra VG

Så kan en saktens lure på hvorfor en regionavis som Nordlys skulle ha interesse av hva som foregår av strategiske veivalg i det store Oslo-redaksjonene.

Svaret til Nitteberg er at VG og Dagbladet, i kraft av å være blant nordmenns foretrukne nyhetskilder på nett, også påvirker hvordan den jevne Nordlys-leser ser på dette med brukerbetaling.

– Vi skulle ønske at enda flere aktører i bransjen er med på å sette en felles standard for betalt innhold. Det er vanskelig å forstå hvordan store riksaviser som VG, og som lager så mye godt og interessant innhold, ikke går lengre i sin strategi for digitale abonnement. Det kunne hjulpet en hel bransje hvis VG og andre store aktører gikk i front, sier Nitteberg.

– Men VG er jo den eneste avisa som har vist at det er mulig å tjene penger på nett­reklame?

– Det kunne selvsagt vært fornuftig å fortsette i det samme sporet hvis man trodde blindt på en annonsefinansiert modell. Men alle vet jo hva som har skjedd, med aktører som Google, Facebook og Youtube som spiser en stadig større del av kaka. Det er viktig at vi tør å ta steget fullt ut til digitale brukerinntekter, mens det fortsatt er en del inntekter igjen i annonseøkonomien, sier sjefredaktøren.

Øker opplaget

Mens amerikanske medieselskaper overtar mer og mer av annonsemarkedet, øyner norske mediehus håp i utviklingen av brukerbetaling på nett.

Mediekonsernet Amedia rapporterer om opplagsvekst i et flertall av sine 63 mediehus. Børsnoterte Schibsted meldte etter første kvartal at antallet heldigitale abonnenter er doblet til 64.000 i løpet av ett år, mens de digitale annonseinntektene falt med 12 prosent.

Også i den Amedia-eide avisa Nordlys har det løsnet det siste året. Ved årets inngang lå totalopplaget for både papir- og digitalavis på 19.200 eksemplarer. Det er om lag 3000 mer enn året før.

– Veksten kommer i all hovedsak fra reine digitale abonnenter. De er like gode som noen, og gir dessuten mye bedre respons på journalstikken vår. På nett kan vi måle fra minutt til minutt hvilke saker våre lesere liker å lese. Og det mest gledelige er at det er klassiske, lokale nyhetssaker og kritisk journalistikk som er mest populært, sier Nitteberg.

Selv om ikke alle abonnentene betaler fullpris, tror Nordlys-redaktøren på en solid opplagsøkning når de offisielle tallene foreligger til neste år. I så fall vil det være første gang på ganske nøyaktig 20 år at opplaget igjen øker.

– Målet vårt er 25.000 abonnenter innen 2019, og det har vi god tro på at vi skal nå. Men det kunne kanskje gått enda raskere hvis også de store aktørene hadde turt å lukke flere saker for betaling. Det finnes jo uansett ingen bærekraft i bannerannonser på nett. Og inntektene fra såkalt innholdsreklame vil aldri generere de astronomiske beløpene som en del har gått rundt og håpet på, mener han.

– En ting er sikkert, digitale reklameinntekter kommer aldri til å bli «det store nye» som vil evne å ivareta medienes journalistikk og samfunnsoppdrag. Derimot ser vi tydelige tegn til at abonnementsmodellen kan være gullåra som alle i bransjen har lett etter.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 25. mai 2019
For å få boka «Kvinner i kamp» bredt ut i USA måtte forfatter Marta Breen akseptere at kvinnelige brystvorter ble sensurert bort fra en av illustrasjonene.
Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.