Mandag 6. juni 2016
FARYAB: Daværende forsvarsminister Espen Barth Eide i Faryab under overføringen av sikkerhetsansvaret til afghanske sikkerhetsstyrker i 2014. FOTO: Stian Lysberg Solum/ 8Forsvarets Mediesenter
I dag får Norge dommen
Undersak

13 år

med krig i Afghanistan:

• 7. oktober 2001: USA starter «krigen mot terror» med «Operation Enduring Freedom» og omfattende bombing av Afghanistan og Taliban.

• November-desember 2001: Taliban flykter fra Kabul og USA innsetter Hamid Karzai som president. Karzai vinner også Afghanistans første valg i 2004.

• 10. januar 2002: Norge slutter seg til ISAF-styrken som Nato opprettet måneden før.

• 2003-2012: Norge får ansvaret for sikkerheten i den nordlige provinsen Faryab. Driver og med opptrening av afghanske sikkerhetsstyrker.

• 2005: Taliban starter geriljakrig mot de føderale myndighetene og mot de internasjonale styrkene.

• 2005-2008: Taliban gjenvinner store områder, noe Barack Obama vil slå tilbake med å øke antallet soldater fra 50.000 til 130.000 i 2009–10.

• 2008-2012: Norge skal bidra med 750 millioner kroner i årlig bistand til Afghanistan 2008 til 2012. Pengene skal blant annet gå til helse og utdanning.

• 2011: USA starter sin tilbaketrekking av soldater.

• 2014: Norge og ISAF-styrken avslutter sin Afghanistan-operasjon og overlater sikkerhetsansvaret til afghanske myndigheter.

• 2015-2016: Taliban er på offensiven og vinner kontroll over stadig nye områder.

LÆREPENGE: Landets fremste Afghanistan-eksperter feller dom over Norges Afghanistan-krig. – Må få konsekvenser for nye norske militæroperasjoner, sier Liv Kjølseth i Afghanistankomiteen.

Afghanistan

Hva betydde Norges 13 år lange militære og sivile innsats i Afghanistan? Hvilken effekt hadde vi på stabiliteten i det krigsherjede landet? Og hva kan nye norske utenlandsoperasjoner lære av oppdraget som kostet rundt 20 milliarder kroner og tok livet til ti norske soldater?

Dette er blant spørsmålene som skal besvares når et regjeringsoppnevnt utvalg i dag feller sin dom over Norges Afganistan-oppdrag. Utvalget, som ledes av tidligere forsvarsminister og utenriksminister Bjørn Tore Godal, legger klokka 11 fram en rykende fersk rapport jobbet fram av noen av Norges fremste Afghanistan-eksperter.

Ifølge mandatet skal rapporten inneholde «en helhetlig evaluering av den totale norske innsatsen» og «kartlegge og vurdere alle sider ved Norges engasjement i Afghanistan i tidsrommet 2001-2014».

Fakta

Afghanistan-utvalget:

• Regjeringsoppnevnt utvalg som har evaluert Norges sivile og militære innsats i Afghanistan de siste 13 årene.

• Ledet av tidligere forsvars- og utenriksminister Bjørn Tore Godal (Ap).

• Også bestått av blant annet krigsstudieprofessor Mats Berdal, generalløytnant Torgeir Hagen, PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken, og seniorforsker Astri Suhrke og tidligere etikkrådleder Gro Nystuen.

Kilde: NTB

Taliban på frammarsj

Afghanistan-krigen brøt løs da USAs startet sin «krig mot terror» med «Operation Enduring Freedom» og bombing av Taliban-regimet i oktober 2001.

Norge sluttet seg til ISAF-styrken i 2002. Fra 2005 til 2012 hadde Norge ansvar for stabilisering og gjenoppbygging av Faryab-provinsen nord i landet.

Etter at ISAF-trakk seg ut i 2014, kontrollerer Taliban i dag store deler av Faryab.

Afghanistan er nå sterkt preget av myndighetenes manglende kontroll og Talibans stadige frammarsj.

– Må få følger

Leder for Afghanistankomitteen, Liv Kjølseth, sier hun blir overrasket om ikke Afghanistan-rapporten feller en knusende dom.

Nå håper hun rapporten kan hindre nye kostbare og fatale norske utenlandsoperasjoner.

Som Klassekampen skrev lørdag skal Norge i Jordan trene USA-plukkede syriske opprørere til krigen mot IS i Syria. Kjølseth peker på at Norge dermed igjen vikler seg inn i et militært oppdrag på gale premisser.

– Igjen handler det egentlig om å gjøre en jobb for USA. Nå forventer vi at Afganistan-rapporten spiller inn på debatten om Syria og hva Norge skal gjøre i den konflikten.

– Hva bør vi lære?

– At militærmakt har store begrensninger og at slike situasjoner ikke trenger mer våpen og militarisering, men det motsatte. Dette er ikke bare noe vi sier, men også kritikk fra Forsvaret selv.

– Vi kan gjøre ting verre enn de allerede er?

– Ja, det er klart. I Afghanistan har Norge bidratt til en langt mer komplisert og uforutsigbar konfliktsituasjon enn da krigen startet i 2001, sier Kjølseth.

Store deler av skylden ligger på norske politikeres iver etter å tilfredsstille USA.

– Det å være en god alliert med USA har vært den viktigste beveggrunnen for Norges rolle i Afghanistan, sier hun.

Norge overvåket afghanere

Kjølseth sier den største nyheten fra Afghanistan-rapporten kan bli informasjon som knytter Norge tettere til USAs utstrakte bruk av tortur og mishandling av fanger. Lekkasjer fra NSA-varsleren Edward Snowden i 2013 viste at Norge også drev etterretningsvirksomhet i Afghanistan og overvåking av afghanere. Snowden-dokumentene viste at Norge i desember 2012 alene avlyttet 33 millioner telefonsamtaler og delte dataene med amerikanske NSA.

– Vi vet ikke hvilken type informasjon Norge har gitt til amerikanerne. Når vi vet hvilken fangebehandling USA har praktisert, kan norsk etterretningsvirksomhet i verste fall ha ført til pågripelser som igjen har ført til bruk av tortur, sier Kjølseth.

– Når man er del av en allianse kan man ikke fraskrive seg ansvaret for det alliansepartnere driver med.

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 17. november 2018
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.
Fredag 16. november 2018
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.
Torsdag 15. november 2018
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.
Onsdag 14. november 2018
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.
Tirsdag 13. november 2018
ADVART: Allerede for ti år siden visste forskerne at klimaendringene ville gi flere og større skogbranner. Nå har det begynt å skje.
Mandag 12. november 2018
PÅ MARSJ: Migrantkaravanen fra Honduras fortsetter mot nord. Mange velger å bli i Mexico framfor et usikkert møte med den amerikanske grensa.
Lørdag 10. november 2018
SANKSJONER: EU vil gi Italia bøter om ikke regjeringen strammer inn statsbudsjettet. – Italia står overfor et fryktelig dilemma, sier professor emeritus Steinar Stjernø.
Fredag 9. november 2018
I KLINSJ: Jeff Sessions føyer seg til den lange lista av politikere Donald Trump har avsatt. Men presidenten kan ha skapt en større en brann enn den han ønsket å slukke.
Torsdag 8. november 2018
DELSEIER: På tross av at Donald Trump er mislikt av et flertall i USA, klarte presidenten å sikre en delseier i mellomvalget. Nå venter Russland-etterforskningen.
Onsdag 7. november 2018
PÅSKUDD: USA og Russland anklager hverandre for å bryte INF-avtalen, men er egentlig ikke interesserte i å beholde den. Det sier Nupi-forsker Sverre Lodgaard.