Torsdag 2. juni 2016
SMELL: Grafen til venstre viser hvordan Forsvarsdepartementets reelle prisanslag er i ferd med å gå over Stortingets smertegrense. Anslagene er ført på budsjettår, det vil eksempelvis si at anslagene for 2016 kommer fra usikkerhetsanalysen som ble lagd i 2015. De nøyaktige tallene fra årets usikkerhetsanalyse er ikke kjent.Foto: Laura Buckman, NTB scanpix
• Forsvarsdepartementet beregner smell på 10 milliarder • Ny pris like under Stortingets smertegrense
Truffet av dollarbombe
Undersak

Professor vil ha ny vurdering

Professor i finans og valutaekspert Dagfinn Rime mener det er på tide å oppdatere anslaget for hvor mye kampflykjøpet kommer til å koste. BI-professoren mener Forsvarsdepartementet ikke lenger kan vise til anslaget fra 2012 som tilsier at kjøpet av 52 kampfly skal koste 69,7 milliarder.

– Det kan ha vært et bra anslag i 2012, men det er ikke et bra anslag i dag. De kan ikke oppdatere dette kontinuerlig, men nå er dollarkursen så langt unna det forventede nivået at det kan være greit å oppdatere anslaget, sier han.

Rime slår fast at det er svært vanskelig å beregne framtidige valutakurser og sier at dette nesten er umulig for en så lang periode som kampflyanskaffelsen.

– Det gjelder enhver prognose for en variabel som valuta. Og når man skal lage prognoser som går så langt fram i tid som flykjøpet, så er det litt sånn «any number goes».

– Forsvarsdepartementet har lagt til grunn en gjennomsnittlig dollarkurs på 6,47 i sitt regnestykke for flykjøpet. Tror du dette vil holde?

– Jeg finner ingen støtte i empirien til at dollaren skal ned på et sånt nivå. Det er selvsagt stor usikkerhet for slike vurderinger, men med dagens dollarkurs er det i stor grad ønsketenkning at dette skal holde.

PENGESMELL: Den høye dollarkursen gjør F-35 mye dyrere enn planlagt. Nå kan milliardsmellen gjøre at Stortinget må behandle kjøpet av F-35 på nytt.

Norgeshistoriens største offentlige anskaffelse er i ferd med å bryte prismuren. I departementets siste beregninger gjør høy dollarkurs og svak krone at de amerikanske kampflyene F-35 blir nesten 10 milliarder dyrere enn planlagt.

Kostnadssmellen er så stor at den er like ved å krysse smertegrensa som Stortinget satte i 2012 da kampflykjøpet ble vedtatt.

Dermed kan forsvarsministeren bli tvunget til å be Stortinget behandle kamp­flykjøpet på nytt. Da blir i så fall de folkevalgte nødt til å lage budsjett med en langt høyere dollarkurs og dermed mye dyrere fly.

Det skjer samtidig som flere partier vurderer kutt i antallet fly, slik Klassekampen tidligere har omtalt.

Fakta

Kampflykjøpet:

• Stortinget har vedtatt et kjøp av inntil 52 amerikanske F-35 kampfly.

• Da kjøpet ble vedtatt, ble det gjort med en beregnet kostnad som tilsvarer 69,7 milliarder 2016-kroner. Kjøpet fikk også en kostnadsramme som i dag tilsvarer 79,5 milliarder 2016-kroner.

• Hvert år gjennomfører Forsvarsdepartementet en ny beregning av kostnadene. Dersom denne beregningen overstiger kostnadsrammen, må forsvarsministeren gå til Stortinget for å få godkjent en ny kostnadsramme.

Svært nær smertegrense

Da Stortinget vedtok å kjøpe 52 kampfly av typen F-35 i juni 2012, var dollarkursen på like under seks kroner. Nå, samtidig som kostnadene etter innkjøpsplanen skal skyte i været, har den norske krona falt, og dollaren er blitt mye dyrere.

Når den norske staten nå skal begynne å betale størstedelen av regningen for flyene, er kursen oppe i godt over åtte kroner. Det har store konsekvenser. Stortinget vedtok å kjøpe jagerflyene med en forventet kostnad på 69,7 milliarder i dagens kroner. Som en sikkerhet mot store kostnadssmeller vedtok også de folkevalgte en smertegrense.

Denne smertegrensa justeres hvert år for prisvekst på militært materiell etter en faktor bestemt av Finansdepartementet. Justert for denne kostnadsveksten er grensa på 79,5 milliarder kroner for budsjettåret 2016.

Dersom de forventede kostnadene overstiger denne grensa, vil Stortinget måtte behandle kjøpet på nytt.

Hemmeligholder rapport

Det er i den såkalte usikkerhetsanalysen at tallene kommer fram. Forsvarsdepartementet lager denne rapporten hvert år, men hemmeligstempler innholdet.

I 2015, etter at dollarkursen hadde skutt i været, ble tallene dramatisk forverret. I usikkerhetsanalysen som ble lagd i fjor vår, ble dollarestimatet satt til 7,87 kroner, opp fra 6,47 i det opprinnelige anslaget.

Den sterke dollaren gjorde flyene 12,7 milliarder kroner dyrere enn planlagt. Forsvarsdepartementet hevder imidlertid å ha lyktes i å kutte kostnadsestimatet med 4,2 milliarder kroner, noe som gjorde det mulig for departementet å sette et nytt kostnadsestimat på 78,3 kroner, litt mer enn en milliard under smertegrensa på 79,6.

Tallene ble brukt som underlag i behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst, men utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget valgte likevel å holde på det opprinnelige kostnadsestimatet fra 2012 på 69,7 milliarder kroner.

Trøbbel også neste år

I 2016 har dollaren vært enda dyrere enn i fjor. Etter det Klassekampen forstår tar årets usikkerhetsanalyse utgangspunkt i kursen de tre første ukene i mars. Dollaren lå da på mellom 8,3 til 8,6, noe som tvang kostnadsestimatet ytterligere opp.

Departementet skal likevel ha klart å kompensere for de økte valutakostnadene ved nok en gang å knipe inn på kostnadsestimatene.

Nå erfarer Klassekampen at Forsvarsdepartementets eget estimat for budsjettåret 2017 ligger svært nær den øvre kostnadsrammen som Stortinget har satt.

Dersom flykjøpet skal legges inn i budsjettet med ny dollarkurs, vil det få store konsekvenser for Stortingets behandling av Langtidsplanen for Forsvaret til høsten, der det allerede er knapphet på penger.

En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt om valutarisiko for F-35-anskaffelsen fra februar i år, beskriver konsekvensene som «store»:

«Dersom man ikke får tilleggsbevilgninger for å dekke inn valutaendringene vil det kunne få store konsekvenser for Forsvaret, og gå utover både Kampflyprogrammet og andre investeringer i Forsvaret», heter det i rapporten.

innenriks@klassekampen.no

Onsdag 1. april 2020
FRITT: Riksadvokaten instruerer politiet om å ikke prioritere saker som handler om besittelse av narkotika under pandemien.
Tirsdag 31. mars 2020
SPREDNING: Flere av dem som har dødd av korona­viruset, bodde på sykehjem. – Deltidskrisa kan ha forsterket korona-krisa, sier Mette Nord.
Mandag 30. mars 2020
DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.
Lørdag 28. mars 2020
MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.
Fredag 27. mars 2020
SPOR: FHI lager en app som skal gjøre det lettere å spore koronasmitten i Norge. Men i motsetning til i Sør- Korea blir det frivillig å delta.
Torsdag 26. mars 2020
MØRKT: Trysil ligger øde. Fiske­mottaket i Hasvik er tomt for fisk. I Ullensaker forsvinner jobbene når flyene slutter å gå. Men smelteovnene i Høyanger holder koken.
Tirsdag 24. mars 2020
DEPRESJON: Norge har like høy arbeidsledighet som under depresjonen på 1930-tallet. Økonomene tror de midlertidige smitteverntiltakene får langvarige konsekvenser.
Mandag 23. mars 2020
BEREDSKAP: I fjor importerte Norge 61 prosent av alt matkorn. Samtidig har vi lagt ned beredskapslagrene for korn. Det gjør oss sårbare.
Lørdag 21. mars 2020
SKEPTISK: I dag får justisminister Monica Mæland trolig fullmakt til å overstyre Stortinget. Det skremmer mannen som hadde jobben hennes inntil 2018.
Fredag 20. mars 2020
KRITISK: Eivind Smith, en av landets fremste jurister på grunnlovsrett, mener den nye kriseloven ikke sikrer Stortinget nok kontroll.