Onsdag 1. juni 2016
Streikekamp: Franske CGT trapper opp angrepet på president François Hollandes arbeidsomstillinger. Her fra blokade av avfallssenter i Paris i går. FOTO: Charles Platiau, REUTERS/ntb SCANPIX
• Fransk storstreik trappes opp foran EM • Hollande vil ikke endre upopulær lov
Truer med EM-drama
SINNE: Demonstranter over hele Frankrike, her i Nantes, raser mot regjeringens arbeidsomstillinger. FOTO: LOIC VENANCE, AFP/ntb SCANPIX
LOVMOR: Arbeidsminister Myriam El-Khomri står bak den upopulære loven franskmennene demonstrerer mot. FOTO: PATRICK HERTZOG, AFP/ntb SCANPIX
Christophe Premat
KLINSJ: François Hollande og franske fagforeninger står i full krig. – Et knallhardt spill som kan ramme fotball-EM, sier Hollandes partikollega.

Frankrike

Knappe ti dager før 1,5 millioner turister er ventet til EM i Frankrike, trapper landets fagforeninger opp transportstreiken mot president François Hollandes upopulære arbeidslover.

Regjeringen nekter å skrote loven, men gjorde i går innrømmelser på andre områder for å trekke landets største fagforening CGT til forhandlingsbordet.

Striden, som har skapt internt opprør i Hollandes sosialdemokratiske Parti Socialiste, har nå utviklet seg til en av de mest opphetede politiske dragkampene i Frankrike på flere tiår.

Fakta

Fransk streik:

• Franske fagforeninger demonstrerer mot François Hollandes plan om liberalisering av arbeidslivet.

• El-Khomri loven vil gi selskaper større makt til å forhandle fram svakere arbeidsrettigheter.

• Arbeidsuka kan øke fra 35 til 46 timer. Antall garanterte frihelger reduseres fra 52 til 30. Fritid mellom skift reduseres fra 14 til 13 timer.

Svekker arbeidermakt

– Med fotball-EM på trappene foregår det nå et knallhardt pokerspill mellom regjeringen og fagforeningene, sier Hollandes partikollega og parlamentsmedlem, Christophe Premat til Klassekampen.

Siden slutten av mars har Frankrike vært preget av protester mot den såkalte El Khomri-loven, etter arbeidsminister Myriam El-Khomri.

Loven skal gjøre det lettere for arbeidsgivere å sparke arbeidere, redusere antall frihelger fra 52 til 30, og gi mulighet til å øke arbeidsuka fra 35 til 46 timer.

De sterkeste reaksjonene skaper likevel lovartikkelen som flytter makt over slike avgjørelser fra nasjonale til lokale forhandlinger.

– Fagforeningene i Frankrike står allerede svakt, sier Premat, som peker på at CGT mener loven vil svekke dem ytterligere.

Vil ramme transport

CGT krever på sin side at loven skrives på nytt, noe Hollande til nå har nektet å innfri. I går økte han derimot lærerlønninger og skrinla forskningskutt, mens El Khomri uttrykte glede over rykter om at CGT-leder Phillippe Martinez åpnet for forhandlinger.

Streiker ved raffinerier og blokader av bensindepoter har allerede skapt bensinmangel og panikkhamstring av drivstoff i Frankrike.

CGT har med sine 688.000 medlemmer stor evne til å skape trøbbel for regjeringen. Streikegeneral Martinez har lovet full streik i Paris’ metro og bussystem på ubestemt tid fra i morgen. Torsdag står streiker ved landets havner for tur, før flytrafikken til og fra Frankrike kan rammes fra fredag.

Samtidig varsler Frankrikes mest militante fagforening, SUD, streiker i lokal transport i alle de ti byene der EM arrangeres. Det er ennå ikke klart om CGT vil støtte en slik streik.

– Sammen med unntakstilstanden etter terroren i fjor, skaper streiken et bilde av stor ustabilitet i Frankrike, sier Premat.

Upopulær arbeidslov

Ifølge målinger støtter 46 prosent av franskmennene kravet om å skrote loven. 40 ønsker at den skrives om, mens bare 13 prosent ønsker å holde dem uforandret.

Premat mener mange franskmenn vanligvis ser på CGT, som har tette bånd til det franske kommunistpartiet, med skepsis. Stor folkelig motstand mot loven sørger imidlertid for at det nå finnes en større «forståelse» for CGTs streikekamp.

– Men folk flest vil at dette skal avblåses før EM, sier han.

– Og regjeringen vil ikke at vi skal gi et inntrykk av sosial ustabilitet, særlig ikke foran EM, som er svært viktig. Så jeg tror vi kanskje kan få se forhandlinger der regjeringen skriver deler av teksten på nytt, sier Premat, men presiserer at veien videre virker svært usikker.

I mai skrev Klassekampen om hvordan Hollandes eget parti nå herjes av et internt opprør fra venstreorienterte parlamentsmedlemmer som mener El Khomri-loven er et svik mot plattformen de ble valgt på i 2012.

Temperaturen nådde nye høyder da Hollande brukte en omstridt grunnlovsparagraf for å godkjenne loven uten at parlamentet fikk stemme over den.

eirikgs@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
FEIL PÅ FEIL: Lista over medieblundere knyttet til Russland-etterforskningen vokser. Her er noen av dem.
Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.