Tirsdag 31. mai 2016
PUBLISERING: Vi må belønne norske forskere for å skrive på norsk, sier Tore Slaatta, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.Foto: Christopher Olssøn
Ønsket om å gjøre norsk forskning mer tilgjengelig, kan føre til at den blir mer lukket, mener Tore Slaatta:
Frykter flukt fra norsk
Undersak

– Fortsatt mye på norsk

Vidar Røeggen, seniorrådgiver i universitets- og høgskolerådet, avviser at den nye delingsplattformen Open Access vil føre til at vi kan miste norsk som forskningsspråk.

– Vi har undersøkelser som viser at fagfelt innen humaniora og samfunnsvitenskap fremdeles publiserer mye på norsk. Innføringen av en Open Access-løsning vil ikke endre på det, sier han.

Røeggen understreker videre at denne støtteordningen vil gjøre det lettere for fag som historie og sosiologi og henvende seg til et breiere publikum utenfor fagfeltet.

– Nå kan alle som har interesse for et tema som historie lese artikler på nettet gratis.

– Kan ikke dette også være en sovepute som ikke stimulerer til brei forskningsformidling gjennom bøker og aviser?

– Det er et godt poeng, og Kunnskapsdepartementet arbeider nå med å utvikle systemer for universitetssektoren som også belønner formidling, sier Røeggen.

Kunnskapsdepartementet vil gjøre all forskning som er finansiert av norske skattebetalere, gratis og tilgjengelig. Det kan føre til mindre publisering på norsk, frykter forfatterorganisasjon.

akademia

Kunnskapsdepartementet har bestemt at all forskning som er finansiert av offentlige midler, skal gjøres åpent og tilgjengelig innen 2019. Det er Forskningsrådet som har fått ansvaret for å åpne tilgangen til publikasjoner skrevet av norske forskere.

Det gjøres gjennom det digitale delingsplattformen Open Access. Der man tidligere måtte betale for å få tilgang på forskning, blant annet gjennom å abonnere på vitenskapelige tidsskrifter, kan man nå få artiklene helt gratis digitalt.

Dette vil gjøre det lettere for norske forskere å henvende seg til et stort internasjonalt publikum. På nettsidene til Forskningsrådet heter det at dette vil «fremme forskningen og samfunnets bruk av forskningsresultater».

Fakta

Åpen publisering:

• Kunnskapsdepartementet vil at mer offentlig finansiert forskning skal publiseres åpent og gratis på plattformen Open Access.

• Norsk Faglitterær Forfatterforening (NFF) er bekymret for at forskning på norsk blir skadelidende som følge av omleggingen.

• Publisering på Open Access fører også til svekkede rettigheter for den akademiske forfatteren, advarer NFF.

– Mindre attraktivt

– Vi trenger belønningssystemer som motiverer norske forskere til å skrive på norsk, sier Tore Slaatta, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Slaatta mener i motsetning til Kunnskapsdepartementet at overgangen til Open Access vil gjøre det mindre attraktivt for forskere ved norske universiteter og høyskoler å skrive på norsk.

– I dette systemet kan forskerne risikere å bli stående uten kontrakter og inntekter. Og når vi fra før vet at norske universiteter, gjennom tellekantsystemet premierer publisering på engelsk, kan dette føre til at norsk forsvinner som forskningsspråk, sier han.

Det såkalte tellekantsystemet er et målingsverktøy for akademisk publisering ved norske universiteter. I 2014 kom det en undersøkelse av dette systemet, som viste at andelen forskning på norsk har falt til 15 prosent.

– Hva er grunnen til at du frykter norsk vil forsvinne som forskningsspråk, Slaatta?

– Når vitenskapelige artikler er gjort tilgjengelig gjennom Open Access-plattformen, er det liten grunn for norske forskere å formidle sin forskningen til en breiere allmennhet, sier Slaatta.

– De fleste norske akademikere skriver best på sitt eget språk, og hvis norsk ikke brukes til å formulere morgendagens kunnskap, vil vi miste det, legger han til.

Mer lukket?

Ønsket om å gjøre forskningen mer tilgjengelig, kan få det paradoksale utslaget at norsk forskning blir mer lukket, mener Slaatta.

– Kombinasjonen av Open Access og tellekanter vil gjøre at færre norske akademikere vil bruke tid på å formidle kunnskapen de sitter på til et breiere publikum, sier han.

– Er det ikke et demokratisk gode at forskningen nå blir gjort gratis og tilgjengelig for mange?

– Det er en overdreven forståelse av hva det vil si å ha tilgang. Tilgjengelighet er ikke det samme som formidling. Det er ikke mange som har særlig utbytte av å lese artiklene som blir publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Forskning på dette nivået trenger også en annen type formidling, for eksempel gjennom avisartikler og bøker, sier Slaatta.

Bekymret for framtida

Anders Johansen, professor ved Institutt for informasjon- og medievitenskap i Bergen, er bekymret for framtida til det norske språket i akademia. Han har lenge vært opptatt av å bevare norsk som forskningsspråk.

– Språket er et vitenskapelig verktøy. De fleste av oss tenker bedre på det språket som er vårt eget og som vi lever våre liv gjennom. Og med tanke på forskningens kvalitet, tror jeg det er viktig at norske forskere fortsetter å skrive på norsk. Det vil kort og godt føre til bedre forskning, sier Johansen, som understreker at han ikke vil uttale seg spesielt om det nye Open Access-systemet.

– Det finnes vel tilfeller hvor det også er nødvendig å publisere på engelsk?

– I noen fag vil det være helt meningsløst å skrive på norsk, som astronomi, kjemi og medisin. Her vil det ofte være viktig å få ut kunnskapen raskt til et internasjonalt forskerfellesskap, sier Johansen.

Men når det gjelder kulturfagene og samfunnsvitenskap, stiller det seg annerledes, påpeker han.

– Her produseres det kunnskap som skal bidra til debatten om hva slags samfunn vi har. I disse tilfellene vil det å skrive på engelsk være det samme som å gjemme bort kunnskapen for dem som har bruk for den, som for eksempel journalister og politikere.

dageivindl@klassekampen.no

Onsdag 17. juli 2019
Oslo Høyre krever bademuligheter for å støtte det omstridte Fotografihuset på Sukkerbiten. Men leder av Fotografihuset mener området ikke er egnet for bading.
Tirsdag 16. juli 2019
SV lover omkamp om Fotografihuset på Sukkerbiten i byrådsforhandlingene etter valget. – Vi vil jobbe hardt for at området omreguleres, sier ordfører Marianne Borgen (SV) i Oslo.
Mandag 15. juli 2019
Ledelsen for det planlagte Fotografi­huset i Oslo har hevdet at et samlet fotomiljø står bak prosjektet. Det avviser flere i miljøet. – Vi kan ikke stille oss bak noe vi ikke vet hva er, sier Morten ­Andenæs i Fotogalleriet.
Lørdag 13. juli 2019
Tidligere Folk er folk-medarbeider Tormod Fjeld Lie går hardt ut mot redaktør Bjønnulv Evenrud. – Det er stygt at romfolk blir ansiktet for redaktørens politiske syn, sier han.
Fredag 12. juli 2019
Havnetomta Sukkerbiten i Oslo skal få et nytt fotografihus. Men ikke alle er like begeistret. – Det vil gjøre området til en enda større turistmaskin, mener aksjonsgruppas leder.
Torsdag 11. juli 2019
Som del av redaktørens ytrings­frihetsprosjekt, inviterer bladet Folk er folk høyreradikale stemmer og siterer en holocaustfornekter. – Tragisk for magasinet, sier Rune Berglund Steen fra Antirasistisk ­Senter.
Onsdag 10. juli 2019
Det er stor overvekt av kvinner ved ­journalist-utdanningene, men Oslomet vil ikke ta grep. De mener mangelen på minoriteter er et større problem.
Tirsdag 9. juli 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) får kritikk for sin håndtering av debatten om avtalen mellom Fredriksen og Nasjonalmuseet. – Ubetimelig, mener kunstner Lotte Konow Lund.
Mandag 8. juli 2019
Senterpartiet mener bevaring av veteranflymiljøet på Kjeller ikke bare er et lokalt spørsmål, men et nasjonalt anliggende.
Lørdag 6. juli 2019
Det er ikke uproblematisk at Nasjonal­biblioteket gir ut egne bøker, mener to bokaktuelle medieprofessorer. De frykter at staten kan utkonkurrere forlagene.