Tirsdag 31. mai 2016
PUBLISERING: Vi må belønne norske forskere for å skrive på norsk, sier Tore Slaatta, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.Foto: Christopher Olssøn
Ønsket om å gjøre norsk forskning mer tilgjengelig, kan føre til at den blir mer lukket, mener Tore Slaatta:
Frykter flukt fra norsk
Undersak

– Fortsatt mye på norsk

Vidar Røeggen, seniorrådgiver i universitets- og høgskolerådet, avviser at den nye delingsplattformen Open Access vil føre til at vi kan miste norsk som forskningsspråk.

– Vi har undersøkelser som viser at fagfelt innen humaniora og samfunnsvitenskap fremdeles publiserer mye på norsk. Innføringen av en Open Access-løsning vil ikke endre på det, sier han.

Røeggen understreker videre at denne støtteordningen vil gjøre det lettere for fag som historie og sosiologi og henvende seg til et breiere publikum utenfor fagfeltet.

– Nå kan alle som har interesse for et tema som historie lese artikler på nettet gratis.

– Kan ikke dette også være en sovepute som ikke stimulerer til brei forskningsformidling gjennom bøker og aviser?

– Det er et godt poeng, og Kunnskapsdepartementet arbeider nå med å utvikle systemer for universitetssektoren som også belønner formidling, sier Røeggen.

Kunnskapsdepartementet vil gjøre all forskning som er finansiert av norske skattebetalere, gratis og tilgjengelig. Det kan føre til mindre publisering på norsk, frykter forfatterorganisasjon.

akademia

Kunnskapsdepartementet har bestemt at all forskning som er finansiert av offentlige midler, skal gjøres åpent og tilgjengelig innen 2019. Det er Forskningsrådet som har fått ansvaret for å åpne tilgangen til publikasjoner skrevet av norske forskere.

Det gjøres gjennom det digitale delingsplattformen Open Access. Der man tidligere måtte betale for å få tilgang på forskning, blant annet gjennom å abonnere på vitenskapelige tidsskrifter, kan man nå få artiklene helt gratis digitalt.

Dette vil gjøre det lettere for norske forskere å henvende seg til et stort internasjonalt publikum. På nettsidene til Forskningsrådet heter det at dette vil «fremme forskningen og samfunnets bruk av forskningsresultater».

Fakta

Åpen publisering:

• Kunnskapsdepartementet vil at mer offentlig finansiert forskning skal publiseres åpent og gratis på plattformen Open Access.

• Norsk Faglitterær Forfatterforening (NFF) er bekymret for at forskning på norsk blir skadelidende som følge av omleggingen.

• Publisering på Open Access fører også til svekkede rettigheter for den akademiske forfatteren, advarer NFF.

– Mindre attraktivt

– Vi trenger belønningssystemer som motiverer norske forskere til å skrive på norsk, sier Tore Slaatta, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Slaatta mener i motsetning til Kunnskapsdepartementet at overgangen til Open Access vil gjøre det mindre attraktivt for forskere ved norske universiteter og høyskoler å skrive på norsk.

– I dette systemet kan forskerne risikere å bli stående uten kontrakter og inntekter. Og når vi fra før vet at norske universiteter, gjennom tellekantsystemet premierer publisering på engelsk, kan dette føre til at norsk forsvinner som forskningsspråk, sier han.

Det såkalte tellekantsystemet er et målingsverktøy for akademisk publisering ved norske universiteter. I 2014 kom det en undersøkelse av dette systemet, som viste at andelen forskning på norsk har falt til 15 prosent.

– Hva er grunnen til at du frykter norsk vil forsvinne som forskningsspråk, Slaatta?

– Når vitenskapelige artikler er gjort tilgjengelig gjennom Open Access-plattformen, er det liten grunn for norske forskere å formidle sin forskningen til en breiere allmennhet, sier Slaatta.

– De fleste norske akademikere skriver best på sitt eget språk, og hvis norsk ikke brukes til å formulere morgendagens kunnskap, vil vi miste det, legger han til.

Mer lukket?

Ønsket om å gjøre forskningen mer tilgjengelig, kan få det paradoksale utslaget at norsk forskning blir mer lukket, mener Slaatta.

– Kombinasjonen av Open Access og tellekanter vil gjøre at færre norske akademikere vil bruke tid på å formidle kunnskapen de sitter på til et breiere publikum, sier han.

– Er det ikke et demokratisk gode at forskningen nå blir gjort gratis og tilgjengelig for mange?

– Det er en overdreven forståelse av hva det vil si å ha tilgang. Tilgjengelighet er ikke det samme som formidling. Det er ikke mange som har særlig utbytte av å lese artiklene som blir publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Forskning på dette nivået trenger også en annen type formidling, for eksempel gjennom avisartikler og bøker, sier Slaatta.

Bekymret for framtida

Anders Johansen, professor ved Institutt for informasjon- og medievitenskap i Bergen, er bekymret for framtida til det norske språket i akademia. Han har lenge vært opptatt av å bevare norsk som forskningsspråk.

– Språket er et vitenskapelig verktøy. De fleste av oss tenker bedre på det språket som er vårt eget og som vi lever våre liv gjennom. Og med tanke på forskningens kvalitet, tror jeg det er viktig at norske forskere fortsetter å skrive på norsk. Det vil kort og godt føre til bedre forskning, sier Johansen, som understreker at han ikke vil uttale seg spesielt om det nye Open Access-systemet.

– Det finnes vel tilfeller hvor det også er nødvendig å publisere på engelsk?

– I noen fag vil det være helt meningsløst å skrive på norsk, som astronomi, kjemi og medisin. Her vil det ofte være viktig å få ut kunnskapen raskt til et internasjonalt forskerfellesskap, sier Johansen.

Men når det gjelder kulturfagene og samfunnsvitenskap, stiller det seg annerledes, påpeker han.

– Her produseres det kunnskap som skal bidra til debatten om hva slags samfunn vi har. I disse tilfellene vil det å skrive på engelsk være det samme som å gjemme bort kunnskapen for dem som har bruk for den, som for eksempel journalister og politikere.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 25. juni 2019
Dagbladet fjerner sin faste kulturspalte fra papiravisa. – Det er mulig tv og podkast kommuniserer dette stoffet bedre enn tekst, sier sjef­redaktør Alexandra Beverfjord.
Mandag 24. juni 2019
Norsk Presseforbund frykter at dokumentarserier som «Helene sjekker inn» blir tilnærmet umulig å lage dersom Helsedepartementets forslag til ny veileder for filming på sykehus blir vedtatt.
Lørdag 22. juni 2019
Det er ikke Nasjonalmuseets oppgave å bygge opp en privat kunstsamling, sier Aros-direktør Erling Høyersten. Han kaller avtalen med Fredriksen-søstrene «betenkelig».
Fredag 21. juni 2019
Mens nyhetsreportere var opptatt av selve hendelses­forløpet, ga kulturjournalistikken et mer fortolkende og nyansert perspektiv på Paris-terroren i 2015, viser svensk rapport.
Torsdag 20. juni 2019
NFFO-leder Arne Vestbø mener det er greit at forfattere forhandler fram høyere royalty på egne vegne. – Selvskudd fra foreningen, hevder sakprosaforfatter.
Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.