Onsdag 25. mai 2016
STØTTE:: Mangeårig tegner i Dagbladet, Finn Graff, ser ingen grunn til at Thomas Knarvik skal si unnskyld. – Denne tegningen er ingenting å beklage. Det er et helt latterlig krav, sier Graff. Foto: Knut Falch, NTB SCANPIX
Inngår tegningen av riksdagspolitiker Ali Esbati som ape i en stolt satiretradisjon, eller er den rasistisk?
– Har ingenting å beklage
Undersak

Vanskelig i sosiale medier

– Kunnskap om avsenderen er svært viktig når man skal vurdere satire, mener idéhistoriker Sarah Herve.

Herve er spesialist på karikaturtegninger og spesielt den franske satiretradisjonen.

– Tidligere visste man automatisk tegnerens politiske ståsted ut fra hvilken avis eller tidsskrift vedkommende tegnet for. Slik er det ikke lenger, sier Herve.

Sosiale medier gjør at hvem som helst kan publisere egne karikaturtegninger. Det gjør bedømmelsen mer krevende.

– Selv hadde jeg ikke hørt om Thomas Knarvik tidligere. Det er vanskelig å vurdere innholdet uten å vite hvem avsenderen er, sier Herve.

Hun mener tegningen fremstår rasistisk.

– Uten noe kontekst om tegneren og hans intensjon, så er det ikke rart mange opplever tegningen som rasistisk. Jeg opplever den også som det.

Ifølge idéhistorikeren kan man spille på rase uten at det er rasistisk.

– For eksempel tegnet Charlie Hebdo den franske justisministeren, som har bakgrunn fra Fransk Guyana, som ape. Men da var formålet å fordømme de høyreekstreme stereotypiene som stemplet henne som dette, ikke å stigmatisere henne selv.

Tegner Finn Graff fnyser av kravet om at Thomas Knarvik må beklage sin tegning av den svenske politikeren Ali Esbati.

Ytring

Er det greit å tegne den svenske politikeren Ali Esbati som ape under tittelen «Apenes konge»?

Debatten har vært høylytt i sosiale og tradisjonelle medier etter at tegner Thomas Knarvik gjorde nettopp det for to uker siden.

Knarviks bilde av Esbati, som opprinnelig er fra Iran, ble raskt fjernet fra Facebook sammen med hans brukerprofil. Tegningen var en reaksjon på at Esbati beskrev en reportasje i Dagsrevyen fra stockholmsforstaden Rinkeby som rasistisk.

Fakta

Karikaturdebatt:

• I pinsa ble tegneren Thomas Knarviks facebookprofil slettet etter at han publiserte en karikatur av den svenske politikeren Ali Esbati som ape.

• Siden har det etablert seg to fronter i debatten: De som mener Knarvik inngår i en karikaturtradisjon der det er normalt å fremstille maktpersoner som aper, og de som mener Knarviks tegning er rasistisk.

• Stortingspolitiker Snorre Valen skrev søndag i VG at Knarvik og hans meningsfeller skyldte Esbati en unnskyldning.

– Helt latterlig

I søndagens VG mente stortingsrepresentant og SV-nestleder Snorre Valen at Knarvik og hans våpendragere burde beklage overfor Ali Esbati.

«Det er ikke ærefullt å bidra til dehumaniseringen av den politiske debatten. Det gjør offentligheten til et farligere sted å være for alle med minoritetsbakgrunn som ønsker å si sin mening uten å oversvømmes av hets og rasisme», skrev Valen.

Mangeårig tegner i Dagbladet og innehaver av St. Olavs orden, Finn Graff, ser ingen grunn til at Knarvik skal si unnskyld.

– Denne tegningen er ingenting å beklage. Det er et helt latterlig krav, sier Graff.

Forsvarer Knarvik

Graff mener Knarvik gjør sin jobb som karikaturtegner.

– En tegners jobb er å få leserne og offentligheten til å reagere og danne seg noen tanker om hva som er rett og galt. Det har Knarvik lyktes godt med i denne saken, sier Graff.

– Er det ikke over streken å framstille Esbati, som har innvandrerbakgrunn, som ape?

– Knarvik må være fri til å bruke de virkemidlene som han synes passer. Poenget med satire er å framprovosere en reaksjon, og det har Knarvik klart, sier Graff.

Egeland og Graff uenige

I går skrev Dagbladets kommentator John Olav Egeland at Knarviks tegning «inngår i en mørk satirisk tradisjon der ikke-europeere framstilles som ville dyr og jøder er pengepugere med krumme neser. Man skal ha en stor evne til fortrengning, og et svært alternativt verdensbilde, for ikke å se dette».

Egelands kommentar var illustrert med en tegning av nettopp Finn Graff. Tegningen viser tre aper som ikke har andre menneskelige trekk enn at de har på seg klær.

Graff gir en noe annerledes beskrivelse av tradisjonen Knarvik inngår i, enn det kollega Egeland gjør.

– I andre land, som Frankrike, er det en lang tradisjon for å illustrere mennesker som dyr, og å bruke virkemidler som genitalier og avføring. Vi hadde det tidligere i Norge, også i satirebladene på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Men den tradisjonen forsvant, og nå er dette ansett som plumpt og dumt.

Graff mener debattformen i Norge derfor mangler de ekstreme elementene som vi finner på kontinentet.

– Vi har ikke turt å være så grove i Norge. Tradisjonen vår er mye snillere. Men nå bryter Knarvik det tabuet, sier han.

– Burde vært trykt av andre

Graff har selv levert tegninger som han tror enkelte kunne oppfatte som rasistisk.

– Jeg tegnet en afrikansk shariadommer som ape en gang. Det ville jeg ikke sluppet unna hvis noen først pekte på det, tror Graff.

– Er Knarviks tegning rasistisk?

– Det vil jeg ikke uttale meg om. Det viktige ved tegningen er at den inngår i en konkret debatt og at han setter den i en kontekst, sier Graff.

Selv har Graff har valgt å ikke være på sosiale medier for å unngå den typen støy som Knarviks tegning har ført til.

– Jeg orker ikke de evinnelige kommentarene som jeg forstår at mine kolleger blir utsatt for.

Han ser likevel en styrke ved sosiale medier.

– Facebook blir et forum for ytringer som ikke slipper gjennom andre steder.

– Burde tradisjonelle medier trykket tegninger som Knarviks?

– Ja, det mener jeg de kunne. Men det ville støtt så mange og ført til rabalder. Denne tradisjonen skulle levd videre i satiretidsskrifter som vi dessverre ikke har lenger i Norge, sier Graff.

– Spørsmål om dårlig smak

VG-tegner Roar Hagen mener en tegning må tolkes i sin sammenheng.

– Hvorvidt det er greit å tegne en politiker som ape, kommer an på hvilken bakgrunn politikeren har. Å tegne en perser som ape er i seg selv ikke diskriminerende ettersom de aldri har vært i målgruppen for den slags, sier Hagen.

Han mener tegningen først og fremst svikter på andre områder enn de moralske.

– For meg er dette mer et spørsmål om dårlig smak. Jeg ville nok ikke fremstilt en politiker akkurat slik.

Hagen mener det er stor forskjell på Norge og Frankrike.

– Vi er ikke så strengt sekulære som franskmennene, og så er vi et mindre land. I Norge møter du dine ofre på gaten. Men vi skylder Frankrike mye fordi de var med å utvikle selve ideen om ytringsfrihet, ellers hadde vi neppe hatt paragraf 100 i Grunnloven.

Også Hagen peker på sosiale mediers rolle i dagens debatt.

– Sosiale medier har svekket tradisjonelle mediers makt over god, og spesielt dårlig, smak, sier Hagen.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Etter at denne saken først ble publisert, har Snorre Valen påpekt at hans krav om unnskyldning var rettet til Kjetil Rolness’ og hans likesinnede. Et premiss for Finn Graffs uttalelser over er at Knarvik er blant Rolness’ likesinnede. Snorre Valen mener dette ikke er riktig, og sier han ikke har bedt Knarvik beklage tegningen.

Artikkelen er oppdatert: 25. mai 2016 kl. 17.18
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.
Tirsdag 10. september 2019
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.