Fredag 20. mai 2016
ALGORITMESTYRT: Hva du får lese på Aftenpostens nettside skal nå styres av et dataprogram som kjenner lese- og søkehistorikken din, forteller sjefredaktør i Aftenposten Espen Egil Hansen.Foto: Christopher Olssøn
• Avis innfører algoritmestyrt nyhetspresentasjon på nett • Pressenestor Kokkvold er skeptisk
Blir mer lik Facebook
Undersak

Kritisk til algoritmestyring

Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund og leder av kringkastingsrådet, Per Edgar Kokkvold, har store betenkeligheter med å la dataprogrammer styre prioriteringene i norske aviser.

– Det er redaktøren alene som bør avgjøre hva som skal stå i det enkelte medium. Jeg kan også se for meg situasjoner der det er redaktørens fordømte plikt å opponere mot folkemeningen og gi leseren det han ikke vil ha, sier Kokkvold.

Han mener svekket medieøkonomi, med fallende abonnements- og annonseinntekter, gjør at avisene blir kreative.

– Den økonomiske krisa lokker redaktørene til å prøve nye modeller. De må gjerne det, men husk for all del på at de ikke er nødt til å fortsette, sier Kokkvold som uttaler seg om algoritmestyring generelt og ikke spesifikt om Aftenpostens nye modell.

Det er først og fremst den såkalte ekkokammereffekten Kokkvold advarer mot.

– Jeg er redd dette kan bidra til en journalistikk som leserne vil ha, ikke en de bør få. Det er det som er den store forskjellen på sosiale og journalistiske medier, sier Kokkvold.

Han understreker at mediene fortsatt har et samfunnsoppdrag.

– De har en forpliktelse overfor sitt publikum for at de skal kjenne sin fortid, forstå sin samtid og prege sin framtid.

Aftenposten skal nå la datamaskiner spesialtilpasse forsida til deg. Men sjefredaktøren lover at det bare betyr fordeler for leseren og for samfunnet.

Medier

– Første gang du går inn på aftenposten.no, ser du min redigering. Etter det er nett­sida helt algoritmestyrt, sier Espen Egil Hansen, sjef­redaktør i Aftenposten.

«Tanta i Akersgata» tar nå i bruk dataene avisa har hentet inn gjennom innloggings­tjenesten Spid til å skreddersy en ny brukeropplevelse for sine lesere.

Hva du får lese, blir delvis styrt av et dataprogram – en såkalt algoritme – som kjenner lese- og søkehistorikken din.

– For Aftenposten handler det om å kjenne igjen leseren og kunne presentere nyhetene som er viktigst for akkurat den leseren, sier Hansen.

Fakta

Algoritmestyrt redigering:

• Sosiale medier har lenge presentert innhold basert på brukernes preferanser.

• Nå begynner journalistiske medier å ta i bruk samme modell, såkalt algoritmestyrt redigering.

• Aftenposten innførte forrige uke slik redigering på osloby.no, og vil lansere det på aftenposten.no i løpet av de kommende månedene.

Forberedt på kritikk

Algoritmestyrt redigering av nettsider er tett forbundet med Facebook som er blitt verdens største nettsted på å tilby brukerne akkurat det de vil ha.

Kritikerne hevder at Facebook er blitt et «ekkokammer» der brukerne bare får bekreftet sine egne synspunkter og i liten grad blir utfordret av alternative meninger.

Redaktøren i Aftenposten er forberedt på kritikk.

– Det er nok ikke vanskelig å finne folk som er skeptiske til dette, sier han.

Hansen avviser imidlertid at Aftenposten skal likne på Facebook.

– Facebook har som mål å koble folk sammen og få i gang den daglige samtalen. Vårt utgangspunkt er et helt annet, sier han.

– Stor svakhet i dag

Redaktøren mener den nye måten å redigere avisa på vil gjøre leserne mer informert, også om temaer de ikke nødvendigvis er så opptatt av i utgangspunktet.

– En stor svakhet med måten vi redigerer avisa i dag, er at en leser som er innom nettsida 20 ganger hver dag får opp de samme nyhetssakene som en som er innom én gang i uka, sier Hansen.

For at begge disse lesergruppene skal få et best mulig tilbud, ønsker Hansen at algoritmen skal vise den flittige brukeren nye saker, mens den sporadiske leseren skal få opp de viktigste nyhetene fra de siste dagene.

Etter hvert vil også avisa tilby saker basert på hva leseren har vist interesse for tidligere.

– Vi bytter ut mest lest-boksen med en boks med saker vi tror er interessante for den enkelte leseren, sier redaktøren.

Hansen vil heller sammenliknes med nettbokgiganten Amazon enn Facebook.

– Amazon er svært gode på å foreslå bøker man ikke visste man ville lese. Det ønsker jeg å oppnå med Aftenposten, sier Hansen.

Ble innført forrige uke

Aftenposten tok det første steget mot algoritmestyrt redigering forrige uke. Da ble systemet innført på storbysatsinga osloby.no.

– Der er layouten nå delvis styrt av algoritmer, forteller Hansen.

Fram mot sommeren vil avisa prøve ut løsningen på hovedsida. Først fra høsten vil det implementeres for fullt.

– Vi begynner med en forsiktig tilnærming fordi dette er både journalistisk og teknisk komplisert, sier Hansen.

– Må være for dette

Avisa vil fortløpende evaluere løsningen både gjennom leserundersøkelser og klikkdata. Redaktøren er riktignok allerede overbevist om at dette er et steg i riktig retning.

– Hva hvis det viser seg at folk først og fremst vil lese om det de er opptatt av fra før, og at det er det dere tjener mest penger på. Hvor enkelt blir det å holde den journalistiske fanen hevet da?

– Aftenposten vil alltid være redigert slik at vi når ut med de viktigste nyhetene. Algoritmen er kanskje den nye redaktøren, men det er sjefredaktøren, gjennom redaksjonen, som kontrollerer algoritmen, sier Hansen.

Han er sikker på at nølerne vil innse at dette vil innebære en forbedring både for lesere og mediehus.

– Hvis man har en publisistisk linje, må man være for dette, sier Hansen.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.
Mandag 4. november 2019
Historien om Henrik Ibsens uekte barn, som framsettes i Sverre Mørk­hagens nye bio­grafi, er ettergått av slektsgranskere. De konkluderer med at det ikke er hold i teorien.
Lørdag 2. november 2019
I fjor spilte Sigrid og bandet for Jimmy Fallon. Band­lederen fikk aldri sjekken fra tv-kanalen og ble ikke betalt av managementet før over ett år seinere.
Fredag 1. november 2019
Cappelen Damm stoppet Durek Verretts bok fordi hans framstilling av sykdom kan være «skadelig». Men forlaget har utgitt flere bøker med liknende påstander.
Torsdag 31. oktober 2019
Tre personer i følget til Alan Walker ble utvist fra USA etter å ha forsøkt å komme seg inn uten arbeidsvisum. – En grov feil, forklarer manager Gunnar Greve.
Onsdag 30. oktober 2019
NRK blir kritisert for sterke virke­midler og mangel på systemkritikk i prosjektet «Trigger Warning». – Det er vanskelig å snakke om fire ting sam­tidig, svarer redaksjonssjef.