Onsdag 18. mai 2016
SPENNING: Islamistiske brigadister i nærheten av Libyas hovedstad Tripoli i februar i år. Libyas statsminister Fayez al-Sarraj har bedt verdenssamfunnet om militærhjelp for å bekjempe Den islamske staten. Foto: MAHMUD TURKIA, AFP/NTB Scanpix
Vesten vil sende våpen til Libya og trene regjeringssoldater for å bekjempe IS:
Vil stanse IS i Libya
BEVÆPNES: Ledere fra 25 land ble mandag enige om å sende våpen til den libyske koalisjonsregjeringen. Eksperter i Midtøsten er uenig om når det bør skje.

libya

– Situasjonen i Libya i ekstremt ille økonomisk, politisk og sikkerhetsmessig. Det krever at alle parter bidrar for å stabilisere Libya, uttalte den libyske statsminister Fayez al-Sarraj i Wien på mandag.

I april advarte ledelsen i Libya om at terrorgruppa Den islamske staten (IS) kan komme til å kontrollere mesteparten av landet, med mindre en storoffensiv settes i gang.

Ledere fra 25 land, inkludert medlemmene i FNs sikkerhetsrådet og Libyas naboland, deltok på møtet, og ble enige om å gi koalisjonsregjeringen, som FN meklet fram forrige måned, anerkjennelsen som landets eneste legitime ledelse.

Landene vil gi Sarraj-regjeringen dispensasjon fra våpenblokaden mot Libya, og vil sende våpen og trene opp regjeringsstyrker. FNs må godkjenne dispensasjonen før den begynner å virke, men siden medlemmene i Sikkerhetsrådet deltok i Wien, er det ventet at FN vil godkjenne dispensasjonen.

– Det internasjonale samfunnet må først hjelpe libyerne til å opprette sterk sentralregjering og en nasjonal hær med en samlet ledelse. Dersom våpen sendes før dette, vil kaoset i Libya fortsette, sier Hassan Nafaa, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo til Klassekampen.

Fakta

Libya:

• 2011: Nato, inkludert Norge, bomber Libya. Diktator Muammar Gaddafi blir styrtet og drept. Koas og anarki har preget landet siden.

• I august 2013 ble den internasjonalt anerkjente regjeringen og parlamentet drevet på flukt fra Tripoli.

• Islamistene fra Nasjonalkongressen gjenopprettet sitt parlament i Tripoli.

• Den islamske staten kontrollerer større områder i Libya. Flere islamistiske militser samarbeider med dem.

• Mandag ble Vesten enige om å gi våpen til regjeringshæren.

Våpenhjelp

– Vi ser frem til å etablere et partnerskap med Government of National Accord (GNA, interimsregjeringen, red.anm.) og Libyas naboland for å hjelpe landet til å takle trusselen som truer hele Middelhavsregionen og for å stanse menneskesmuglernes kriminelle virksomhet, het det i en felles uttalelse etter møtet.

«Vi er klare til å hjelpe den libyske regjeringen med å sende våpen og utstyr og trene regjeringstyrker i hele Libya», heter det videre.

Den libyske statsministeren gjorde det klart at det ikke er snakk om en internasjonal militær intervensjon, men om bistand til «trene og utstyre våre styrker». USAs utenriksminister John Kerry og Italias utenriksminister Paolo Gentiloni bekreftet også at det ikke foreligger planer om bakkestyrker i Libya.

– USA vil hjelpe Libya humanitært, økonomisk og sikkerhetsmessige, sa Kerry etter møtet.

Regjeringen og parlamentet er offisielt er tilbake i Tripoli etter lang tid med to parlamenter i landet, en i Tobruk og en i Tripoli. Inntil forrige måned kjempet disse to rivaliserende regjeringene om makten i landet.

Svak regjering

Det råder i dag stor splittelse på begge sider, og deler av parlamentet boikotter regjeringen. Det har ført til at koalisjonsregjeringa ikke har lyktes i å bli statuert av parlamentet. I et forsøk på å ende den vranglåste politiske situasjonen utnevnte det FN-støttede presidentrådet i landet mandag 18 ministre i en de-facto regjering.

Heller ikke hæren har en ledelse som aksepteres av alle, og militser fortsetter å operere i landet. Noen støtter regjeringen, mens andre er lojale overfor IS.

– Situasjonen i Libya er prekær, og terrorgruppa IS har lyktes med å gjennomføre stadig flere angrep og vinne nye områder. Internasjonal militær bistand er nødvendig, men først må det jobbes for å innlemme militser i den libyske hæren, sier Nafaa.

– Når det skjer, må alle andre militser og grupper erklæres ikke-legitime og motkjempes. Før dette skjer, vil internasjonal våpenhjelp til Libya ikke endre den kaotiske situasjonen på bakken, utdyper han videre.

Natos skyld

Rakha Ahmed Hassan, utenriksekspert ved Egyptian Council for Foreign Affairs, er uenig med Hassan og mener at militær bistand er et førsteskritt mot stabilitet i det krigsherjede Libya.

– Egypt har lenge bedt om militær bistand til den libyske hæren. Vi må begynne et sted, og ved å støtte den svake koalisjonsregjeringen bidrar vi til å gjøre dem sterke. Du får aldri et sterkt sentralstyre, dersom du ikke har en veltrent og sterk hær, uttaler han til Klassekampen.

Hassan sier at dagens katastrofale situasjon i Libya er en direkte konsekvens av Nato-krigen mot Libya i 2011, og at «Nato prøver å rette opp noen av feilene».

– Nato gikk til krig uten å tenke på hva som ville skje etter at diktator Muammar Ghaddafi ble styrtet og drept. I dag ser Vesten at de berøres direkte av kaoset i Libya, ikke minst gjennom flyktnin­g­krisa og faren for eksport av sovende terrorceller. De prøver å rydde i krigens fatale konsekvenser, sier han til Klassekampen.

Han tror det kan bli behov for bakkestyrker i Libya.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.