Lørdag 14. mai 2016
UNDER PRESS: Arbeidsminister Myriam El Khomri kysser statsminister Manuel Valls etter at Frankrikes regjering overlevde en mistillitsvotering torsdag. FOTO: Charles Platiau, REUTERS/NTB SCANPIX
• Krise i Frankrikes regjeringsparti • Globale protester planlagt i morgen
Herjes av internt opprør
GATESLAG: Frankrike preges av landsomfattende protester mot den omstridte El Khomri-loven.FOTO: ANNE-CHRISTINE POUJOULAT, REUTERS/NTB SCANPIX
STILNET: Regjeringen presset upopulær arbeidslov gjennom ved hjelp av den omstridt grunnlovsparagrafen 49–3.FOTO: Gonzalo Fuentes, REUTERS/NTB SCANPIX
François Hollande
KRISE: François Hollande omgikk parlamentet for å sikre omstridt arbeidslov. – Uakseptabelt, sier partikollega Benoit Hamon.

Frankrike

Frankrikes sosialdemokratiske president François Hollande møter kraftig opprør fra egne partimedlemmer etter at han onsdag tvang gjennom omstridte arbeidsreformer ved å omgå det franske parlamentet.

28 parlamentarikere fra Parti Socialiste (PS) har truet med å kaste regjeringen gjennom et mistillitsvotum.

Overfor Klassekampen slakter en av dem, tidligere utdanningsminister og nåværende parlamentsmedlem Benoit Hamon, sin egen partileders bruk av unntakslover for å presse gjennom den såkalte El Khomri-loven.

«Dette er uakseptabelt. Tre av fire franskmenn er imot loven. I månedsvis har det vært store protester mot den, og de fleste av demonstrantene er velgere som stemte på Hollande», skriver Hamon i en e-post til Klassekampen.

Fakta

Nuit Debout:

• Protestbevegelsen Nuit Debout (Oppe hele natta) oppsto på Place de la République i Paris 31. mars.

• Domineres av unge franskmenn som protesterer mot politisk og økonomisk elitestyre.

• Utløst av en milliondemonstrasjon mot den sosialdemokratiske regjeringens nye omstillinger i arbeidslivet, kjent som El Khomri-loven etter arbeidsminister Myriam El Khomri.

Stor motstand

Loven, som har fått sitt navn etter arbeidsminister Myriam El Khomri, skal gjøre det lettere for franske arbeidsgivere å ansette og sparke arbeidere og enklere å innføre lengre arbeidstider.

«Men liberalisering av arbeidsmarkedet ble aldri nevnt i Hollandes presidentkampanje, og loven har ikke flertall blant hans egne parlamentsmedlemmer», skriver Hamon.

I stedet har loven utløst en landsomfattende protestbevegelse, Nuit Debout, og møtt stor motstand i parlamentet.

Politisk krumspring

Hollande, som sier loven vil «frigjøre» Frankrikes økonomiske konkurranseevne, valgte derfor å benytte seg av en unntaksparagraf i grunnloven for å vinne fram.

Paragraf 49–3 gir regjeringen mulighet til å vedta lover uten at landets folkevalgte parlamentsmedlemmer får stemme over forslaget. Parlamentet får deretter mulighet til å stanse loven, men ikke uten også å måtte kaste hele regjeringen gjennom en mistillitserklæring.

Den franske høyresida, som mener Hollande har mistet kontroll over parlamentet, lot ikke sjansen gå fra seg. Men torsdagens mistillitsavstemning manglet 42 av de 288 stemmene de trengte for å kvitte seg PS-regjeringen.

Styrker Front National

Dagen i forveien forsøkte en gruppe på 28 av Hollandes egne partikollegaer, deriblant Hamon, å få i stand sin egen mistillitsavstemning for å tvinge regjeringen til å skrote loven.

– Jeg forstår dem og tror de først og fremst ønsket å sende et sterkt signal til Hollande, sier PS-parlamentsmedlemmet Christophe Premat til Klassekampen.

Premat undertegnet ikke oppropet mot regjeringen, men han er kritisk til måten Hollande presset loven gjennom på.

– Da vi var i opposisjon, kritiserte vi ofte høyresidas bruk av paragraf 49. Da kan ikke vi bruke den selv bare fordi vi ikke har majoritet, sier han.

På telefon fra Paris sier han at splittelsen har skapt en «svært vanskelig situasjon for partiet».

– Du kan bare forestille deg stemningen her den siste uka.

– Styrker splittelsen hos dere høyrepopulistene Marine Le Pen og Front National?

– Det er åpenbart at vår manglende enhet styrker de andre partiene, sier Premat.

Løftebrudd

PS-parlamentarikeren påpeker at Frankrike trenger sterkere institusjoner og en bedre kultur for dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Han mener derimot El Khomri-loven svekker arbeideres rettigheter på en måte som bryter med venstresidas forpliktelser og mandatet velgerne ga Hollande.

Hollande ble valgt i 2012 med løfter om å vise Frankrike og Europa at en annen økonomisk politikk enn innstrammingskjøret til EU og Tysklands Angela Merkel var mulig. Men slike planer forsvant raskt ut vinduet på Elyséepalasset. Hollandes første store politiske innsats var i stedet å sikre fransk støtte til EUs finanspakt. Pakten innebærer strenge regler for offentlige budsjetter. Mange på Europas venstreside mener den låser EU-land til høyresidas økonomiske politikk.

Det mange opplever som et svik fra PS var med på å utløse Nuit Debout-bevegelsen i slutten av mars. I morgen gir aktivister over hele verden sin støtte til de franske demonstrantene gjennom aksjoner i hundrevis av byer på alle kontinenter.

Ifølge fagforeningen CGT deltok rundt 50.000 mennesker i demonstrasjoner mot El Khomri-loven torsdag.

Nye aksjoner er planlagt denne helga.

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.
Lørdag 1. desember 2018
I BEVEGELSE: Også i Kina har kvinner latt seg inspirere av metoo. Stadig flere bryter stillheten, i kamp mot sensur og mannsdominans.