Klassekampen.no
Torsdag 12. mai 2016
• spør økonomen
Hollandsk syke
I hvilken grad har oljen påført norsk økonomi «hollandsk syke»?

Frykten for at oljepengene skal skade norsk økonomi har vært førende i den politisk-økonomiske debatten siden slutten av 1970-tallet. I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i går økte regjeringen oljepenge­bruken med ti milliarder kroner. I hvilken grad ser vi nå at den norske økonomien lider av hollandsk syke?

Svaret avhenger av hvordan begrepet defineres. Det avhenger også av hvem du spør.

I en generell variant betegner hollandsk syke den omstillingen som må til i en økonomi som har tilpasset seg en inntektsstrøm fra utlandet (typisk fra salg av råvarer), når disse inntektene faller. Slik forstått virker Norge klart rammet. Nedbemanningen vi nå ser i oljesektoren foregår ikke uten kostnad. Det vil likevel være få som argumenterer for at oljevirksomheten har vært en dårlig investering.

Diskusjonen rundt hollandsk syke dreier seg snarere om hvordan inntektene fra investeringen bør disponeres. Problemene oppstår når inntektene gir økt etterspørsel her hjemme, uten at produktiviteten i resten av økonomien øker i samme grad. Dette gjør at vi importerer mer av det som kan importeres, mens tjenestesektoren ekspanderer på bekostning av eksportrettet industri. Skeivheten forsterkes ytterligere av at oljepengene styrker den norske krona og dermed svekker industriens konkurranseevne. I økonomisk vekstteori er avindustrialisering spesielt problematisk fordi man antar at eksportrettet industri er den viktigste vekstmotoren i økonomien. Uavhengig av denne antakelsen kan reindustrialisering være vanskelig nok.

Pensjonsfondet, og handlingsregelen, er Norges svar på disse bekymringene. De fleste økonomer vil mene at handlingsregelen har dempet hollandsk syke, men de vil ikke nødvendigvis enes om den har gjort det i tilstrekkelig grad. De som er optimistiske på Norges vegne framhever gjerne at oppsigelsene i oljesektoren frigjør høyt kvalifisert arbeidskraft som kan gå inn i den øvrige industrien, som i tillegg hjelpes av svakere krone.

På tross av at tilstanden skildres med sykdom, har Ragnar Torvik og Egil Matsen ved NTNU vist at gode politiske beslutninger like fullt gir et visst innslag av hollandsk syke. Det er i samfunnets interesse å bruke noe av oljeinntektene, med de forskyvninger i næringsstrukturen dette måtte gi. En mindre utviklet eksportsektor og smertefull omstrukturering er sånn sett en pris vi velger å betale for velferd på andre områder. Avhengig av hvor man står politisk vil noen mene den er for høy, andre ikke.

Artikkelen er oppdatert: 6. juni 2016 kl. 09.14