Mandag 9. mai 2016
SYRIA-SLAKT: Oberstløytnant Tormod Heier retter knallhard kritikk mot regjeringens og Forsvarets plan om å trene syriske militser. Foto: Marthe Amanda Vannebo
• Oberstløytnant ut mot Forsvarets IS-krig • – Gjør fred i Syria vanskeligere
Slakter sjefens Syria-plan
KRITISK: Tormod Heier mener Norges Syria-bidrag er «bortkastet» og «risikabelt». Militær opptrening av militser vil trolig øke volden og kan styrke IS, mener oberstløytnanten.

Syria

Regjeringen og Forsvarets plan om å la norske soldater trene syriske militser i krigen mot Den islamske staten (IS) har den siste uka møtt tung kritikk. Syria-bidraget kritiseres blant annet for uklar folkerettslig dekning og for usikkerhet rundt hvilke grupper som skal trenes, og tvil knyttet til syriske militsers lojalitet og ambisjoner.

Også innad i Forsvaret finnes det sterk motstand mot forsvarsminister Ine Eriksen Søreides Syria-plan. Oberstløytnant Tormod Heier skriver i en e-post til Klassekampen at han ser bidraget som «kortsiktig og risikabelt» og at treningen trolig vil være «bortkastet» i innsatsen for å nedkjempe IS.

Bidraget står i stedet i fare for å styrke IS, mener Heier. Samtidig gjør Norge nå, i ønsket om å tilfredsstille USA, trolig fred i Syria enda vanskeligere.

«Den militære opptreningen vil mest sannsynlig bidra til en ytterligere eskalering av volden, og en påfølgende polarisering av frontene, fordi militsene som trenes bare blir bedre til å føre krig men lite gode til å omsette denne til politisk stabilitet», skriver Heier.

Fakta

Norge i Syria:

• Norge skal sende 60 soldater til Jordan for å trene syriske opprørere som kjemper mot IS. Soldatene skal på sikt kunne delta i kamper i Syria.

• Klassekampen skrev onsdag at Utenriksdepartementet mener det folkerettslige grunnlaget for norsk inngripen er «omstridt» og «uklart».

• Lørdag skrev Klassekampen at Norge gjennom dette og tidligere bidrag støtter erkefiender som risikerer å møte hverandre på slagmarken.

• Syrias regjering fordømmer at Norge sender soldater som skal trene opprørere og delta i krigen inne på syrisk territorium.

Bortkastet opplæring

Oberstløytnant Heier er tilsatt ved Forsvarets stabsskole. Han har militærfaglig utdanning, og erfaring fra tjeneste i Hæren, Forsvarsdepartementet, Etterretningstjenesten, Institutt for Forsvarsstudier, og Nupi.

– Hvor verdifull kan den norske opplæringen av syriske militser være i krigen mot IS?

«Opplæringen vil mest sannsynlig være bortkastet. Det som gir operativ evne og stridsklare avdelinger er soldater som er villige til å ofre liv og helse for et bestemt territorium der de selv kommer fra, der slekt og venner har bodd i generasjoner. De militsene som i dag trenes opp skal mest sannsynlig sloss i stammeområder som de har liten eller ingen lokal tilhørighet til. Kortvarig våpentrening og nytt utstyr vil dermed ha begrenset effekt», skriver Heier.

Vi har ikke peiling

Han mener en av de store svakhetene til militsene er lav motivasjon når de settes under militært press.

«Dette så vi klart under ISILs fremmarsj sommeren 2014: De irakiske styrkene som hadde fått ti års utdanning av USA, slapp våpnene sine og flyktet straks ISIL rykket frem».

Heier skriver at den statsvitenskapelige og antropologiske innsikten som gir svaret på hvorfor dette skjer, ikke er «spesielt fremtredende i det norske forsvaret eller i CIA».

Heier presiserer at militsene i Syria preges av liten grad av lojalitet, og at Norge nå står i fare for å trene opp grupperinger som seinere kan kjempe på vegne av IS.

«Å spille på to hester samtidig er helt naturlig i stamme- og klanbaserte samfunn», og «skulle krigslykken snu for noen av partene må vi regne med at militser som norske styrker har trent opp raskt kan skifte side», skriver han.

«Og det betyr at vi i Vesten ikke har peiling på hvilket utfall den militære treningen vil gi. Det eneste vi vet er at de blir bedre til å slåss, men ikke nødvendigvis på vegne av befolkningen i Syria, eller på vegne av de humanitære og politiske idealer vi selv bekjenner oss til».

Bånd til IS

Ikke minst sørger fraværet av en samlende stat i Syria for at militsenes flytende lojalitet er knyttet til de grupperingene som til enhver tid er på fremmarsj også «IS, militser som sympatiserer med IS, eller militser som av og til støtter IS og som av og til ikke gjør det».

Han forteller det er svært vanlig at militser har kontakter og slektninger i andre kjempende grupper. På denne måten kan militser, krigere og deres familier sikre seg selv gjennom hele tida å inngå nye allianser.

«Det betyr at de militsene som norske styrker skal trene opp i Jordan har brødre, fettere og sønner i andre militser, også i IS-dominerte militser», skriver Heier.

Han peker på at fem år med brutal borgerkrig har flyttet grenser for hva som oppleves som «sivilisert atferd» og at ekstreme tolkninger av Koranen har fått sterkere fotfeste.

«Dette var årsaken til at Taliban fikk økt oppslutning i Afghanistan på begynnelsen av 1990-tallet etter nærmere 20 år med kaos, vilkårlige drap og borgerkrig. Og dette er en av årsakene til at militsene som Norge og NATO trener opp i Jordan mest sannsynlig vil fremme en tilsvarende ekstrem og undertrykkende samfunnsutvikling i Syria, i hvert fall på kort sikt».

Heier reagerer sterkt på at det militære bidraget «ikke er knyttet opp til sivile og humanitære virkemidler som direkte understøtter den militære innsatsen» og at det «er uklart hvordan de norske spesialstyrkene skal kunne omsette den militære hjelpen til en form for politisk uttelling».

Han peker på at erfaringer fra Afghanistan og Irak de siste 15 årene ikke tilsier at å trene militser bidrar til en politisk løsning som gir befolkningen mer sikkerhet og økonomisk utvikling.

Oberstløytnanten tror militsene «raskt vil kunne bli involvert i overgrep mot sivile fordi æreskodeksen ikke er relatert til vestlige standarder, men snarere til lokal realpolitisk posisjonering i forkant av en eventuell våpenstillstand».

Heier ser for seg at dette kan føre til at norske myndigheter vil risikere å måtte trekke ut styrkene, «noe som igjen vil være særdeles pinlig overfor USA, som jo er den egentlige grunnen til at Norge bidrar», skriver han.

Heier mener det er oppsiktsvekkende at Norge etterkommer USAs ønske om militær innsats i Syria.

«USA gir Norge mer enn nok oppmerksomhet som følge av Russlands sabelrasling med atomstyrkene sine utenfor norskekysten. Det er derfor lite som skulle tilsi at Norge skule følt et behov for å delta i Syria og Jordan når vi allerede spiller en avgjørende rolle i beskyttelsen av amerikansk territorium gjennom vår rolle som tidlig varslingspost ved et eventuelt russisk utfall med militære styrker på Kola», skriver han.

Invitert av allierte

Stilt overfor Heiers kritikk svarer spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet Birgitte Frisch i en e-post til Klassekampen at Norge støtter arbeidet for en sivil og politisk løsning gjennom FN-ledede samtaler i Genève, men at «ISILs fremferd i Midtøsten og angrepene mot Europa viser tydelig behovet for å møte trusselen».

Frisch viser også til «bred internasjonal enighet om at ISIL må bekjempes».

«Vi har også fått henvendelser fra USA og Frankrike på vegne av koalisjonen. Vi stiller opp når FN og våre allierte ber om støtte», skriver hun.

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 25. mai 2019
SENSUR: Det amerikanske forsvarsdepartementet har offentliggjort nye anklager mot Julian Assange. Anklagene er et åpent angrep på pressefriheten i USA, skriver The New York Times.
Fredag 24. mai 2019
MAYXIT: Brexit-general Boris Johnson har lenge og nøye beredt grunnen for å ta over etter Theresa May. Nå rykker målet nærmere.
Torsdag 23. mai 2019
AUST-UTVIDINGA: I Slovakia røysta berre 13 prosent ved førre europa­parlaments­val. I årets EU-val kan høgre­populisme mobilisere fleire.
Onsdag 22. mai 2019
MAKTKAMP: Utestengelsen av Huawei er et ledd i USAs handelskrig med Kina, sier Nupi-forsker ­Karsten Friis.
Tirsdag 21. mai 2019
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.