Fredag 6. mai 2016
SKATTEGAVE: Arbeiderpartiet vil gi store skatte­letter til dem som har mest fra før. Her er Ap-leder Jonas Gahr Støre sammen med den franske stjerne­økonomen Thomas Piketty – i en annen anledning. Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix
• 17.300 til dem med mer en 10 mill. i formue • 115.000 til dem som tar ut utbytte over 7,5 mill.
Aps skattegave til de rike
VÆR SÅ GOD: Ap vil gi store skatteletter til landets rikeste. – Jeg spør meg om det i hele tatt er vits i å drive med politikk, sier SVs Snorre Valen.

Helt siden Erna Solberg overtok statsministerstolen fra Jens Stoltenberg, har Ap hamret løs på de blåblå skattekuttene til dem som har mest før. Nå går Ap selv inn for skattelettelse som gagner landets rikeste:

115.000 kroner i snitt til dem som tar ut utbytte på over 7,5 millioner (basert på 2014-tall).

17.300 i snitt for dem som har formue på over ti millioner kroner.

Det er fullt mulig å få skattekutt i både pose og sekk.

SV har valgt å stå utenfor skatteforliket på Stortinget, og når Klassekampen snakker med finanspolitisk talsperson Snorre Valen kort tid etter at forliket ble offentliggjort, er han tydelig oppgitt:

– På slike dager spør jeg meg selv om det er i det hele tatt er vits i å drive med politikk. Det er et lag med blå flagg og et lag med røde flagg som gjør nøyaktig det samme, men pakker det inn i litt ulik retorikk, sier SV-nestlederen.

Fakta

Med unntak av SV er partiene i finanskomiteen enige om et forlik om bedriftsbeskatning. Miljøpartiet De Grønne er ikke med i komiteen og inngår dermed heller ikke i avtalen. Forliket teller 17 punkter. Dette er blant hovedpunktene:

Verdifastsettelsesrabatt Det skal gis en verdifastsettelsesrabatt på 20 prosent for aksjer og driftsmidler. Dette skal innføres innen 2018.

Skjermingsrenten økes Utbytteskatten holdes om lag på dagens nivå, men skjermingsrenten skal økes til et «nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning».

Selskapsskatten reduseres Selskapsskatten og inntektsskatten for personer skal reduseres til 23 prosent innen 2018, og ytterligere reduksjoner skal vurderes i lys av utviklingen internasjonalt og i nabolandene.

Ny finansskatt Det innføres en finansskatt fra 2017 som skal gi staten 3,5 milliarder kroner i inntekter som skal brukes til skattelette andre steder. Regjeringen bes komme tilbake i forslag til statsbudsjett med en modell om hvordan dette skal gjennomføres i praksis.

Større åpenhet Det fremmes også tiltak som skal sikre større åpenhet om pengeoverføringer, innskudd og gjeld. Konkret skal det vurderes begrensninger i skatterådgivere og advokaters taushetsplikt.

Nye ordninger Regjeringen skal også gjennomgå og forbedre systemet for verdivurdering av fritidseiendommer samt foreslå en ordning med langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond, som innebærer at gevinster ikke beskattes løpende.Kilde: NTB

Skattegave

Valen er særlig kritisk til at Ap har fått med seg forlikskameratene, det vil si alle de andre stortingspartiene minus SV og MDG, på at det bare skal betales formuesskatt på 80 prosent av verdien på aksjer og eiendeler i bedrifter. Denne aksjerabatten i formuesskatten skal innføres innen 2018. Var den innført i dag, ville den i snitt gitt dem som har en formue et sted mellom én og fem millioner kroner en skattelette på 100 kroner. For dem som har formue over ti millioner kroner, ville i snitt måtte ha betalt 17.300 kroner mindre i formuesskatt.

– Dette er en skattegave til de aller rikeste. Det er et samlet kutt på 1,1 milliarder kroner, hvorav hovedtyngden går til dem som har mest fra før. Du må ha over ti millioner i formue før kuttet får merkbar effekt, sier Valen.

– Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet har gitt fra seg muligheten til å kritisere Høyre og Frp for å gi skatteletter til dem som har mest fra før.

Mer aksjefritt utbytte

Ap har dessuten fått med seg forlikskameratene på å øke det såkalte skjermingsfradraget. Dette fradraget er ment å kompensere for risiko knyttet til investeringer i aksjer sammenlignet med å sette penger trygt i banken. Størrelsen på fradraget for 2015 var på 0,6 prosent.

Det betyr at dersom du har investert ti millioner kroner i et selskap, slipper du utbytteskatt på de første 60.000 kroner du tar i utbytte. Jo mer du har investert, jo mer kan du ta i skattefritt utbytte. Benytter du deg ikke av fradraget et år, kan de samles opp for et større skattefritt utbytte seinere.

Lettelsen tilgodeser de rikeste. Med utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå om skatteligningene for 2014, har Klassekampen beregnet at de omkring 400 nordmennene som tok ut mer enn 7,5 millioner kroner i utbytte det året, ville fått en skattelettelse på rundt 115.000 kroner om skjermingsrenten ble økt til 1,6 prosent – som er det tallet Ap ser for seg – og om utbytteskatten var som i dag. Den totale lettelsen ville da blitt 503 millioner i tapte skatteinntekter. I skatteforliket er det ikke konkretisert hvor mye skjermingsrenten bør heves, men Ap opplyser at de ser for seg å øke den med ett prosentpoeng, altså til 1,6 prosent. Stortinget har bedt regjeringen å foreslå i neste statsbudsjett hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes.

– Vi reddet formuesskatten

Marianne Marthinsen, Aps finanspolitiske talsperson, avviser kritikken. Hun viser til at selv om man gir en rabatt på 20 prosent for verdifastsettelsen av aksjer, kan selve satsen på formuesskatten økes.

– De borgerlige var i ferd med å utradere grunnlaget fra formuesskatten, og det fikk vi hindret. Nå har vi sikret oss handlefrihet. Vi har økt formuesskatten tidligere og det kan være aktuelt å gjøre det igjen, sier hun.

– Formuesskatten blir nå lik på aksjer og bedrifter som på næringseiendom og sekundærboliger. Det er en viktig likebehandling. Det er ingen grunn til at det skal være mer lønnsomt å investere i bolig nummer tre og fire enn i produktive bedrifter.

Om forslaget om å øke skjermingsfradraget sier Marthinsen:

– Skjermingsrenten er i dag så lav at den i praksis ikke fungerer. Ordningen skal gjøre det lønnsomt for investorene å ta risiko, og særlig er den viktig for å sørge for kapital til små bedrifter. Dette må også ses i sammenheng med at utbyttebeskatningen skjerpes. Vi ser for oss at den heves med rundt et prosentpoeng, men den må kobles til rentenivået i markedet.

politikk@klassekampen.no

Onsdag 17. juli 2019
UFORUTSIGBART: Bare en tredel helsefagarbeidere har full stilling. De yngste og de eldste jobber mest deltid. – Vi trenger flere folk på jobb, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.
Tirsdag 16. juli 2019
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.
Mandag 15. juli 2019
BYGGER UT: Siden 2000 har antall ­bygninger i strandsonen økt med 20 prosent. Kommunene klarer ikke ­forvalte det nasjonale ansvaret, mener Norsk Friluftsliv.
Lørdag 13. juli 2019
RETUR: Utlendingsnemnda konkluderte at kurdiske Jumaah Hameed ikke var i fare for forfølgelse. Kort tid etter returen til Irak, ble Hameed torturert, hevder han.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.
Fredag 12. juli 2019
ANSPENT: Onsdag forsøkte Iran å ta en britisk oljetanker i arrest, sier det britiske forsvarsdepartementet. Iran avfeier anklagene, men en iransk forsker advarer mot en ny oljetankerkrig.
Torsdag 11. juli 2019
KRITISK: Motstanden mot nasjonal ramme for vindkraft er stor i dei kommunane som ligg i dei veleigna områda. Kommunestyra og ord­førarar seier nei.
Onsdag 10. juli 2019
DØMT: Byrådet i Oslo har som mål å få flest mulig i fast stilling. Nå er kommunen dømt to ganger i retten etter å ha nektet en barnehageansatt fra et bemanningsbyrå fast jobb.
Tirsdag 9. juli 2019
VARSLER: Ap ­bekrefter at det i 2019 har kommet nye varsler om seksuell trakassering, men nekter å oppgi antallet. Også Rødt, Sp, MDG, Frp og KrF har fått ulike typer varsler i år.
Mandag 8. juli 2019
SER TIL VENSTRE: MDG kaller seg blokkuavhengig, men er negative til høyresamarbeid i de fem største byene etter valget.