Onsdag 13. april 2016
Ser ikke behov: – Jeg mener at det ikke kan påvises et behov for en generell økning av tilskuddet til medier som i dag mottar mindre enn én million kroner, skriver kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) i sitt svar til Stortinget.
Nei til økt støtte
Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) avviser at lokalavisene har behov for økt pressestøtte. – Arrogant av statsråden, mener Aps Arild Grande.

Medier

Før påske foreslo Arbeiderpartiet på Stortinget at minstebeløpet for pressestøtte skal økes til én million kroner, og ba Kulturdepartementet om å utrede spørsmålet.

Nå foreligger svaret fra kulturminister Linda Hofstad Helleland (H). Hun vender tommelen ned for forslaget.

– Det er arrogant av statsråden å svare på denne måten. Det eneste vi ber om, er en utredning om minstesatsene bør økes, men statsråden har allerede bestemt seg, fordi regjeringen har som uttalt mål å kutte i pressestøtten, sier Arbeiderpartiets mediepolitiske talsperson Arild Grande.

Fakta

Strid om lokalaviser:

• Kulturmminister Linda Hofstad Helleland (H) avviser Arbeiderpartiets forslag om å øke minstesatsene for produksjonstilskudd til lokalaviser.

• Landslaget for Lokalaviser mener minstebeløpet bør heves til én million kroner, noe som vil gi totalt 57 millioner kroner i økt tilskudd til 125 lokalaviser.

• I år mottar 149 aviser til sammen 303 millioner kroner i produksjonstilskudd fra staten.

Mindre treffsikkert

Bakgrunnen for Aps forslag er den vanskelige økonomiske situasjonen som særlig de minste lokalavisene befinner seg i. Dette er også aviser som har lite ressurser til å henge med i den digitale utviklingen.

Saken ligger nå til behandling i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, som har bedt kulturminister Linda Hofstad Helleland om en foreløpig vurdering av forslaget.

I sitt skriftlige tilsvar til Stortinget hevder kulturministeren blant annet at en økning av minstebeløpet for produksjonsstøtte vil være langt mindre treffsikkert enn dagens ordning. Dette fordi dagens satser justeres etter avisenes opplag, utgivelsesfrekvens, markedsposisjon, og eventuelle overskudd.

Helleland avviser også at de små lokalavisene har et særskilt behov for økt støtte, og viser til en utredning som Medietilsynet nylig har utarbeidet for Kulturdepartementet.

– Bør reise rundt

Ap-Grande mener kulturministeren avslører manglende kunnskaper om lokalavisenes spesielle situasjon, og at hun ikke engang har svart på spørsmålet om en utredning.

– Statsråden bør reise mer rundt og besøke redaksjonene rundt omkring i landet for å få et mer realistisk inntrykk av situasjonen. Da ville hun fått med seg at det er ekstremt krevende tider for lokalavisene, og at en økning av minstesatsene vil være svært avgjørende for disse avisenes evne til å overleve, sier Grande.

Han reagerer også på at Stortinget ikke får se utredningen som Medietilsynet har utarbeidet, og som kulturministeren støtter seg til. Klassekampen har kontaktet Medietilsynet, som bekrefter at utredningen er et internt arbeidsdokument og dermed unntatt offentlighet.

– Dersom statsråden mener dette er et svar på det Stortinget har bedt om, bør hun også vise fram denne utredningen. Helleland bør utvise samme åpenhet som hun krever fra andre, for eksempel fra idretten, sier Grande.

Førstkommende helg samles Landslaget for lokalaviser (LLA) seg til landsmøte på Fornebu utenfor Oslo. Generalsekretær Rune Hetland i LLA hadde håpet han kunne komme med gode nyheter til deres over 100 medlemsaviser. I stedet må han nå belage seg på å gå flere runder med statsråden og opposisjonen på Stortinget for å vinne fram med sitt ønske om økt støtte.

– Dette er selvsagt skuffende. Men vi håper at vi skal få til et møte med Helleland ganske snart, slik vi får diskutert framtidsretta løsninger som styrker lokalavisene, sier Rune Hetland.

Kalddusj for lokalavisene

Han frykter lokalavisene står overfor en minst like tøff nedtur som allerede har rammet de store avisene, og mener kulturministeren bør ta grep før det er for seint.

– Lokalavisene har hatt en eventyrlig utvikling i Norge, men er samtidig ekstremt sårbare for utviklingen som hele bransjen befinner seg i. Vi ser nå urovekkende tegn til at Facebook tar en stadig større andel av det lokale annonsemarkedet, advarer Hetland.

Han understreker også at det er fullt mulig å få til en modell med økte minstesatser som er minst like presis som dagens regelverk.

– Vi ønsker ikke nødvendigvis en blåkopi av Aps forslag, men en utredning som kan legge fram ulike alternativer til økte minstesatser. Vi mener blant annet at dagens regler som er basert på utgivelsesfrekvens må endres slik at de samsvarer bedre med den nye digitale og plattformnøytrale pressestøtten, sier Rune Hetland i LLA.

Advarer mot endringer

I tilsvaret til Stortinget påpeker kulturminister Helleland at den negative økonomiske utviklingen i mediebransjen ikke er isolert til de minste avisene. Enkelte lokalaviser har også en sterkere økonomisk stilling enn andre, og dermed ikke behov for økt støtte. Dette gjelder særlig lokalaviser som har mellom 4000 og 6000 i opplag, og som er markedsledende eller enerådende på sitt utgiversted.

Kulturministeren advarer mot «omfattende endringer av produksjonstilskuddet» dersom minstesatsene skal heves. I stedet vil hun avvente regjeringens Mediemangfoldsutvalg, som kommer med sin innstilling neste år.

– Det paradoksale er at statsråden argumenterer for å opprettholde dagens nivå og innretning av pressestøtten, samtidig som regjeringen altså vil kutte hardt. Her framstår det som om statsråden leter etter argumenter. I stedet bør hun komme med konkrete bidrag til å styrke det norske mediemangfoldet, sier Arild Grande.

Kulturdepartementets statssekretær Bård Folke Fredriksen (H) svarer på vegne av kulturministeren. Han mener departementets har levert et helt ordinært svar på Kulturkomiteens spørsmål.

«Jeg kan ikke annet enn å registrere at Arild Grande mener det å svare på vanlig måte med departementets syn skulle være arrogant», svarer Fredriksen på e-post via departementets informasjonsavdeling.

jonas.braekke@klassekampen.no

Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.
Lørdag 9. mars 2019
Fagbokforfatternes forening åpner for å innføre en etisk sjekkliste for sakprosa. – Et regelverk er mer nødvendig, svarer ­advokat.
Fredag 8. mars 2019
Hvert 30. sekund trakasseres en kvinnelig journalist eller politiker på nett. Det er likevel håp i kampen mot netthets, mener medieforsker Greta Gober.