Lørdag 2. april 2016
FRIHANDELS-KRITIKERE: Både Donald Trump og Bernie Sanders vinner stor folkelig oppslutning med sin krasse kritikk av frihandelsavtaler som TTIP og TPP. Foto: Christopher Olssøn
• UD-notat: Trump og Sanders truer handelsavtaler • Spår «business as usual» med Clinton
Kan velte gigantavtalene
Undersak

UD: USA vil stå på sine TTIP-krav

Opprinnelig skulle TTIP-forhandlingene avsluttes innen utgangen av 2014, men avtalen har blitt bremset av blant annet stor folkelig og poltisk motstand på begge sider av Atlanteren.

TTIP-forhandlingene mellom USA og EU er preget av lite offentlig innsyn og stort hemmelighold.

Kritikere mener avtalen gjennomgående favoriserer interesser til næringslivsinteresser på bekostning av velferd og demokrati.

Et av de aller mest betente elementene i TTIP-avtalen er såkalt investor-stat-tvisteløsning (ISDS), som vil sikre store selskaper langt større makt i disputter med nasjonalstater.

USA ønsker å ferdigstille TTIP innen 2016, men amerikanerne skal ikke være villige «til å ofre kvaliteten og ambisjonsnivået i avtalen for å nå den ambisiøse tidsplanen».

Ambassaden viser til at TTIP-forhandler Dan Mullaney har uttalt at «we don't want TTIP lite, we want TTIP right».

USAs forhandlingsleder Michael Forman og EUs handelskommissær Cecilia Malmstrøm «møtes stadig vekk til såkalte stocktaking-møter for å gjøre opp status og planlegge forestående runder».

Diplomatene framhever at det fortsatt er «stor avstand mellom partene innen de vanskeligste sakene – som offentlige anskaffelse, landbruk, ISDS og geografiske indikatorer».

Likevel tyder siste forhandlingsrunde på at partene nærmer seg hverandre.

«Innen flere av de vanskeligste områdene av forhandlingene har man oppnådd en positiv utvikling», skriver ambassaden, som trekker fram «regulatorisk samarbeid, investeringsbeskyttelse og markedsadgang» som «de dominerende sakene denne runden.»

Bernie Sanders
TRØBBEL: Norges USA-ambassade advarer om at Donald Trump og Bernie Sanders kan velte de omstridte frihandelsavtalene TTIP og TPP, viser dokument fra Utenriksdepartementet.

I et brev til Nærings- og fiskeridepartementet advarer Norges ambassade i USA om at den omstridte TTIP-avtalen mellom USA og EU, som kan få store konsekvenser for Norge, nå trues av kandidater som Donald Trump og Bernie Sanders.

Ambassaden baserer sine rapporter på møter med blant annet USAs øverste handelsorgan United States Trade Representative, finanskomiteen i Senatet og USAs handelskammer,

I et referat fra mars som Klassekampen har fått innsyn i, melder diplomatene om «god framdrift» i forhandlingene. Likevel vil TTIP ifølge ambassaden prisgis utfallet av det amerikanske presidentvalget i november, der enten en av Demokratenes kandidater Hillary Clinton og Bernie Sanders, eller Republikanernes Donald Trump per i dag ligger an til å vinne.

Mens en seier til Clinton ifølge ambassaden vil bety «business as usual», frykter diplomatene at både Sanders og Trump vil kunne velte megaavtalen. I sin innberetning skriver diplomatene at det er «rimelig å anta» at TTIP vil kunne fullføres i 2018 eller 2019 – «dersom vi unngår en Trump- eller Sanders-administrasjon».

Fakta

Omstridte frihandelsavtaler:

• EU og USA forhandler om frihandelsavtalen Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP).

• Avtalen kritiseres for manglende demokratisk forankring. Kritikere mener den vil forverre miljøødeleggelser og arbeidsforhold, samt gi selskaper enda større makt overfor stater.

• USA har allerede ferdigstilt en annen frihandelsavtale, Trans Pacific Partnership (TPP) med elleve andre land i Stillehavsregionen.

• TPP må godkjennes av den amerikanske kongressen før den trer i kraft og møter stor politisk motstand i USA.

Upopulær frihandel

I slutten av april skal Barack Obama treffe Tysklands Angela Merkel på den årlige handelsmessen i Hannover, der «det er ventet at TTIP vil figurere høyt på dagsordenen». Ambassaden melder at det er «fortsatt stor avstand», og at det er lite trolig at Obama når sitt mål om å sluttføre TTIP i løpet av sin presidentperiode.

Obama har allerede i år ferdigstilt verdens største frihandelsavtale TPP, med elleve andre land i Stillehavsregionen. Denne avtalen venter derimot fortsatt på godkjenning i den amerikanske kongressen, noe som er «presidentens hovedanliggende for handelspolitikken i 2016».

Men også TPP kan nå trues, og ambassaden framhever stor politisk motstand og liten folkelig oppslutning som problemer som kan spenne bein på avtalen.

«Flere av de folkevalgte skal gjennom en utfordrende valgkamp i år, og mange vil vurdere et ja-standpunkt som ødeleggende for muligheten til gjenvalg», heter det.

Ifølge notatet avhenger også TTIP av en kongressgodkjenning av TPP, da «TTIP skal bygge på TPP».

«Ambisjonen er at den transatlantiske avtalen skal gå enda lenger.»

Trump på tvers

I løpet av nominasjonskampen i USA har både Bernie Sanders og Donald Trump gått ut med knallhard kritikk av frihandelsavtaler som TTIP og TPP, som de mener fører til industridød og til at jobber forsvinner til utlandet.

Mange analytikere ser på frihandelskritikken som helt avgjørende for den store suksessen de to kandidatene opplever i hver sin ende av USAs politiske landskap.

Ifølge UD mener Trump at «globaliseringen har vært til ugunst for amerikanske industriarbeidere, og kun til fordel for de rikeste».

«Trumps medisin går helt på tvers av det som har vært Det republikanske partis hovedlinje i tiårene etter krigen; liberalistisk økonomisk politikk med vekt på frihandel og fri konkurranse», sier notatet.

Ifølge ambassaden vil TPP «kun passere i Kongressen om det republikanske lederskapet tar føringen».

Primærvalgkampen har derimot synliggjort at republikanerne preges av «avtakende entusiasme og mindre tro for de positive effektene av handelsavtaler».

«Ut av TPP-skapet»

Diplomatene skriver at også Sanders «kjører en populistisk linje (...) på kant med den rådende, tverrpolitiske forpliktelsen til åpne markeder».

Ambassaden foreller at «det er fortsatt stor skeptisk og motstand på demokratisk side» og påpeker at Sanders sin valgkamp har tvunget motkandidat Hillary Clinton til å bli «tøffere innstilt til handelspolitikk enn det man skulle forvente».

«Spesielt i lys at Clinton i sin tid som utenriksminister var en sentral pådriver for TPP-avtalen», heter det.

«De fleste regner dog dette som politisk motivert, og at hun vil komme ut av TPP-skapet så snart nominasjonsvalget er over», skriver diplomatene.

eirikgs@klassekampen.no

Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?
Mandag 3. desember 2018
REGIMEENDRING: Mexicos nye president ønsker å reise seg som en solidarisk leder i Mellom-Amerika. Men eksperter er usikre på om han vil klare å få bukt med korrupsjonen i landet.