Torsdag 31. mars 2016
Unntak: Fariba (Hina Zaidi) i tv-serien «Taxi» fra 2011 er en av få lesbiske karakterer i norsk tv-drama de siste årene. Her sammen med kjæresten Line (Malin Soli). Foto: Gaute Gunnari/NRK
Det har ikke vært én eneste lesbisk hovedkarakter i en norsk tv-serie siden 2011:
Få lesbiske på norsk tv
Undersak

Etterlyser mer fantasi

– I søknadene jeg har behandlet, tror jeg ikke jeg har sett én eneste skeiv karakter blant de sentrale karakterene, sier langfilm- og tv-dramakonsulent Silje Riise Næss ved Norsk filminstitutt (NFI) til Klassekampen. Hun behandler årlig i underkant av 30 søknader om produksjonsstøtte til norske tv-serier.

– Det er utrolig mange flinke serieskapere i Norge nå, og gode ting på gang. Men at det er mangel på mangfold i norske serier, tror jeg dessverre vi må stadfeste at det er, mener hun.

– Er serieskaperne for feige, eller trangsynte?

– Nei, det tror jeg ikke. Den største nordiske filmsuksessen de siste årene er jo filmene om Lisbeth Salander. Hennes annerledeshet er nettopp noe av det som gjør at den filmen står ut. Jeg tror ikke man er redd for å støte et stort publikum fra seg, men man kan gjerne ha litt større fantasi. Det er et rom som fortsatt trenger å fylles, sier Næss.

Mannlige hovedroller dominerer i norske produksjoner. Av 15 fiksjonsserier som fikk produksjonsstøtte av NFI siden 2010, hadde bare to klare kvinnelige hovedroller, viste en kartlegging NRK utførte i fjor vår.

Etter det har blant annet «jenteserien» «Unge lovende» fått støtte – og gjort stor suksess. Næss tror framtidas serier vil vise et større diversitet av kvinnekarakterer.

– Jeg ser tilløp til positive endringer man vil kunne se på skjermen i løpet av de neste fem årene. «Unge lovende» har allerede vist det. Jeg tror man lar seg inspirere av internasjonale strømninger. For mye av det samme, og en større bevissthet rundt problemstillingene, fører til endring, sier hun.

Trude Christensen Gaukås
Gry Cecilie Rustad
Stadig flere kvinnelige karakterer i amerikanske tv-serier er lesbiske, bifile og trans. I norske produksjoner er det knapt en skeiv dame å se.

TV

I en episode av NRKs populære tenåringsdrama «Skam», blir den vakre, reflekterte og litt mystiske Noora spurt av venninnen Vilde om hvorfor hun aldri snakker om gutter: «Er det fordi du er lesbisk?»

Hadde Noora svart ja, ville det gitt henne innpass i et eksklusivt selskap i norsk tv-serie-tradisjon. For mens fiktive, kvinnelige seksuelle minoriteter – lesbiske, bifile og transkvinner – forlengst har brutt ut av skapet og inntatt amerikanske tv-skjermer i populære serier som «Orange Is the New Black», «Transparent», «Glee» og «The Fosters», må man i Norge se langt etter et liknende mangfold.

Fakta

Lesbiske i tv-serier:

• Ingen norske tv-serier har de de siste årene hatt en sentral kvinnerolle med lesbisk eller bifil legning.

• Det siste året har man sett homofile mannlige karakterer i serier som «Skam», «Mammon» og «Øyevitne».

• I tv-serier på de store amerikanske tv-kanalene var 4 prosent av de faste karakterene homofile, lesbiske, bifile eller transpersoner i 2015.

Tørke siden 2011

– Det er mange skeive damer i Norge, men de er oversett i fiksjonsseriene. Der eksisterer de rett og slett ikke, sier Trude Christensen Gaukås.

Hun var tidligere redaktør for det nå nedlagte nettstedet Lesbisk Onscreen, som i nærmere ti år kartla skeive kvinner i norsk og internasjonal populærkultur.

I vinter skrev Gaukås kronikken «De usynlige kvinnene» for nettmagasinet Qvakk. Her sparker hun hardt mot norske tv-produksjoner. «Hvorfor finnes det ikke antydning til skeive kvinner i serier som ‘Mammon’, ‘Frikjent’ eller ‘Okkupert’», skriver Gaukås,

Hun hevder vi må tilbake til 2011 for å finne en minneverdig skeiv kvinnekarakter.

– Det har vært et par mindre roller i løpet av de siste årene, som i «Hotel Cæsar» og i «Lilyhammer», men ingen av betydning siden lesbiske Fariba i «Taxi», sier Gaukås.

– Hvorfor trengs disse karakterene?

– Representasjon er viktig. Det å se en selv gjenspeilet i film, litteratur og tv, er viktig for alle mennesker, og kanskje spesielt for en minoritet som skeive, unge jenter, sier Gaukås.

Mer skeivt i USA

I amerikansk filmindustri var seksuelle minoriteter lenge nesten helt fraværende, men siden årtusenskiftet har det skjedd en betydelig utvikling.

Den amerikanske organisasjonen Glaad teller årlig antall lesbiske, homofile, bifile og trans-karakterer på amerikanske kanaler og strømmetjenester. 4 prosent av de faste karakterene i serier på de store kanalene var i 2015 skeive, ifølge organisasjonen.

Medieviter Gry Cecilie Rustad ved Universitetet i Oslo mener norske produksjoner bør bli langt bedre på representasjon av minoriteter.

– Jeg kan heller ikke huske å ha sett en skeiv kvinnekarakter på tv siden «Taxi», og det er altfor lenge siden. Mangelen på bredde i tv-produksjonene er uheldig. Det gir et skjevt bilde av det norske samfunnet i dag, sier hun.

– Hvorfor er det sånn?

– Det er vanskelig å si, men det handler antakelig om at produksjonen her i landet er liten. Kanskje har det også med å gjøre at de som skriver, stort sett er heterofile, hvite menn, som kan ha vanskelig for å innta perspektivene til etniske og seksuelle minoriteter. Samtidig er det i USA mange menn som skriver gode, skeive karakterer.

Mannlig dominans

Ifølge oversikten utarbeidet av Glaad er den typiske skeive seriekarakteren en hvit, homofil mann.

Også her hjemme har mennene det siste året vært bedre representert. «Øyevitne» tematiserte forholdet mellom to tenåringsgutter, finansministeren i årets sesong av «Mammon» har mannlig kjæreste, og i nevnte «Skam» er to av karakterene homofile.

– Menn er jo som regel mer representert i fiksjon og mediene generelt sett, så det kan ha noe med det å gjøre, uavhengig av legning, tror Rustad.

Hun minner om at mangfoldsutviklingen i USA ikke nødvendigvis skjer i hjertet av den kommersielle filmindustrien.

– I USA ble det produsert 400 serier i fjor, så det er klart at det blir plass til flere typer karakterer. Jeg tror også at det er flere skeive karakterer i serier som blir produsert i utkanten av mainstreamen, av for eksempel Netflix og Amazon. Man har riktignok eksempler som «Modern Family», som sendes på ABC – men igjen, den handler om homofile menn, sier Rustad.

– Har du en oppfordring til norske serieskapere?

– Det hadde vært hyggelig med flere serier som ikke handler om hvite middelklassemenn. Ikke at de ikke kan være interessante, men det kan jo hende man kan finne nye historier ved å velge andre karakterer med andre perspektiver på verden, sier hun.

– Man kunne eksempelvis lett skrevet inn en homofil eller lesbisk karakter inn i en krimserie, uten å kommentere det – som man gjorde med Kima i «The Wire». Hun er lesbisk, men det blir ikke tatt opp som et plott, det er bare en del av henne, sier Rustad.

tinaa@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.