Det fenomenet som bekymrer meg mest i akademisk arbeid og kunnskapsformidling er mangel på toleranse og forståelse på tvers av metodiske tilnærmelser til kunnskap. Det tjener muligens noen individer å hevde at det er den måten de gjør forskning på og bare den, som er måten å få kunnskap på, og at resten bare er tull – men det gagner ikke samfunnet. Derfor reagerte jeg da Sirianne Dahlum, Tore Wig og Øyvind Sørås Skorge hevdet at de har oppskriften på det de kaller «evidensbasert politikk» og at alle andre «famler i blinde» (Klassekampen 5 januar).