Tirsdag 22. mars 2016
Lønnsomme barn: Barnehagekjeden Espiras hadde et driftsresultat på 123 millioner kroner i forrige regnskapsår, ifølge årsrapporten til kjedens eier, Academedia. Bildet er ikke fra en Espiras-barnehage. Foto: Anniken C. Mohr
• Nordiske velferdsgiganter med milliardresultat • Privat sykehjemsstopp stanser ikke veksten
Milliarder i velferdsprofitt
Undersak

– Bør bli ulovlig

– Alle penger som er satt av til velferdstjenester, bør gå til velferdstjenester. Derfor bør det bli ulovlig å ta profitt på skattefinansierte velferdstjenester, sier forfatter av boka «Velferdsprofitørene», Linn Herning.

– Går det mot slutten for kommersielle innen for eksempel eldreomsorg?

– Utviklingen for sykehjem er interessant. Det har vært den mest symboltunge sektoren og med mest politisk debatt rundt, sier hun.

– Nå innskrenkes markedet til de kommersielle ganske drastisk. Får de politiske flertallene i byene fortsette, vil det kun være kommersielle sykehjem i tre kommuner, Asker, Bærum og Stavanger.

Heller ikke barnehagebaronene kan sove trygt, ifølge Herning.

– De kommersielle barnehagene er overfinansiert. De får like mye tilskudd, men har langt lavere kostnader, sier hun.

– Kommunene er også i ferd med miste kontrollen over barnehagene, og sitter igjen uten mulighet til å regulere, men med alt ansvaret. Flere begynner å få øynene opp for dette og blir provosert over hva de ser. Derfor tror jeg noe kommer til å skje, også i barnehagesektoren, sier Herning.

LØNNSOMT: Aleris, Attendo, Espiras og Norlandia tjente i fjor 1,5 milliarder kroner på å selge velferdstjenester i Skandinavia.

velferd

De nordiske velferdsstatene er lønnsom butikk for private leverandører av velferdstjenester.

Fire av de største selskapene i bransjen hadde i fjor resultater som til sammen utgjorde 1,5 milliarder kroner.

• Aleris driver eldreomsorg og helsetjenester i Skandinavia, og hadde i fjor et driftsresultat på 323 millioner kroner.

• Attendo driver pleie- og omsorgstjenester i Skandinavia og hadde i fjor et driftsresultat på 887 millioner kroner.

• Espira driver 81 norske barnehager og hadde i regnskapsåret 2014/2015 er driftsresultat på 123 millioner kroner.

• Norlandia driver barnehager, sykehjem og sykehushotell i Norden og i Nederland, og hadde i fjor et driftsresultat på 130 millioner kroner.

Fakta

Private velferdstilbydere:

• I 2014 var det 41 kommersielle helse- og omsorgsinstitusjoner i Norge. I 2009 var det tilsvarende tallet 33, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

• I 2014 var 2886 kommunale barnehager og 3312 private, ifølge SSB.

• Bystyrene i Bergen og Oslo har bestemt at sykehjemsdrift ikke lenger skal konkurranseutsettes, men heretter drives i kommunal regi.

Milliardvekst i Norlandia

De tre førstnevnte selskapene er hovedsakelig svensk-eide, mens Norlandia eies av nordmennene Kristian Adolfsen, Roger Adolfsen, Benn Eidissen og Even Carlsen.

Selskapet er i bratt vekst. Mens omsetningen i 2014 var på 1,9 milliarder, økte den i fjor til tre milliarder kroner. Det skyldes hovedsakelig oppkjøp av konkurrerende selskaper.

– Vi har kjøpt et stort eldreomsorgsselskap i Sverige, samt flere barnehager i Nederland, Sverige og Norge, sier økonomidirektør Olav Braaten.

Årsresultatet var enda høyere enn driftsresultatet, og endte på hele 255 millioner kroner.

– Det høye årsresultatet skyldes høye finansinntekter fra tilknyttede selskaper, salg av aksjer og liknende. Dette er engangseffekter som ikke har noe med driften av selskapet å gjøre. Driftsresultatet er også bra, men den bemerkelsesverdige økningen skyldes altså finansielle investeringer, forklarer Braaten.

Også Aleris har gode tider. Foreløpig er kun konsernregnskapet offentliggjort. Det viser en omsetningsvekst på 10 prosent, og det meste av dette skyldes en økning i Norge, ifølge eierens årsrapport.

– 2015 har vært et godt år for oss. Vi har hatt en fin utvikling og startet et nytt sykehjem i Asker, og Trygghetsalarmsentral og hjemmetjeneste i Oslo, sier Geir Lægreid, direktør for Omsorgstjenester i Aleris Omsorg Norge.

Dette datterselskapet driver blant annet barnevernstjenester, psykisk omsorg og omsorgsboliger.

Frykter ikke politikerne

Etter de rødgrønnes maktovertakelsene etter valget i Bergen og Oslo, har de kommersielle sykehjemmene blitt erklært uønsket. Vedtakene viser at industrien er sårbar for politiske endringer. Dette kommer også fram i selskapenes årsrapporter.

I sitt kapittel om risiko, skriver Attendo at «Valget av produksjonsmodell beror på politiske beslutninger, som innebærer at vekstmulighetene styres av politikernes syn på hvordan helse og omsorg skal drives».

«Lokalvalget i Norge var skuffende med tanke på holdningene til private tilbydere, både innen eldreomsorg og barnehage», skriver konserndirektør i Norlandia, Hilde Britt Mellbye, i selskapets årsrapport.

Kollega Bråten tør ikke spå hvordan de politiske rammevilkårene vil bli i tida framover.

– Det er vanskelig å si. Vi er representert i flere land og har flere bein å stå på. Isolert sett er det et større problem i Oslo. Eldrebølgen er ikke en forbigående trend, så det vil ikke bli noe mindre behov for tjenestene våre, sier han.

Lægreid i Aleris er enig med Braaten i at eldrebølgen vil sikre at det er et marked for kommersielle også i framtida.

– Det ligger flere store oppgaver foran oss. Det blir flere eldre, og de eldre blir også eldre, og det vil da bli flere med demens og sykdom. For å løse de store omsorgsoppgavene dette innebærer, så må alle krefter tas i bruk, også private leverandører, sier han.

Velferdsprofitørerer

Med sin bok «Velferdsprofitørene» satte forfatter Linn Herning en negativ merkelapp på dem som tjener seg rike på å selge velferdstjenester.

Adolfsens-brødrene, som eier Norlandia, har et konglomerat av selskaper innen velferdstjenester. De eier også Norges største selskap innen flyktningmottak, Hero. Ifølge brødrenes nettside omsetter selskapene deres for sju milliarder kroner.

Lægreid i Aleris frykter ikke at opinionen er i ferd med å vende seg mot kommersielle selskaper som tilbyr velferdstjenester.

– Vi får enormt mye støtte fra våre medarbeidere, brukere og pårørende. Det er veldig få som hevder at private er velferdsprofitører, men disse får stor plass i mediene og er flinke til å markedsføre sitt syn.

Braaten i Norlandia er ordknapp om at kommersielle aktører nå får tilnavnet velferdsprofitører.

– Jeg har ikke noe formening om det. Vi registrerer det, men det er ikke å mye å gjøre med, sier han.

stian.nicolajsen@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
SV I VINDEN: Medlemmene strømmer til opposisjonspartiene etter opprettelsen av den borgerlige firepartiregjeringen. Hos SV er veksten dobbelt så stor som hos Ap.
Mandag 21. januar 2019
NY VEG: Regjeringa ventar på Statens vegvesen si eiga vurdering av kva oppgåver private kan få. – Me har ei oppleving om at Vegvesenet blir riven i bitar, seier tillitsvald Alf Edvard Masternes.
Lørdag 19. januar 2019
BYENS MANN: Eliten er ikke vegetarianere som sykler til jobb i Oslo, men rikinger som påvirker regjeringen, sier SV-leder Audun Lysbakken i sitt svar til Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 18. januar 2019
NEDTUR: Bare 4 prosent av de ansatte i politiet mener de er mer tilgjengelige for folk nå enn før nær­politireformen.
Torsdag 17. januar 2019
FÅ FØDSLER: Barn av innvandrere har lavere fruktbarhet enn øvrig befolkning, viser ferske tall. Norsk­pakistanske Umar Ashraf opplever ikke barnepress.
Onsdag 16. januar 2019
UNNGÅR: Høyesterett viser politisk motvilje mot å behandle Svalbard-trakten, mener forsvarer Hallvard Østgård.
Tirsdag 15. januar 2019
DØVE: Alle miljøfaglege råd som er gitt før utlysing av nye oljeblokker dei fem siste åra, er ignorerte. Det viser ein gjennomgang frå Naturvernforbundet.
Mandag 14. januar 2019
TO ONDER: Øystein Dørum i NHO mener videre oppløsnings­tendenser i EU vil være verre for norsk økonomi enn brexit.
Lørdag 12. januar 2019
ØKER MEST: – Vi snur ikke kappa etter vinden. Det er vinden som har snudd, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Fredag 11. januar 2019
FALL: For ti år siden var Finnmark landets mest fruktbare fylke. Nå føder kvinnene der nesten like få barn som i Oslo.