Torsdag 17. mars 2016
Tåler kritikk: – Klassekampen har dyktige journalister som det går an å ha et profesjonelt forhold til. Men jeg er forberedt på at det kan komme kritiske artikler mot oss, sier Jørn Eggum. Foto: Siv Dolmen
Fellesforbundet kjøper aksjer i Klassekampen for fem millioner:
Inn som ny eier
Fellesforbundet blir eier i Klassekampen. – Avisa har vokst til å bli en avis som våre medlemmer har trykket til sitt bryst, sier forbundsleder Jørn Eggum.

Medier

Fellesforbundet kjøper aksjer i Klassekampen for fem millioner kroner og blir dermed det tredje LO-forbundet som støtter opp om avisa på eiersida. Fra før har Fagforbundet og Industri Energi en eierandel på henholdsvis 15 og 5 prosent.

– Utviklingen i norsk presse går mot mindre mangfold og mer hyppig og overskriftpreget journalistikk. Klassekampen har utmerket seg med sin grundige dekning av områder som er viktige for Fellesforbundets medlemmer, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum.

Oppkjøpet ble vedtatt på Fellesforbundets landsmøte i oktober i fjor, og i går kveld vedtok Klassekampens generalforsamling en rettet emisjon med Fellesforbundet som ny aksjonær.

– Dette er noe vi gjør av strategiske årsaker for å styrke Klassekampens økonomiske muskler. Vi ønsker at avisa skal opprettholde den høye kvaliteten og fortsette å levere godt stoff om norsk fagbevegelse og samfunnsliv, sier Eggum.

Fakta

Utvider eierskapet:

• Fellesforbundet blir medeier i Klassekampen, med en eierandel på 5 prosent til fem millioner kroner.

• Med den nye aksjefor­delingen er Klassekampens to største eiere fremdeles partiet Rødt (19 prosent) og foreningen Klassekampens Venner (17 prosent).

• LO-forbundene Fagforbundet og Industri Energi eier henholdsvis 15 og 5 prosent.

• Fellesforbundet har 143.000 medlemmer innenfor blant annet bygg, industri, landbruk, hoteller og restauranter.

• Også de andre eierne blir med på aksjeutvidelsen, slik at Klassekampen får styrket sin egenkapital med totalt ni millioner kroner.

Forberedt på kritikk

Forbundslederen trekker fram Klassekampens dekning av nedturen for oljenæringen på Vestlandet som et eksempel på journalistikk som blir lagt merke til av Fellesforbundets medlemmer.

– Avisa evner å se forbi det makroøkonomiske perspektivet ved å belyse de menneskelige kostnadene for dem som mister jobben. Det er den typen journalistikk som har bidratt til å gjøre Klassekampen stadig mer aktuell for våre tillitsvalgte. Det viser seg når jeg besøker klubber og bedrifter over hele landet: Hvis våre tillitsvalgte har noe liggende på pulten, så er det Klassekampen, sier Eggum.

Hvis noen likevel skulle være i tvil, vil Klassekampen fortsatt styres etter prinsippet om redaksjonell frihet og uavhengighet. Eggum er også forberedt på at det kan komme dager hvor Fellesforbundet havner i Klassekampens kritiske søkelys.

– Enhver form for berettiget kritikk og uenighet er udelt positivt og virker skjerpende. Det at vi har en kritisk presse, gjør at vi kanskje må bestrebe oss på å være enda mer presise i kommunikasjonen av budskapet og tenke gjennom standpunktene våre enda grundigere. Det sier seg selv at Klassekampen ikke er en forlengelse av Fellesforbundets informasjonsavdeling, sier han.

Går motstrøms

At Fellesforbundet skulle kjøpe seg opp i Klassekampen, kan komme som en overraskelse på dem som har fulgt med på utviklingen i mediebransjen. I forrige måned ble det kjent at LO selger seg helt ut av mediekonsernet Amedia og overlater eierskapet til Sparebankstiftelsen DNB.

Mange av de 63 avisene i dette mediekonsernet inngikk i det LO-eide A-pressen, før de ble slått sammen med «borgerpressen» i Edda Media.

I motsetning til for eksempel Fagforbundet valgte Fellesforbundet å kvitte seg med sine aksjer i A-pressen allerede på 1990-tallet.

– Det var først og fremst prinsipielle årsaker, i tillegg til at vi hadde behov for pengene. Det var mange som mente vi skulle være en uhildet fagforening og at det ville styrke vår troverdighet hvis vi solgte oss ut av A-pressen. Når vi nå velger å bryte med denne tradisjonen, er det fordi vi ser med økende bekymring på utviklingen i norsk presse, sier Eggum.

Usannsynlig allianse

Også Klassekampens fortid som talerør for AKP (m-l) skulle tilsi at et partnerskap med Fellesforbundet var lite aktuelt. På 1980-tallet jobbet Eggum som gullsmed ved BR. Lohne Sølvvarefabrikk i Bergen. Han husker godt de harde frontene som eksisterte mellom hans egne i Jern & Metalls avdeling 5 – eller «Femmer’n» – og de andre som tilhørte enten NKP eller AKP (m-l).

– Da var Klassekampen et symbol på at man ikke tilhørte majoriteten av sosialdemokrater. Mange av gamlekarene i «Femmer’n» ville nok snudd seg i grava hadde de visst at vi skulle bli medeiere i Klassekampen. Men det har skjedd en stor utvikling de siste årene, også i Klassekampens politiske ståsted.

– Er det noe du likevel savner som leser av avisa?

– Først og fremst synes jeg avisa bør fortsette å belyse interessemotsetningene på viktige områder som næringspolitikk og arbeidsliv. Jeg håper også at jeg kan lese enda mer om det som skjer over fjellene, hvor vi har mange medlemmer. Når pressen dekker det som skjer i distriktene, så bærer det ofte preg av at de ser alt fra utsida, sier Eggum.

Glad sjefredaktør

Klassekampens sjefredaktør Bjørgulv Braanen er glad for å få Fellesforbundet med på laget.

– Det styrker vårt ønske om et bredt eierskap. Med Fellesforbundet får vi en eier som er i stand til å bidra til utviklingen av avisa og som kan stå ved oss i gode og onde dager, sier Braanen.

Selv om eiere ikke skal innvirke på den de daglige redaksjonelle prioriteringene, er han lydhør for Fellesforbundets innspill om å styrke avisas dekning av Vestlandet spesielt og distriktene generelt.

– Jeg kunne også føyd til Nord-Norge. Nå som de riksdekkende mediene svekkes, ser jeg tendenser til at dekningen av de ulike landsdelene flyter litt fra hverandre. For oss er det en veldig viktig oppgave å bidra til å holde landet samlet. Derfor jobber vi nå med tiltak som vil gjøre Klassekampen til en enda bedre riksdekkende avis, sier han.

jonas.braekke@klassekammpen.no

Saken er rettet 18. mars 2016. Det sto feil antall medlemmer i Fellesforbundet i faktaboksen. Red.

Artikkelen er oppdatert: 18. mars 2016 kl. 10.49
Tirsdag 18. desember 2018
Svenske og danske historikere er ikke overrasket over temperaturen i Michelet-debatten. – Det handler om den klassiske friksjonen mellom journalister og historikere, sier Lars M. Andersson.
Mandag 17. desember 2018
Endringer i åndsverkloven gjør at flere kunstner­grupper må dele på samme vederlagspott. – Våre medlemmer vil sitte igjen med mindre, sier Jørgen Karlstrøm i Komponistforeningen.
Lørdag 15. desember 2018
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.