Klassekampen.no
Onsdag 16. mars 2016
Djevelen i detaljene, Tone Skogen

Tisa

Statssekretær Tone Skogens svar om Tisa 12. mars har formuleringer om Tisa-avtalen som er såpass runde at det er nødvendig for oss å sitere avtaleteksten for å få en skikkelig debatt. Halve sannheter er ikke bra nok.

1. Enveiskjøring: Skogen har helt rett i at TISA ikke vil tvinge myndighetene til å privatisere eller deregulere offentlige tjenester. Det er en lur formulering, og bruken av ordet «tvang» er egnet til å avlede debatten. Problemet med TISA-avtalen er ikke tvang. Det er enveiskjøringen TISA-avtalen legger opp til på lang sikt – for de som tenker lengre enn fireårsperioder. Frys- og skralleklausulene er bare en del av det store bildet. Lekkasjer viser at Norge vil stryke setninger om rett til universelle tjenester i TISA-avtalen (kjerneteksten, side 7). Hvorfor er regjeringen redd for denne formuleringen?

2. Reguleringer: Helt konkrete formuleringer fra lekket avtaletekst gir ikke grunnlag for at Skogen kan være så skråsikker som hun er. I det lekkede finanskapitelet står det følgende, under artikkel X.15: «Hver part skal etterstrebe å fjerne eller begrense effektene [et hvert tiltak] har for tilbydere av finansielle tjenester (…)». Under artikkel X.15 d) står det at partene skal også «fjerne eller begrense effektene av tiltakene som, selv om de respekterer avtalen, påvirker en yter av finansielle tjenesters mulighet til å operere, konkurrere eller etablere seg på et marked».

Vi må beklage handelsavtale-språket her. I klartekst: Tisa-landene skal etterstrebe å fjerne reguleringer som i det hele tatt påvirker finanssektorens frie spill. Hvorfor etterstrebe å fjerne eller begrense effektene av et tiltak? Politiske tiltak blir satt i live nettopp for å ha en effekt. Hvordan slike formuleringer ikke begrenser norske myndigheters mulighet til å regulere en sektor – som Skogen skriver – er uforståelig.

3. Frys- og skralle rammer sykepleiertjenester, jordmortjenester og ambulansetjenester, blant mange flere. For oss er en beskyttet offentlig sektor en selvsagt forskjellsbehandling mot utenlandske private helsekonserner, skolekonsern og bemanningsbyrå. Dersom regjeringen konkurranseutsetter disse «tjenestene» og det finnes utenlandske aktører er de tapt i private hender. Om framtidige politikere eller velgere ønsker å snu, kan det enten bli umulig eller svært dyrt. Ikke gjem dere bak regler om bosted for daglig leder når dere snakker om frys og skralle.

Skogen motsier seg selv når hun både skriver at det politiske handlingsrommet er uforandret og at vi ikke kan forskjellsbehandle utenlandske aktører. Skralle er til for å skape forutsigbarhet for utenlandske aktører mot vår demokratiske rett og plikt til å lage ny politikk.

Du sier det selv, Skogen: «En diskusjon om at handelsavtaler ikke skal begrense partenes handlingsrom gir derfor lite mening». Det er nettopp vårt poeng!

4. Tisa er frivillig. Dette er vi enige i! Vi må ikke signere avtalen. Vi og stadig flere organsiasjoner skal sørge for at Norge ikke skriver under Tisa-avtalen.

Å trekke seg fra Tisa-forhandlingene, slik parlamentet i Uruguay gjorde etter nøye diskusjon og vurdering, vil ikke bare gagne norsk velferd. Det vil gagne demokratiet, velferden, tjenestene og det politiske handlingsrommet til utviklingsland, som Skogen og Norge sikter seg inn på ved å skaffe «gode rammevilkår» for «norske» interesser. Les: Statoil, Hydro, Yara, og Telenor. Her er de undertegnede mer opptatt av våre partnere i utviklingslandene og de menneskene de representerer.

Artikkelen er oppdatert: 30. mars 2016 kl. 12.56