Mandag 14. mars 2016
SKEPTISKE: Lærer Torbjørn Simmenes jobber på femte trinn på Lade skole i Trondheim sammen med Hanne Gundersen. De er kritiske til regjeringens forslag om å redusere mengden pedagogikk i den nye lærerutdanningen.
• Regjeringens nye plan for lærerutdanning kritiseres • Studentene skal lære mindre pedagogikk
Full strid om lærerutdanning
Undersak

– Studentene bør jobbe hardere

Regjeringen får kritikk for å ville innlemme 15 studiepoeng religion, livssyn og etikk (RLE) i pedagogikken i den nye grunnskolelærerutdanningen.

– Det er helt riktig at dette er forankret i avtale med KrF, sier statssekretær Bjørn Haugstad, som mener RLE-kompetansen er vesentlig for å håndtere kulturelt mangfoldige klasserom.

Pedagogene må gå i seg selv og opprette dialog med RLE-fagmiljøene.

– Når pedagogene snakker som om dette er et fag de eier, og at RLE-miljøene trenger seg inn, understreker det at de har en jobb å gjøre selv.

Til dem som er kritisk til at mengden pedagogikk reduseres i den nye grunnskolelærerutdanningen, har han følgende svar: jobb mer.

– Dagens lærerstudenter bruker i overkant av 30 timer i uka på studier. Men disse studentene skal forberede seg på å jobbe 43 timer i uka ti måneder i året. Selv uten et femte år i utdanningen er det betydelig rom for å øke forventningene til hva kandidatene skal lære, sier Haugstad, som sender utfordringen tilbake til pedagogikkmiljøene.

– Det er paradoksalt at lærerstudentene, som skal ut i et av landets mest krevende yrker, ikke får en utdanning som matcher det, sier Haugstad.

Flere Klassekampen har snakket med mener studentene bør kunne fordype seg i pedagogikk i masteren i tillegg til fag som norsk, matte og engelsk. Haugstad er uenig.

– Det vi ser det er størst behov for i skolen nå, er fordypning i fagene. Dessuten er det godt rom for å trekke pedagogikk tungt inn i masteroppgavene.

Peder Haug
ENDRING: Regjeringen vil utvide lærerutdanningen fra fire til fem år og ha mindre pedagogikkundervisning. Flere eksperter reagerer kraftig på forslaget som nå er ute på høring.

SKOLE

– Pedagogikken er det som ligger i hjernebarken hele veien, som et bakteppe for alle fagene, sier Torbjørn Simmenes.

Han er lærer for femte trinn på Lade skole i Trondheim og setter ikke pris på regjeringens forslag om å tilby mer fag og mindre pedagogikk til kommende lærerstudenter.

Regjeringen vil utvide dagens utdanning for grunnskolelærere fra fire til fem år. Nå er Kunnskapsdepartementets forslag til innhold i den nye masterutdanningen ute på høring, og flere i sektoren er skeptiske.

I høringsnotatet foreslår regjeringen at den nye utdanningen skal inneholde 60 studiepoeng pedagogikk, som er samme antall studiepoeng som i dagens fireårige løp. I tillegg foreslår regjeringen at 15 av studiepoengene innen pedagogikk skal vies religion, livssyn og etikk. Resultatet blir mindre pedagogikk i det nye femårige løpet.

Fakta

Lærerutdanningen:

• Regjeringen skal utvide utdanningen for grunnskolelære fra fire til fem år.

• Flere er kritiske til det vil føre til mindre pedagogikk i utdanningsløpet.

• Pedagogikk er fagområdet som tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og oppdragelse, læring og utvikling.

• Konsekvensene kan bli at lærernes kompetanse blir lavere i tema som læringsmiljø, mobbing, spesialundervisning, læring, motivasjon, atferd, angst, trivsel, og psykisk helse.

• Innholdet i den nye lærerutdanningen er ute til høring med frist 1. april.

Bygger ned pedagogikken

– Det er farlig å tenke at faglig spissing fører til at man blir bedre til å lære fra seg, sier Simmenes.

Han mener det er alfa omega for en lærer å ha pedagogikken på stell. Og jo lavere klassetrinn det er, jo viktigere blir pedagogikken.

– Man trenger ikke være god i integraler for å lære bort fem pluss fem. Det betyr mer hvordan du lærer det bort, sier Simmenes.

Simmenes får støtte fra professor i pedagogikk Peder Haug ved Høgskulen i Volda. Han har forsket på reform- og endringsperspektiv på utdanning og utdanningspolitikk og mener at regjeringen er i ferd med å bygge ned pedagogikkfaget.

– At en statsråd skal begynne å bestemme hva faget pedagogikk skal inneholde, oppfatter jeg som et inngrep som en knapt har sett maken til innenfor lærerutdanningen noen gang, sier Haug.

Han er bekymret for at man ved å tilby lærerstudentene mindre pedagogikk fortrenger tema som læringsmiljø, mobbing, spesialundervisning, læring, motivasjon, atferd, angst, trivsel, og psykisk helse.

– Statsråden prioriterer å styrke fagkunnskapen til lærerne. Jeg kan være enig at det er behov for det på enkelte områder, men å tro at man automatisk får gode lærere ved å øke fagkunnskapen, er overtro, sier Haug.

Kutter bånd til forskningen

I sitt høringsforslag foreslår regjeringen i tillegg at studentene ikke skal kunne skrive masteroppgave om pedagogiske emner, men kun innenfor skolefag som matte, engelsk og norsk.

– Satt på spissen skal man kunne ta master i trivsel i norskfaget, men ikke i trivsel i skolen, sier Haug.

Regjeringen foreslår også et navnebytte på faget pedagogikk til «profesjonsfag».

De pedagogiske miljøene er skeptiske og tror navnebyttet vil svekke koblingen mellom den nye lærerutdanningen og forskningsmiljøene ved landets universitet og høgskoler.

Både det pedagogiske instituttet ved NTNU og Universitetet i Oslo (UiO) reagerer:

– Et «profesjonsfag» blir mye tettere på måling og testing av elevenes utbytte, sier Ola Erstad, leder for pedagogisk institutt ved Universitetet i Oslo, som mener dannelsesaspektet forsvinner:

– Det man mister er lærerrollen som allmenndanner, en som har et kritisk perspektiv og en bredere forståelse av samfunnet og skolen som del av samfunnsutviklingen, sier Erstad.

Han får støtte fra NTNU i Trondheim:

– Vi er bekymret for svakere kompetanse hos grunnskolelærerkandidatene, sier Hans Petter Ulleberg, leder ved Institutt for pedagogikk og livslang læring.

Han tror navnebyttet vil føre til et tap av faglig innhold fordi begrepet er utydelig.

Nesten uforsvarlig

Også Utdanningsforbundet stiller seg bak kritikken. Steffen Handal, som er leder i Utdanningsforbundet, karakteriserer det som «uforståelig» at regjeringen i den nye utdanningen vil redusere fra dagens 25 prosent pedagogikk i lærerutdanningen til 15 prosent.

– Vi snakker om kjernefaget i en lærerutdanning. Det er dette som skal gi lærerne den kompetansen de trenger for å møte utfordringene i skolen. Dette er på grensa til uforsvarlig, sier Handal.

fridag@klassekampen.no

Lørdag 25. mai 2019
FEIDE: På Frogner i Oslo er en familieleilighet ombygd til ti hybler. Naboene i sameiet har i lang tid kjempet mot utleiemogul og tidligere bystyre­politiker Nordan Helland.
Fredag 24. mai 2019
BOMVEG: Ap-leiar Jonas Gahr Støre vil ta ned bomstasjonar og innføra eit meir rettferdig system for vegbetaling. Bompengetoppar vendar forslaget ryggen.
Torsdag 23. mai 2019
EIER IKKE: Regjeringen vil at flere skal bli boligeiere, men for mange sykepleiere i Oslo forblir boligdrømmen en drøm.
Onsdag 22. mai 2019
ISLAMSK FINANS: Bare 11,8 prosent av et utvalg norsk-somaliere i Oslo eier egen bolig. 95 prosent ville ha kjøpt dersom det fantes en boligfinansiering i tråd med islam.
Tirsdag 21. mai 2019
UTE: Regjeringa vil med lov hindra framtidig bruk av Oljefondet i Norge. Både Senterpartiet og Raudt reagerer.
Mandag 20. mai 2019
FRIHET: Ytrings­friheten er truet av både Facebook og hatprat, og Torbjørn Røe Isaksen vil ettergå hvordan de store private selskapene styrer offentligheten.
Lørdag 18. mai 2019
OMKAMP: Etter at regjeringens spare­plan har gått i vasken, tror Liv Signe Navarsete (Sp) på omkamp om Andøya.
Torsdag 16. mai 2019
PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.
Onsdag 15. mai 2019
GÅR NASJONALT: Rundt 500 bunadskvinner viste muskler foran Stortinget i går. De varsler kamp for fødeavdelinger over hele landet.
Tirsdag 14. mai 2019
LIKT OG ULIKT: Lammekarré og rødvin til tross, norske islam­kritikere fikk ikke servert det de ­ønsket seg da de hadde Steve ­Bannon til bords.