Onsdag 9. mars 2016
Full fart: Tromvika på vestsida av Kvaløya i Tromsø kommune er et fiskerisamfunn med stor aktivitet. Ved Norway Seafoods’ fiskemottak kan det være arbeid fra morgen til kveld når kystfiskerne kommer med dagens fangst i høysesongen.
• Færre torskerettigheter i nord • Kvotesamling har gitt sterk sentralisering i kystflåten
Tappes for torskekvoter
Undersak

Færre fiskere

Tallet på yrkesaktive fiskere synker fra år til år. Våren 2016 er det registrert 10.885 personer med fiskeri som hovedyrke, viser en fersk statistikk fra Fiskeridirektoratet.

I 2011 var det registrert 12.221 yrkesfiskere, viser statistikken som Fiskeribladet Fiskaren gjengir.

Fra 2015 til 2016 synker tallet fra 11.290 til 10.885, rundt 3,5 prosent. Dette er en noe større nedgang enn det som har vært vanlig de siste årene. Fra 2014 til 2015 var nedgangen fra 11.400 til 11.290.

Nordland og Møre og Romsdal er de største fiskeri­fylkene, med 2221 og 1775 registrerte yrkesfiskere ved inngangen til 2016. Deretter kommer Finnmark med 1050 og Troms med 1007, foran Hordaland og Sogn og Fjordane.

Det er store forskjeller mellom fylkene. Tallet på fiskere i Troms har gått ned fra 1300 til 1000 på fem år, selv om fylket har flere kvoterettigheter enn før strukturering av kvotene i kystflåten tok til. I Finnmark er tallet nesten det samme som i 2011.

Tromsø er ifølge Lofotposten den største fiskerikommunen med 322 registrerte fiskere, foran Vestvågøy i Lofoten med 301. Herøy i Møre og Romsdal har 297 fiskere og Ålesund 259.

Torbjørn Trondsen
STRUKTUR: Torskefisket langs kysten i nord har blitt sterkt sentralisert på ti år, viser nye tall.

Skreifisket går så det suser, og i noen vinteruker er det nok til alle. Men deler av fiskeri­fylkene Finnmark, Troms og Nordland er i ferd med å bli stengt ute fra det lukrative torskefisket.

– 58 kommuner i de nordnorske fylkene har tapt rettigheter til torskefiske, mens 21 kommuner har hatt vekst. Dette er en direkte følge av strukturpolitikken under både de rødgrønne og de blå, sier professor Torbjørn Trondsen ved Fiskerihøgskolen ved Universitetet i Tromsø.

Han legger overfor Klassekampen fram ferske tall han har utarbeidet på grunnlag av data fra Fiskeridirektoratet, som viser vinnere og tapere etter fiskeriminister Helga Pedersens (Ap) åpning for strukturering av kystflåten etter at hun overtok i 2005.

Fakta

Kampen om fisken:

• Klassekampen starter i dag en fiskeripolitisk reportasjeserie fra Troms, med vekt på kystfiskernes situasjon.

• Stortingets næringskomité skal 17. mars avgi innstilling om sjømatindustrimeldingen, med flere forslag som kan forrykke balansen mellom kystflåten og den havgående trålerflåten.

• Et utvalg under ledelse av førstelagmann Arild Eidesen i Tromsø skal til høsten levere en utredning om regelverket for fiskekvoter.

• Vi ser i dag på utslagene etter at det for ti års tid siden ble adgang til strukturering (samling av kvoter) for kystflåten.

Omstridt frislipp

– Strukturering betyr at en fiskebåteier kan kjøpe fartøy fra andre for å slå sammen fartøyenes kvoter, mens det andre fartøyet blir tatt ut av drift. I Helga Pedersens ministertid ble det åpnet for strukturering i de tre fartøygruppene med lengde fra 11 til 28 meter, altså kystflåten, mens det fortsatt ikke er adgang til å strukturere kvotene på sjarkene under 11 meter, forklarer Trondsen.

Åpningen for strukturering i kystflåten var kontroversiell, også i Pedersens parti. Trondsen mener at tallenes tale viser at advarslene mot en betydelig regional sentralisering har slått til.

– Torskefisket er nøye regulert. Fiskeridirektoratet fastsetter en totalkvote for hver fartøygruppe, som så blir fordelt ved såkalte kvotefaktorer. Det er denne fordelingen som viser hvilke fylker og regioner som tjener og taper.

– Tallet på kvotefaktorer for fiske etter torsk nord for 62 grader nord har gått ned med 6,2 prosent i de tre nordligste fylkene fra 2004 til 2015. Det er store innbyrdes forskjeller. Nordland har hatt nedgang på 13,2 prosent og Finnmark 10 prosent, mens Troms har økt sine kvotefaktorer med 14,8 prosent, sier han.

– Hvorfor fører samlingen av kvoter til en så skjev geografisk fordeling?

– Hovedbildet er at fjordkommunene som ligger lengst fra de store torskefeltene, mister rettigheter til fordel for fiskere og redere som ligger bedre plassert. Åpningen for kjøp og salg av kvoter øker også kapitalens betydning for fordelingen av fiskeressursene. Kvoter er kapitalkrevende, og det er lettere å få lån i områder der det er sterke fiskermiljøer og tilgang på kapital fra før.

Vest-Finnmark taper

Trondsens gjennomgang viser store forskjeller også innenfor de nordnorske fylkene.

– I Finnmark er kommunene i Vest-Finnmark samlet sett de store taperne. Selv om Finnmark har tapt ti prosent av sine kvotefaktorer, har Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Nesseby og Gamvik økt sin andel. Det store unntaket i øst er Vardø, som har mistet mer enn halvparten av kvotefaktorene de hadde i 2004, sier han.

Troms er et fylke på frammarsj, også her med store ulikheter. Klart størst vekst har Lenvik, fiskeriminister Per Sandbergs kommune, der mer enn halve arealet ligger på Senja. Også Tromsø med Kvaløya er sammen med Lyngen, Bjarkøy, Berg og Sørreisa fiskerikommuner i vekst.

De indre fjordkommunene er taperne. Skånland, Gratangen, Balsfjord og Kvænangen har mistet alle sine kvotefaktorer og en stor kommune som Harstad har mistet 81 prosent av sine rettigheter.

I Nordland har sju av 40 kommuner vekst, selv om fylket samlet har mistet 13,2 prosent av sine kvotefaktorer. Meløy i Vesterålen, Lurøy på Helgeland og Moskenes i Lofoten er de største vinnerne. Også Bodø, Sortland og Øksnes øker, mens flere helgelandskommuner har mistet alle sine rettigheter. Disse hadde også tidligere få kvotefaktorer i kystflåten.

Bildet i Lofoten og Vesterålen er sammensatt. Vågan kommune, der Svolvær ligger, har mistet 45 prosent av sine kvotefaktorer siden 2004.

– Er du overrasket over at det har vært så store utslag?

– Nei, dette er resultater av en villet politikk. Hovedhensikten med strukturering i kystflåten har vært å sanere og rasjonalisere, for å øke produktiviteten per aktiv fisker, sier professor Trondsen.

alfs@klassekampen.no

Tirsdag 26. mars 2019
SPRIK: Ap kritiserer Sp for ikkje å binde seg til raudgrønt samarbeid. Men partiet har tydd til dei borgarlege i ein tredel av kommunane der dei har ordførar.
Mandag 25. mars 2019
KALD SKULDER: Aps Kjersti Stenseng og Fagforbundets Mette Nord vil ha raudgrøn samarbeidsvilje i haustens lokalval, men møter ei kald skulder frå Sp.
Lørdag 23. mars 2019
SYSTEMFEIL: Flere av feilene som førte til Kebne­kaise-ulykken er fremdeles ikke rettet opp, sju år etter dødsulykken.
Fredag 22. mars 2019
FATALT: Mannskapet som døde i ­Kebnekaise-ulykken fikk utdelt et ­mangelfullt og feilaktig kart før fly­turen. Luftforsvaret fant aldri ut hvordan det kunne skje.
Torsdag 21. mars 2019
UTRO: Senterpartiet er rødgrønne nasjonalt, men hopper gjerne i høyet med høyresida lokalt. Nå vil Fagforbundet ha slutt på lokale flørter med de blå.
Onsdag 20. mars 2019
OPPVASK: Mattilsynets ledelse har satt en veterinær og en regiondirektør på plass etter beskyldninger om rolleblanding fra oppdretternes forening Sjømat Norge.
Tirsdag 19. mars 2019
SKATT: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å se på skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Lørdag 16. mars 2019
OFFER: – Hun er ikke hardhudet. Det har vært veldig tøft for henne, sier fylkesleder i Oslo Frp Tone Ims Larssen. Hun ser fortsatt på Waras samboer som offer.
Fredag 15. mars 2019
POLITISK: PR-byråene Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen, Rud Pedersen og First House har lokalpolitikere fra Høyre, Ap, KrF og Venstre i staben.