Klassekampen.no
Lørdag 20. februar 2016
Den islamofobe delen av bloggosfæren flyter over av ren løgn.
Fri fantasi

Det blåser friskt i kommentarfelt hver gang spørsmål om islam, innvandring og integrering kommer opp. Det vil si, de behøver ikke engang komme opp, disse temaene blir dratt inn i de mest underlige debatter. Påstandene som slenges rundt er skremmende, men tåler ofte ikke et kritisk søkelys. Likevel er det så altfor mange som faller for dem. Det kan ofte bli vanskelig å se urimeligheten i vår hjemlige debatt. Da kan det være nyttig å se på debatten om Norge i andre land. Resultatet bør være en tankevekker.

Nylig ble jeg gjort oppmerksom på en artikkel som spres på en del engelskspråklige blogger. Den handler om den norske hærsjefen Odin Johannesen, som angivelig fortalte i et møte i det norske militære samfunn at Norge må forberede seg på en krig mot islam. Hærsjefen selv, om han leste det, ble trolig være like overrasket som resten av oss. Hvis man har fått med seg hva Johannesen faktisk sa i det omtalte møtet, ser man at en rekke sitater er «pyntet på» og at sannhetsgehalten i bloggartikkelen ikke er særlig høy. En forståelig uro over konflikter som rykker nærmere blir gjort om til krig mot islam. Terrorangrep, som Johannesen ikke knyttet til religion, blir gjort om til «islamske» handlinger.

Likeledes ble norsk politi litt overrasket da Pamela Geller, en kjent størrelse i det islamofobe universet, nylig skrev om hvordan norsk politi innrømmet at de hadde mistet kontrollen over hovedstaden og at Grønland var blitt en islamsk bydel. Siden den fantasifulle artikkelen fikk en del oppmerksomhet, gikk Oslo-politiet ut med en serie med Twitter-meldinger som presiserte at politiet ikke har mistet kontroll over byen. At Oslo er langt unna å ha et «apokalyptisk» voldsnivå, også på Grønland. Politiet fortalte også at de var stolte av den gode jobben deres mangfoldige lag gjør for Oslos befolkning, og at et godt samarbeid med sivilsamfunnet muliggjør det. De av oss som bor i hovedstaden eller besøker og tør forville seg til Grønland, kan bekrefte inntrykket. Ikke at det ikke finnes mange utfordringer, men hvor finnes ikke de?

Samtidig som det spres slike historier om Norge, er det en del påstander om blant annet Frankrike som gjentas i den norske delen av det islamofobe universet. Det er påstander om massive mengder av «no-go soner», områder som praktisk talt ligger utenfor myndighetenes kontroll; om Frankrike som et samfunn som har feilet, og et land på randen av borgerkrig. Når man prøver å sette seg inn i den komplekse franske debatten faller mange av påstandene sammen. Mannen som i sin tid sto bak påstandene om no go-sonene, amerikaneren Daniel Pipes, måtte selv etter et besøk i Frankrike – hvor han vandret rundt i flere av disse områdene – konstatere at det rett og slett ikke stemte.

En annen påstand som er spredd gjennom en del av den norske islamofobe bloggsfæren kommer fra en amerikansk «terrorismeekspert», Steven Emerson. I et nyhetsoppslag på Fox News påsto han at det ikke bare finnes no-go soner i Storbritannia, men at hele byer, for eksempel Birmingham, var overtatt av muslimer. Reaksjonen lot ikke vente på seg. Den britiske statsministeren gikk ikke bare ut og avkreftet dette, men la til at den som sa noe slikt måtte være en komplett idiot. Ikke at det på noen måte overbeviser de islamofobe «troende».

Hva er så løsningen? Jeg tror rett og slett at svaret er å skille mellom fakta og fiksjon. Å tørre å ta tak i reelle utfordringer, for de finnes, men også gå i rette med konspiratoriske forklaringer og analyser, som Oslo-politiet gjorde.

For folk flest evner å bygge ned murer og bygge opp broer gjennom kunnskap, kjennskap og dialog.

shoaib.m.s@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 3. mars 2016 kl. 12.14