Tirsdag 16. februar 2016
FILMPROSJEKT: Det er sjokkerende hvor langt man har vært villig til å gå for å drepe en allerede død kunstner, sier regissør Nils Gaup (t.h.) om maleren Aksel Waldemar Johannessen og hans ettermæle. Her med kunstsamler Haakon Mehren (t.v.) og forfatter og Johannessen-kjenner Tor Obrestad.
Livet til arbeidermaleren Aksel Waldemar Johannessen planlegges som storstilt historisk drama:
Film om glemt geni
Burlesk: Aksel Waldemar Johannessens «Dagen derpå» fra 1916.
Tre dager etter premieren på «Birkebeinerne», lanserte regissør Nils Gaup et nytt historisk filmprosjekt.

Film

– Dette er en skandaløs historie som inneholder alle elementer som gjør den egnet til en spillefilm, sier Nils Gaup.

Regissøren presenterte i går sitt filmprosjekt om kunstneren Aksel Waldemar Johannessen på en pressekonferanse i Oslo.

Johannessen (1880–1922) er blitt kalt den glemte maleren i norsk kunsthistorie og arbeidernes kunstner. Oslo-kunstneren ble glemt kort tid etter sin død, men gjenoppdaget på slutten av 1980-tallet.

Gaup ble kjent med Johannessens kunst da han besøkte Leopold-museet i Wien for noen år siden. Siden da har han lekt med tanken på å vise fram Johannessens liv, kunst og skjebne på filmlerretet.

– Jeg forventet å se skjønn kunst, men ble helt satt ut da jeg så Johannessens bilder. Det var en sanselig bombardering som jeg var helt uforberedt på. Det er nettopp denne opplevelsen man søker etter som filmskaper, forteller Gaup.

Fakta

Aksel Waldemar Johannessen:

• Norsk maler og grafiker, født 1880 i Kristiania, døde i 1922.

• Malte arbeiderklassen og mennesker med lav sosial rang.

• Hans arbeid ble ikke anerkjent før etter hans død, og han blir ofte kalt «den glemte kunstner».

• I 2011 ble han forsøkt aktualisert gjennom Haakon Mehrens bok «Kampen for Aksel Waldemar Johannessen».

Rammehistorie fra nåtida

Det er kunstsamler Haakon Mehren som har æren for å ha gjenreist Johannessen over 70 år etter hans død.

I 1989 ble Mehren invitert til en låve i Asker hvor Johannessens glemte lerreter ble bevart. Det ble starten på en lang kamp for å få anerkjent Johannessen som en stor kunstmaler. Mehren har hele tida følt seg motarbeidet av kunstetablissementet i Norge, med Nasjonalgalleriet i spissen.

Mehrens kamp for å gi Johannessen en plass i kunsthistorien vil utgjøre rammeverket for Gaups film.

– Det er i nåtida den virkelige dramatikken i denne historien ligger. Fortellingen om hvordan enkelte har forsøkt å tråkke en død kunstner ned i søla, er skandaløs, mener Gaup.

Inspirert av «Amadeus»

Rammehistorien om Mehrens arbeid for å få anerkjent kunstneren, vil peke tilbake på et historisk drama fra Johannessens samtid.

– Jeg ser for meg en oppbygging à la «Amadeus», forteller Gaup med henvisning til Milos Formans oscarbelønte film om Wolfgang Amadeus Mozart fra 1984. Historien i «Amadeus» fortelles gjennom erindringene til den aldrende komponisten Antonio Salieri 42 år etter Mozarts død.

– Vi må bygge opp en hel verden fra starten av 1900-tallet. Det kommer til å gjøre filmen stor og kostbar, forteller Gaup.

Johannessens livsløp er heller ikke uten dramatikk.

– Det var en utrolig spennende tid der kampen om «norskheten» sto sentralt. Midt oppe i dette drev Johannessen rundt sammen med sin svirebror, forfatter Kristofer Uppdal.

Johannessens liv endte i tragedie. Mens han våket over sin kreftsyke kone, døde kunstneren selv av lungebetennelse, 41 år gammel.

– Det er en klassisk kunstnersjel som går under. Han har bilder han ikke tør å vise fram. Han føler seg utenfor, selv om hans venner sier at han maler bedre enn djevelen selv, forteller Gaup.

Johannessen var ikke ute etter å tekke noen.

– Han malte det han så og følte, og drev ikke pyntevirksomhet for borgerskapet. Hans skjebne er åpenbart filmmateriale, mener Gaup.

Ser hovedrollen for seg

Gaup vil foreløpig ikke røpe for mange detaljer.

– I startfasen er det viktig å holde kortene tett til brystet.

– Hvem skal spille Aksel Waldemar?

– Jeg har en i tankene, sier Gaup hemmelighetsfullt.

– Hvordan skal du betale for dette?

– Finansieringen er ikke helt på plass ennå, men jeg har fått mye interesse fra de riktige menneskene, smiler Gaup.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.
Torsdag 13. februar 2020
NTB-sjef Sarah Sørheim vil innføre en ny type avtale for levering av nyhetsstoff, der nyhetsbyrået skiller på redaksjonelle medier og andre. Diskriminering, svarer Resett-redaktør Helge Lurås.
Onsdag 12. februar 2020
Da Martin Svedman skrev sin første diktsamling, ville han gjøre den så tilgjengelig som mulig. – Jeg ønsket at den skulle treffe flere enn bare poesi­kjennerne, sier han.
Tirsdag 11. februar 2020
Ifølge Pressens Faglige Utvalg er det innafor presse­etikken å omtale islam som «nazisme» – og å bruke ord som «jødesvin» i humor. – Tilliten til PFU er skadet, sier Anti­rasistisk Senter.