Fredag 5. februar 2016
Klar melding: Den norske regjeringen må avvise alle forsøk fra internasjonale selskaper om å forhandle om skattesatsen, mener stortingsrepresentant Snorre Valen (SV).FOTO: Christopher Olssøn
Advarer mot å forhandle
Sist uke inngikk britiske myndigheter et skatteforlik med Google. Norske parlamentarikere advarer regjeringen mot å gjøre det samme.

Medier

Den britiske finansministeren George Osborne syntes han hadde grunn til å slå seg på brystet sist uke. Årsaken var at han hadde fått til en avtale med IT-giganten Google om at selskapet skulle betale skatt til Storbritannia.

Det var bare ett problem: Selv etter avtalen skattet søkeselskapet kun rundt 3 prosent til øystaten som har en selskapsskatt på 20 prosent.

Spørsmålet meldte seg raskt: Skal enkeltselskaper kunne være med å bestemme skattenivået i et land, selv om de er aldri så mektige?

Nei, mente den britiske parlamentarikeren Sajid Javid og flere med ham.

Klassekampens undersøkelse viser at hans norske kolleger er helt enig. Flere stortingsrepresentanter advarer nå regjeringen mot å følge etter britene.

Fakta

Overskuddsflytting:

• Flernasjonale selskaper betaler svært lite skatt til tross for store overskudd.

• Årsaken er at de flytter overskuddene internt i selskapene så de registreres og beskattes i lavskattland.

• Lovgivere verden over forsøker nå å lage skattesystemer som begrenser denne muligheten og sikrer samfunnene god skatteinngang.

Arnstad krever svar

I 2014 betalte Google 2,9 millioner kroner i skatt i Norge. Klassekampen har tidligere skrevet at det tilsvarer en skattesats på 0,15 prosent, dersom man legger estimerte annonseinntekter til grunn.

Senterpartiets Marit Arnstad vil likevel ikke at Norge skal forhandle med Google om å betale mer.

– Selskaper kan ikke selv være med å bestemme skattenivået, fastslår hun.

Denne uka sendte Arnstad et skriftlig spørsmål til finansminister Siv Jensen (Frp) om hvorvidt regjeringen har en plan for å sikre en rettmessig skatteinngang og dermed like konkurransevilkår mellom internasjonale storkonsern og norske medier.

Den tidligere statsråden er bekymret for norske mediers evne til å stå imot konkurranse fra de store, internasjonale IT-selskapene når disse i stor grad unnslipper beskatning.

– Forhandlinger kan gi internasjonale selskaper en idé om at skatterabatt er vanlig internasjonalt. Det vil jeg advare sterkt mot. Derfor jeg har bedt Siv Jensen svare på hva regjeringen foretar seg i dette spørsmålet, sier Arnstad.

Finansministeren har i skrivende stund ikke besvart Arnstads spørsmål.

Trussel mot velferden

Medlem Snorre Valen (SV) av Stortingets finanskomité, mener norske myndigheter ikke må finne på å forhandle med store selskaper om hvor mye de skal betale i skatt.

– Da er det faktisk bedre om de ikke betaler noe i det hele tatt. Vi kan ikke begynne å forhandle skattesatsene i Norge med internasjonale konglomerater, sier Valen.

Han mener problemet med skatteflukt ikke kan overdrives.

– Det er den største trusselen mot velferdsstaten. Når disse selskapene unnslipper beskatning, må hele regninga tas av arbeidende folk. Da er samfunnskontrakten brutt og systemet bryter sammen, advarer Valen.

SV-representanten skisserer flere tiltak han mener kan bøte på problemet.

– For å få offentlige oppdrag, bør selskaper kunne dokumentere at de ikke opererer i skatteparadiser. Men det viktigste er at selskapene på sikt må beskattes på en helt annen måte.

Valen tar til orde for en omsetningsbasert skatt. Det innebærer at selskapets faktiske aktivitet og omsetning skattlegges i Norge.

– Slik kan ikke selskapene lenger flytte overskuddet sitt ut av landet, hevder Valen.

Representanten sier regjeringen gir inntrykk av å forstå alvoret i situasjonen, men at den ikke gjør nok.

– De er enige i problembeskrivelsen, men de er altfor passive, mener Valen.

Avis møter departement

IT-gigantene Google og Facebook er blant selskapene som flytter overskudd til skatteparadiser. Det rammer den norske mediebransjen hardt, ettersom Google og Facebook får stadig større dominans i annonsemarkedet.

Sjefredaktør Espen Egil Hansen i Aftenposten møter i dag Finansdepartementet for å diskutere problemet.

– Vi i mediene ber om kun én ting: likebehandling når det gjelder skatt, sier Hansen.

Redaktøren er lei av å konkurrere mot gigantselskaper som har bedre skattebetingelser enn mediene.

– Google og Facebook tar en stadig større andel av annonsemarkedet i Norge. Da kan vi ikke ha det slik at de overskuddskattes på et lavere nivå enn avisene, mener Hansen.

Hansen ser lengre enn sin egen andedam når han advarer mot flytting av overskudd til skatteparadiser.

– De store selskapene går raskt inn i bransje etter bransje. Det reiser en rekke problemstillinger som politikerne bør følge nøye med på.

Syversen til OECD

Hans Olav Syversen (KrF) er leder for finanskomiteen på Stortinget. Denne uka er han på møte med Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

– Overskuddsflytting kan raskt utarme grunnlaget for velferdssamfunn slik vi kjenner dem i dag, sier Syversen.

OECD har de siste to årene jobbet med problemstillingen i prosjektet «Base Erosion and Profit Shifting» (Beps). Syversen mener signalene fra OECD er positive.

– Vi trenger et system internasjonalt der aktivitet og skatt i ett land samsvarer langt bedre enn i dag. Det forutsetter internasjonalt samarbeid.

Også Arbeiderpartiets Arild Grande er kritisk til forhandlinger.

– Det bør ikke være et forhandlingsspørsmål om man skal betale skatt og i tilfelle hvor mye, sier Grande.

Vil ikke forhandle

Statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet forskutterer statsrådens svar og beroliger bekymrede parlamentarikere.

– Vi kommer ikke til å forhandle med Google. Norge må ha gode skatteregler som gjelder generelt og gir hjemmel for beskatning, ikke enkeltavtaler med enkeltselskaper. Forhandlinger om skatt er ikke et prinsipp vi bør ha her til lands, sier Næsje.

– Hvordan få til regler som hindrer god skatteinngang fra multinasjonale selskaper?

– Vi foreslår flere tiltak, blant annet å sette ned selskapsskatten til 22 prosent. Det vil gi selskapene mindre insentiv til å flytte utbyttet ut av landet.

– Det er vel neppe særlig dempende. Skatteparadisene kan vel skilte med null skatt?

– Det er klart at vi ikke kommer overskuddsflytting til livs med dette tiltaket alene. Men sammen med flere andre tiltak, vil vi være bedre rustet og kunne beskytte det norske skattegrunnlaget.

Næsje viser til at det trengs en samordnet internasjonal innsats mot denne typen skatteplanlegging.

– Vi har fått gode signaler fra OECD og deres Beps-prosjekt. Nå følger vi opp dette arbeidet. Vi har også inngått informasjonsutvekslingsavtaler med en rekke skatteparadiser. Det er en viktig del av å fastsette hvilken skatt som skal ilegges i Norge, sier Næsje.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 5. februar 2016 kl. 10.04
Lørdag 17. november 2018
Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.
Fredag 16. november 2018
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.
Torsdag 15. november 2018
Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.
Onsdag 14. november 2018
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.
Tirsdag 13. november 2018
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.
Mandag 12. november 2018
Litteraturprofessor Marianne Egeland mener det er vanskelig å se hvem som fører ordet i høstens kjendis­bøker.
Lørdag 10. november 2018
Etter en storstilt digitalisering av skolen er Bærum kommune klar for neste skritt: kutt i skolebibliotek­tjenesten.
Fredag 9. november 2018
Sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men varslene ble ignorert. Det viser Marte Michelet i boka «Hva visste hjemmefronten?».
Torsdag 8. november 2018
Stig Aasvik har jobbet som skyggeskriver i 15 år. Likevel synes han det er trist at kjendis­intervjuer i bokform får så høye opplagstall.
Onsdag 7. november 2018
Denne høsten har en rekke norske kjendiser gjort det skarpt i bokmarkedet. Men bare et fåtall av dem har skrevet boka si selv.