Torsdag 28. januar 2016
STRENG: Mattias Tesfaye begrunner sin støtte til skjerpingen av utlendingsloven med at Sosialdemokraterne har «ansvar overfor velferdssamfunnet». FOTO: Sigrid Nygaard, Information
Sosialdemokraten Mattias Tesfaye forsvarer ny, omstridt utlendingslov i Danmark:
Stemte for smykkelov
PÅ FLUKT: Syrere løper gjennom et gjerde på grensa til Tyrkia i juni i fjor. FOTO: AFP/NTB scanpix
STEMTE NEI: Johanne Schmidt-Nielsen fra Enhetslisten under debatten i Folketinget tirsdag. FOTO: Mathias Loevgreen Bojesen, NTB Scanpix
SA JA: Socialdemokraternes Mattias Tesfaye mener den utskjelte skjerpingen av dansk utlendingslov må til for å bevare velferdssamfunnet.

DANMARK

Tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan, Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland, Amnesty og den kinesiske kunstneren Ai Weiwei er bare noen av aktørene som har reagert kraftig på Danmarks siste innstramming av utlendingsloven.

Det er særlig den såkalte smykkeloven, som gir politiet rett til å konfiskere flyktningers eiendeler med en verdi over 10.000 kroner, som vekker sterke reaksjoner.

Mattias Tesfaye, som sitter på Folketinget for Socialdemokraterne og stemte for endringene, rykker nå ut og forsvarer skjerpingen. «Vi ønsker å begrense antall personer som søker asyl i Danmark. Vi tror allerede at altfor mange kommer inn i landet og prognosene tilsier at tallet bare kommer til å øke om vi ikke gjør noe», skriver Tesfaye i en e-post til Klassekampen.

«Landet vårt kan verken økonomisk eller kulturelt håndtere en overdreven innvandring. Vi har et ansvar for personer som søker beskyttelse – men vi er et sosialdemokratisk parti; vi har også et ansvar overfor velferdssamfunnet vi har bygget», fastslår Tesfaye, som har fagforeningsbakgrunn og tidligere var nestleder i SVs danske søsterparti Socialistisk Folkeparti (SF).

Fakta

Ny utlendingslov:

• Dansk politi skal beslaglegge flyktningenes eiendeler om de har en verdi på over 10.000 kroner. Det gjøres unntak for gjenstander med «særlig affeksjonsverdi», som gifteringer.

• Ventetida for familiegjenforening for flyktninger med midlertidig beskyttelse forlenges fra ett til tre år.

• Det blir vanskeligere å få permanent oppholdstillatelse. Flyktninger vil ikke lenger få permanent opphold lettere enn andre.

• Ytelsene til asylsøkere kuttes med 10 prosent. Det innføres gebyr på søknader om oppholdstillatelse og familiegjenforening.

• De rundt 500 kvoteflyktningene Danmark etter avtale med FN årlig henter blant vanskeligstilte i flyktningleirer i nærområdene, skal i framtida velges ut ifra «integreringspotensial».KILDE: NTB

Enhedslisten reagerer

– Den nye loven handler om mye mer enn smykker. Den handler om å forringe flyktningenes rettigheter, sier Niels Rohleder i venstreradikale Enhedslisten til Klassekampen på telefon fra København.

Partiet var imot endringene i utlendingsloven, som fikk flertall i Folketinget tirsdag med støtte fra partiene Venstre, Dansk Folkeparti, Liberal Alliance, De konservative og Socialdemokraterne. Rohleder, Enhedslistens retts- og migrasjonspolitiske rådgiver, minner om at smykkeloven bare er en del av endringene.

– Hvor mange har egentlig med seg så mye smykker? De aller fleste har brukt opp det de har på å ta seg til Danmark, på flukt fra krig og forfølgelse. Loven er en del av regjeringens skremselskampanje mot flyktninger.

Han understreker også at allerede før Folketinget vedtok den omstridte loven, var det hjemmel for å kreve at asylsøkere skal underholde seg selv økonomisk.

Rohleder trekker fram andre endringer, som at en ikke ubetydelig del av asylsøkere ikke vil defineres som flyktninger i henhold til flyktningkonvensjonen.

– For denne gruppen vil loven bety at de ikke får permanent oppholdstillatelse. De blir betegnet som folk som trenger midlertidig beskyttelse, og som dermed mister sine rettigheter i henhold til de internasjonale konvensjonene, sier han.

Lovendringene gjør det også vanskeligere med familiegjenforeninger, som ikke lenger vil kunne finne sted ett år etter innvilget opphold, men etter tre år.

Yildiz Akdogan fra Socialdemokraterne valgte å stemme imot sitt eget parti, blant annet på grunn av dette.

– Det avgjørende punktet for meg var at det kan ta opp til tre år før barn blir gjenforent med familien sin. For meg er dette altfor lang tid, og det kan ha alvorlige psykologiske konsekvenser på forholdet mellom foreldre og barna, sier hun til Klassekampen.

Nazistempel

Akdogan reagerer samtidig på deler av den internasjonale kritikken og viser til en karikatur der statsminister Lars Løkke Rasmussen framstår som en nazist.

– Det er ikke rettferdig å trekke ham i den retningen. Jeg syns det er rettferdig med kritikk, vi kritiserer andre lands politikk, og de kan kritisere vår, sier hun.

Mattias Tesfaye synes det er «uheldig at Danmark enkelte steder har fått et dårlig rykte». Han mener «enkelte deler av lovforslaget har rett og slett blitt misforstått – kanskje fordi noen politiske krefter i Danmark har hatt en interesse av å presentere lovforslaget feil – både det ekstreme høyre og ytterste venstre».

«Og fordi den danske regjeringen ikke akkurat har gjort et imponerende stykke diplomatisk arbeid», legger han til.

– Får asylsøkerne som ikke får innvilget asyl og sendes ut tilbake det staten har konfiskert, eller vil de sendes ut fattigere enn de kom inn?

«Søkere vil bli bedt om å betale for seg etter omtrent de samme prinsippene som danskene som søker sosialhjelp. Det er ikke sosialdemokratenes politikk at asylsøkere må betale mer enn hva oppholdet koster. Så hvis en søker som er avvist har fått et større beløp beslaglagt, skal selvsagt han/hun ha igjen verdiene», svarer Tesfaye.

utenriks@klassekampen.no

Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.
Tirsdag 10. september 2019
FORSMAK: Hvor skal klimaflyktninger dra hen? På Bahamas sliter tusenvis av overlevende med å flykte fra katastrofen.
Mandag 9. september 2019
PRESSET: – De amerikanske sanksjonene er en ­eksistensiell trussel mot Iran, og landet vil bruke alt de kan for å stanse truslene, sier iransk forsker.
Lørdag 7. september 2019
MISLIKT: Labours leder Jeremy Corbyn har overtaket i det britiske parlamentet. Men bare 5 prosent av brexit-velgerne mener han kan løse floka.
Fredag 6. september 2019
«NO DEAL»: 40 prosent av velgerne står bak statsminister Boris Johnsons harde brexit-linje. ­Opposisjonens velgere er derimot langt mer splittet.
Torsdag 5. september 2019
POPULISME: Boris Johnson har tapt flertallet i parlamentet, men står sterkt blant velgerne i et nyvalg.