Mandag 18. januar 2016
ENGSTELIG: Høyrestrateg Torbjørn Røe Isaksen ser med bekymring på middelklasseutviklingen i USA og frykter lignende tilstander i Norge.
Torbjørn Røe Isaksen har alltid vært framtidsoptimist. Nå er han bekymret:
Frykter for middelklassen
BEKYMRET: Delingsøkonomien kan erstatte trygge jobber med lavtlønnet og usikkert servicearbeid, advarer Torbjørn Røe Isaksen. På sikt frykter han for velferden.

arbeidsliv

Kunnskapsminister og partikronprins Torbjørn Røe Isaksen leder Høyres programkomité som skal utforme framtidas politikk til landets største borgerlige parti. Klassekampen møter ingen liberalist som lover ny jappetid, men heller en bekymret konservativ som ser mørke skyer over framtidas horisont.

– Jeg kommer fra et parti som tradisjonelt har vært teknologioptimistisk. For første gang i mitt liv har jeg imidlertid kommet i tvil om alt kommer til å gå bra.

Delingsøkonomien har vært på alles lepper i 2016. Firmaer som Airbnb og Uber vokser enormt, men kritikerne frykter at de nye tjenestene skaper en ny serviceunderklasse. Kombinert med robotenes inntog kan det bli slutt på tida der folk flest har faste jobber.

– Fra 1850 har teknologien gitt oss rikere, friskere og bedre liv. Alle spådommer om at teknologi vil føre til arbeidsløshet har blitt gjort til skamme fordi vi alltid har klart å erstatte tapte jobber med nye og mer profitable høyere i verdikjeden. Det nye nå er at det kan virke som om den moderne kapitalismen ikke skaper nye trygge og godt betalte jobber, men erstatter de gamle yrkene med lavtlønt service-arbeid.

Fakta

Framtidas arbeidsliv:

• Torbjørn Røe Isaksen er kunnskapsminister og leder Høyres programkomité som skal utvikle ny høyrepolitikk.

• 40 prosent av amerikanske arbeidstakere vil i 2020 være uten fast arbeidsgiver, ifølge forskning fra Intuit.

• I USA utgjør ikke lenger middelklassen flertallet av befolkningen, ifølge Pew Research Center.

• Ifølge revisjonsselskapet PWC utgjorde deleøkonomien i verden i 2014 15 milliarder dollar, og den vil øke til 335 milliarder dollar innen 2025.

USA viser framtida

Den viktige høyrestrategen ser med bekymring på utviklingen i USA og frykter lignende tilstander i Norge. I USA blir den såkalte middelklassen færre og fattigere.

– Krisa i USA er over, og økonomien er i full fart opp. Det skapes veldig mange nye arbeidsplasser, men mange av disse er lavtlønte jobber. Den type trygge industriarbeidsplasser som bygde samfunn som Detroit, kommer ikke tilbake.

Begrepet middelklasse brukes annerledes i USA enn i Norge. Det betegner personer med anstendige inntekter og noe utdanning og rommer yrker fra fagarbeidere til lektorer og funksjonærer. Begrepet overlapper derfor noe med det norsk venstreside definerer som arbeiderklassen.

Målt som husholdningene som har fra to tredeler av medianinntekten til det dobbelte av medianen, har middelklassen i USA sunket fra å utgjøre 61 prosent av befolkning i 1971 til å være rett under femti prosent i 2015. Det er dermed flere fattige og rike enn middelklasse i landet, ifølge tall fra Pew Research Center.

– Trygge jobber med god lønn er fundamentet for den breie middelklassen, som igjen ligger til grunn for velferden i alle vestlige samfunn. I USA finansierer arbeidsgiver sykeforsikring og lignende, mens det i Norge skjer over skatteseddelen. Forskjellene til tross, det er middelklassen med faste jobber, tilknytning til én arbeidsgiver og lønner til å leve komfortable liv, som er basisen for velferdssamfunnene i begge land.

Vil bevare lønn og trygghet

I en serie artikler har Klassekampen belyst mulige konsekvenser digitalisering og ny robotteknologi har for arbeidslivet. Dette var også tema for NHOs årskonferanse sist uke. Isaksen tror dette vi bli et viktig tema i tida framover.

– Framtidsscenarioer peker mot en mye større todeling av arbeidsmarkedet. De som er flinke eller heldige vil få enda flere muligheter og kunne tjene enda mer penger. Samtidig blir det økende press på faste, trygge og godt betalte jobber. Til nå har tradisjonelle håndverksyrker blitt utsatt, men på grunn av teknologien vil også høyere funksjonærstillinger bli truet. Bare tenk på hva som har skjedd i banksektoren allerede.

– Hvordan kan vi sørge for å skape nye trygge jobber?

– Vi har ingen bedre løsning enn å satse på kunnskap og forskning og å stimulere til nye arbeidsplasser i privat sektor. Kompetansen må heves hos dem som har lite, og kompetansen må heves hos dem som har mye allerede. Arbeidslivet vil kreve mer formell kompetanse, og det vil bli færre jobber for ufaglærte. Det er slutt på den tida da du kunne banke på fabrikkdøra med to tomme hender og få fast jobb ut livet.

– Den amerikanske professoren Robert McAfee hevder det motsatte, nemlig at det vil bli langt flere ufaglærte jobber som å parkere biler, lufte hunder og sminke personer som skal på fest.

– En slik servicesektor vil ikke kunne opprettholde en bred velferd. Dersom alt annet arbeid automatiseres, vil det ikke eksistere noe middelklasse om 50 år uansett hvor mye vi satser på innovasjon og teknologi. Jeg tror ikke dette er et scenario vi er dømt til, men det kan ikke enkelt avfeies heller. Derfor blir kampen for å skape nye trygge og godt betalte jobber helt avgjørende.

– Hvorfor kan vi ikke ansette dem som mister jobben som sykepleiere og lærere. Det får vi vel aldri nok av?

– Jeg ser ingen andre måter enn at de nye arbeidsplassene må komme i privat sektor. Vi må finne nye markeder, nye behov og nye arbeidsplasser. Nøyaktig hva det skal være, er vanskelig å spå. Et skrekkscenario vil være at man får en annen type todeling med en offentlig sektor med beskyttete jobber og god lønn, mens privat sektor kun består av dem på toppen og av dem i lavtlønte jobber i en svakt tilknyttet serviceøkonomi.

– Hva med borgerlønn, et annet tiltak som har blitt trukket fram i debatten som et mulig alternativ i framtida?

– Jeg har alltid vært dypt skeptisk til borgerlønn fordi det betyr å få penger for å ikke gjøre noe. Jeg er en tilhenger av den norske arbeidslivsmodellen er partene sørger for at folk tjener nok. Borgerlønn bærer preg av en amerikansk tankegang der staten skal ordne opp, mens vi Norge har løst dette på arbeidsmarkedet.

Kontroversielt i Høyre

Programkomiteen som Isaksen leder, skal legge fram forslag til nytt stortingsprogram på partiets landsmøtet neste år. Blant temaene det er forventet uenighet om er den såkalte delingsøkonomien.

Høyre har tradisjonelt vært motstander av nye reguleringer, men har samtidig flere mindre bedriftseiere i rekkene innen for eksempel reiselivet. Det er forventet at denne delen kan kreve strengere reguleringer av aktører som Airbnb og Uber.

På tross av at Isaksen frykter at utviklingen kan skade middelklassen, ser han klare fordeler for dem som står utenfor arbeidslivet.

– Paradokset er det sannsynligvis vil bli enklere for studenter, uføre og ungdommer som bare vil eller kan jobbe litt. De får flere muligheter inn i arbeidslivet.

stiann@klassekampen.no

Tirsdag 23. juli 2019
NYTT BLIKK: Jeger- og fiskerforbundet, Turistforeningen og Naturvern­forbundet krev ny handsaming av alle vindkraftkonse- sjonar der utbygginga ikkje er starta.
Mandag 22. juli 2019
NY DEBATT: Nei til EU varsler kamp mot EUs fjerde energipakke som de mener vil gi Acer enda mer makt. Miljøorganisasjon er positiv, mens Ap ikke har tatt stilling ennå.
Lørdag 20. juli 2019
VEKK: Truede sopp- og lavarter ofres for å gi plass til vindturbiner som skal stikke nesten en kvart kilometer opp i lufta i Finnskogen i Våler. – Dette er på en måte vårt Alta-Kautokeino-opprør, sier en av demonstrantene.
Fredag 19. juli 2019
KRAV: Frp mener innvandringsforskningen er «ensidig og politisert». Nå vil de stille krav om meningsmangfold i forskningen. – Farlig, svarer Ap.
Torsdag 18. juli 2019
TVANG: FpU ber regjeringen lovpålegge kommunene å konkurranseutsette sykehjem og hjemmetjenester. Forslaget slaktes av forsker.
Onsdag 17. juli 2019
UFORUTSIGBART: Bare en tredel helsefagarbeidere har full stilling. De yngste og de eldste jobber mest deltid. – Vi trenger flere folk på jobb, sier helsefagarbeider Jørgen Aanerud.
Tirsdag 16. juli 2019
MEDISIN: På havbunnen utenfor Bjørnøya har forskere funnet et dyr ikke ulikt en juledekorasjon. Det har molekyler som kan drepe kreft­celler effektivt.
Mandag 15. juli 2019
BYGGER UT: Siden 2000 har antall ­bygninger i strandsonen økt med 20 prosent. Kommunene klarer ikke ­forvalte det nasjonale ansvaret, mener Norsk Friluftsliv.
Lørdag 13. juli 2019
RETUR: Utlendingsnemnda konkluderte at kurdiske Jumaah Hameed ikke var i fare for forfølgelse. Kort tid etter returen til Irak, ble Hameed torturert, hevder han.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.