Lørdag 16. januar 2016
Ville vi skapt Statoil?
Et lite stykke litteratur: En fakkel i det politiske nattemørket som har senket seg over oss.

SAKPROSA

Pamfletten «Hvem skal eie Norge?» gjør miljøpolitikk, fiskeripolitikk og eierskapspolitikk til et lite stykke litteratur. Det skyldes at analysene, intervjuene og de økonomiske undersøkelsene blir underlagt en menneskelig og retorisk holdning. Med «holdning» tenker jeg ikke så mye på «mening» som på ryggrad og fortellerglede.

Kompliserte drøftinger av fiskerikvoter, skogbruk og mineralpolitikk får de sakslitterære tekstene til å vibrere av liv, fordi blikket på menneske, natur og lokalsamfunn er levende til stede i teksten. De fire hovedkapitlene er godt gjennomtenkte, og sluttordene er velbegrunnet politisk tale. Men dette holder ikke for at en bok skal skille seg ut. Setningene må slå gnister av og til. Og det skjer, for eksempel når en tillitsmann skal skrives inn i bokas portrettgalleri: «Han hadde hatt byens beste utsikt hvis det ikke var for skyen av tobakk han konstant har liggende foran øynene». Person- og landskapsgalleriet i denne samfunnskritiske teksten blir bærere av en sakprosarytme som til syvende og sist berører liv og død.

Jeg sikter til det forfatterne skriver om spekulasjonene med fiskerikvoter og fiskerikapitalismens ødeleggelse av livreddende kystkultur, eller miljøkonsekvensene av en mangelfull og sløv mineralpolitikk som i moderne tid har preget driften av Sydvaranger Gruve as i Kirkenes. Bøkfjorden var i ferd med å asfalteres av gråberget som ble dumpet etter malmutvinningen, leser jeg. Dermed blir lokalsamfunnet rammet av både arbeidsledighet etter konkursen i november 2015, og av naturskade. Det siste berører fiskerne også.

Fakta

sAKPROSA

Askild M. Aasarød, Jo M. Bredeveien, Knut G. Olsen

Hvem skal eie Norge?

Forlaget Manifest 2015, 144 sider

Eierskapet til naturressursene er altså den røde tråden i denne boka, og mens forfatterne spør seg hvorfor disse store spørsmålene sjelden «trenger gjennom Ring 2 og inn til de skravlende klasser i Oslo», spør jeg når landets torg og plasser skal syde av mennesker som har oppdaget at en stor nasjonal ulykke pågår. Konsesjonsbaronene på de svære trålerskipene, mineralspekulantene som svipper innom Kirkenes når råvareprisene stiger og den blå-blå regjeringens mislykkede forsøk på å privatisere norsk skog – dette er så brennende politiske spørsmål at de burde lue opp andre former for ytringer enn meningsmålinger. Potensialet viste seg da Ingebrigt Steen Jensens dro i gang aksjonen «Nei til salg av Norge».

Utsalget av norske naturressurser får forfatterne til å spørre om dagens politikere ville hatt evne og forstand til å skape et Statoil. Næringsliberalismen som valser over småfolks interesser, selger unna nasjonale privilegier til spottpris. Vel, Statoil betød også et naturskadelig tjæresand-eventyr i Canada, det må nevnes, samt korrupsjonssaker som kanskje ville vært unngått om folket ved generalforsamlingen hadde opptrådt som en aktiv eier.

Bokas siste kapittel om skogene og de «grønne» ressursene er en løfterik finale, fordi den så grundig viser hvordan bioøkonomi og innovativ forskning kan lege oljemisbruket.

Et lite minus ved disse sakprosafortellingene er at klasseskillene framstilles diffust, på et slags forvaltningsnivå. «Natur» og «lokalsamfunn» beskrives som folkets og nasjonens eiendom, mens arbeiderne portretteres i en noe vag ansettelsessituasjon. Det kunne vært på sin plass å framheve at folk fortsatt selger sin arbeidskraft, som er noe av det mest sårbare som finnes i et menneske; kraften, og viljen til å stå i arbeid.

Manifests korte og informative bøker kan for lengst sammenlignes med ærverdige Pax-serier.

«Hvem skal eie Norge?» frambringer et historisk sus av folkerørsle, og boka har alle kvaliteter til å bli en av årets viktigste. Lys i mørket!

bokmagasinet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 17. januar 2016 kl. 09.53
Lørdag 17. november 2018
Å vite: Michelets bok er en undersøkelse formulert som en dom.
Lørdag 10. november 2018
Målbærende: I sin nye roman skriver Brit Bildøen fremragende om møtet mellom menneske og system.
Lørdag 3. november 2018
Dybde: Merete Morken Andersens biograficollage bruker Amalie Skrams liv som et prisme for å få fram en hel tidsånd.
Lørdag 27. oktober 2018
Historisk: Tore Skeie lar kildene drysse poetisk stjernestøv over jordnær prosa i sin fortelling om Olav den hellige.
Lørdag 20. oktober 2018
Adjø: Didier Eribon forlot arbeiderklassen, sammen med fransk venstreside.
Lørdag 13. oktober 2018
Sorg: Steffen Kverneland foreviger faren og forsoner seg med livet i sin uvanlig personlige og direkte tegneseriebok.
Lørdag 6. oktober 2018
Ru: I «Menn i min situasjon» fangar Per Petterson oppløysings­tendensar i briljante oppløysingssentensar.
Lørdag 29. september 2018
Eksotisk: Espen Ytreberg forsøker å løfte Roald Amundsens østsibirske døtre ut fra glemselen.
Lørdag 22. september 2018
Status: Helene Uri leverer eit bittertglitrande forsvar for kvifor vi treng å avpaternalisere språket.
Lørdag 15. september 2018
Samfunn: Der noen ber om ros for å kalle en spade for en spade, kaller Göran Therborn en klasse for en klasse.