Tirsdag 5. januar 2016
Spent: – Forvitring av etablerte forretningsmodeller vil tvinge fram kostnadskutt, oppsigelser og avisdød, sier digitalredaktør Ola Stenberg i VG. Han har likevel tro på at nye publiseringsplattformer også åpner for nye muligheter for mediene. Her sammen med strategisk kundedirektør Trude Erlandsen. Foto: MARGIT BRATLIE SELSJORD
Facebook, Google, Apple og Snapchat vil ta over distribusjon av avisenes nyhetsstoff på nett:
Dragkamp om nyhetene
2016 kan bli året da de internasjonale nettgigantene virkelig tar grep om nyhetsstrømmen. Også i Norge.

medier

Facebook Instant Articles. Apple News. Google Accelerated Mobile Pages. Snapchat Discover.

Høres disse navnene kjent ut? Ikke? Det blir de snart.

I løpet av året vi har lagt bak oss, har de store IT-selskapene lansert nyhetstjenester til sine mange millioner eksisterende brukere over store deler av verden. I år står etter alt å dømme Norge for tur.

Selskaper som tidligere har vært opptatt av underholdning og sosial interaksjon mellom sine brukere, satser nå tungt på distribusjon av nyheter.

Bør de tradisjonelle mediene skjelve i buksene, eller gripe mulighet til å nå flere lesere selv om det innebærer å gi fra seg deler av kontrollen over innholdet?

Fakta

Nyheter på sosiale medier:

• Flere av de store, internasjonale IT-selskapene har lansert nyhetstjenester det siste året.

• Facebook Instant Articles, Google Accelerated Mobile Pages, Apple News og Snap­chat Discover ønsker alle at mediene skal publisere innhold direkte på deres sider og ikke på sine egne hjemmesider.

• Dette gir mediene mulig­heten til å nå flere lesere, men de mister kontrollen over annonseinntektene og i prinsippet kontrollen over hva som publiseres.

Redaktøren ikke sjef

– For mange medier er det selvfølgelig en farlig utvikling at leserne forsvinner fra medienes egne nettsider. Forvitring av etablerte forretningsmodeller vil tvinge fram kostnadskutt, oppsigelser og til slutt avisdød.

Det sier digitalredaktør Ola Stenberg i VG, som tidligere har uttalt at han kommer til å gripe sjansen til å publisere på Facebook når sjansen byr seg i Norge.

Ideen bak Facebooks Instant Articles er at nyhetene publiseres direkte på Facebook sin hjemmeside, uten at leseren blir omdirigert til avisa som har produsert artikkelen. Googles Accelerated Mobile Pages, Apple News og Snapchat Discover er basert på samme modell.

Dette gir to hovedutfordringer for norske aviser:

Avisene mister kontrollen over salg av annonsene og dermed inntektene til avisa.

Redaktøren er ikke lenger den som i siste instans bestemmer hva som publiseres.

Etter buzz-bølgen

Idet nyhetene publiseres direkte på det sosiale mediet, går trafikken til opphavsavisa drastisk ned. Og med det følger annonseinntektene.

Stenberg er tydelig på at vi står i en brytningstid for nyheter på nett.

– Sosiale medier har ført til flere store bølger av endringer i mediene. Det at vi nå har beveget oss fra en såkalt buzz-bølge, til en fase hvor mediene vil få mulighet til å publisere innhold på de sosiale medienes plattformer, kan endre både journalistikken og hvordan folk bruker medier, sier Stenberg.

– Vil bli et tøft år

Kan man se for seg en framtid der tradisjonelt sterke norske medier, hvor redaktøren har vært enerådende, ender som innholdsprodusent for store internasjonale selskaper? Ja, mener Stenberg.

– Noen vil frivillig ta første skritt fra destinasjon til innholdsprodusent på andre plattformer. Andre vil bli tvunget til det. 2016 kommer til å bli et svært tøft år for mange i mediebransjen, mener digitalredaktøren.

Stenberg mener det også er viktig å se på mulighetene de nye tjenestene fører med seg.

– I fjor hadde vi innhold på VG som har gjort det bedre på Facebook enn det noen gang ville gjort på VG og motsatt, sier Stenberg.

Han tror også enkelte medier kan tjene økonomisk på et samarbeid med de store, internasjonale aktørene.

– Det er for lengst bevist at aktører som Facebook og Google tar både brukere og annonsekroner fra etablerte medier, men for noen kan også Facebook være den beste veien til både leserne og pengene, mener Stenberg.

– Norge et viktig marked

Avtalene Facebook har inngått med amerikanske medier innebærer at avisene beholder alle inntekter fra annonser de selger selv, og 70 prosent av inntektene fra annonsene Facebook selger som et resultat av avisas innhold.

Hvorvidt dette er modellen som blir etablert i Norge, og om de gunstige betingelsene fra introduksjonsperioden blir bevart, gjenstår å se.

Alt tyder likevel på at en lignende løsning snart kommer til Norge.

– Vi definerer Norge som et viktig marked for direktepublisering, sa den norske facebooksjefen Rune Paulseth til nettavisa Medier24 i november i fjor.

Bente Sollid Storehaug i reklamebyrået ESV Dinamo mener vi bare har sett begynnelsen.

– Det viktigste er selvsagt hvordan disse modellene utvikler seg framover. Vil mediehusene kunne selge sine egne annonser og beholde inntektene eller vil plattformeierne bli restriktive overfor ulike annonsenettverk? spør Storehaug.

Det er ikke rart hvis de tradisjonelle mediene ser på utviklingen med skepsis, mener Storehaug.

– De store teknologiselskapene sliter med troverdig­heten når de skal forklare medie­husene at dette vil være innbringende for begge parter etter årelang tapping av annonseinntekter fra de samme selskapene, sier Storehaug.

– Må være offensive

En befolkning som får formet sitt syn på virkeligheten basert på hva venner og meningsfeller trykker «liker» på i sosiale medier, har av mange blitt holdt fram som en skrekkvisjon for den offentlige samtalen. En tilstand som stadig oftere beskrives som et «ekkokammer».

Kammeret vil vokse seg større, skal vi tro ekspertene.

Leder Alf Lande i New Media Network sier det i 2016 ikke er spørsmål om hvorvidt norske medier skal slenge seg på trendene fra utlandet, men hvordan de skal gjøre det.

– Spørsmålet er hvordan norske nyhetsmedier kan bruke disse nye plattformene til å nå hurtig og effektivt ut til allerede etablerte, men ikke minst nye, målgrupper.

Lande mener det er mye opp til mediene selv om de vil overleve i den harde konkurransen om nyhetsplattformene. Han nevner tre ting som blir avgjørende i tida som kommer.

Evnen til å utnytte annonsørenes økende interesse for å direkte finansiere – ikke bare kommersielle budskap, men faktisk journalistikk.

• Evnen til å utvikle andre inntektskilder enn annonser.

Leseres vilje til å betale for kvalitetsjournalistikk, også digital.

– Uten offensivt arbeid med disse tre vekstmulighetene, vil medieøkonomien som helhet bli svekket, mener Lande.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
Den årelange krangelen om forfatternes stipendpott kan nærme seg en løsning: Partene er blitt enige om å overlate fordelingen til et nøytralt utvalg.
Torsdag 27. februar 2020
Romsås bades i sol idet Mariana begår barmhjertighetsdrap på en fugl. Filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner» viser den gylne baksida av Oslos demoniserte østkant.
Onsdag 26. februar 2020
Antall påmeldte bøker til innkjøpsordningen har økt kraftig, og ordningen er presset. Utvalgsleder Anne Oterholm i Kulturrådet mener nye kriterier må til for å bevare ordningen.
Tirsdag 25. februar 2020
Det er ikke opp til Trond Giske å definere hva seksuell trakassering er, fastslår forfatterne av boka «Giske-saken».
Mandag 24. februar 2020
Plutselig kan grava til din favoritt­forfatter være borte. Kun tilfeldigheter gjorde at gravstedet etter den modernistiske poeten Claes Gill (1910–1973) nå kan bli bevart.
Lørdag 22. februar 2020
Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.
Fredag 21. februar 2020
– Vi vil ha en eier som satser på journalistikken, sier Joel Jonsson, tillitsvalgt i Hall Media. Polaris og Amedia er i budkamp om det kriserammede konsernet.
Torsdag 20. februar 2020
De siste fem årene er det knapt blitt utgitt diktsamlinger for ungdom. Nå tror flere at trenden kan snu.
Onsdag 19. februar 2020
Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.
Tirsdag 18. februar 2020
Poet og bibliotekar Paal Bjelke Andersen opplever at de «enkle» diktene ikke snakker til ham.