Mandag 4. januar 2016
Færre på jobb: VG-desken blir tynnere bemannet når sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen må kutte i alt 40 årsverk. – Det vil bli enda mer utfordrende for hele mediebransjen i årene som kommer, sier han. Foto: FREDRIK SOLSTAD, VG/NTB scanpix
• 2016 åpner med nye kutt i VG, Dagbladet, NRK og Bergens Tidende • 283 journalister mistet jobben i fjor
Starter året med å kutte
Undersak

Varsler nye kutt

I desember i fjor vedtok NRK å kutte 16–17 millioner kroner og 22 stillinger i Nyhetsdivisjonen, redaksjonen som produserer Dagsrevyen og Dagsnytt. I år blir kuttene enda hardere, forteller kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

– Vi må spare mellom 100 og 150 millioner kroner på budsjettet i år. Som følge av dette må vi kutte et sted mellom 50 og 100 årsverk, sier Eriksen til Klassekampen.

Kringkastingssjefen sier at de nye kuttene kommer som følge av regjeringens manglende vilje til å øke NRK-lisensen. I fjor ba NRK om en økning på 75 kroner på statsbudsjettet, men fikk bare 25 kroner.

I 2014 innførte NRK stillingsstopp og kostnadsreduksjoner i hele organisasjonen, og har siden redusert antall årsverk med 300, noe som tilsvarer omtrent hver tiende medarbeider.

– Når våre inntekter øker med bare én prosent, samtidig som kostnadene øker med tre prosent, er vi helt nødt til å spare, sier Eriksen.

Det er ennå ikke klart hvor NRK skal ta de største kuttene, men etter det Klassekampen erfarer, vil også distriktskontorene få merke sparekniven i 2016.

– Vi gjør noen tydelige prioriteringer på program- og driftssiden, og vi kommer helt sikkert til å levere godt også i 2016. Men hvis dette fortsetter over flere år, er det klart at det vil få konsekvenser for hvordan NRK er i stand til å løse oppdraget som allmennkringkaster, sier Eriksen.

I fjor mistet Norsk Journalistlag 283 medlemmer. Mediebransjen varsler at nesten like mange kan miste jobben til neste år. – Vi står overfor fundamentale endringer, sier VGs sjefredaktør Torry Pedersen.

Medier

VG er bare ett av flere store mediehus som starter det nye året med kraftige kutt i bemanningen. Seinere denne uka starter den Schibsted-eide avisa prosessen med å høvle vekk 40 årsverk, de fleste fra redaksjonene i VG og VGTV. Dette skal bidra til å få kostnadene ned med mellom 30 og 60 millioner kroner i 2016.

Fakta

Mediehusene kutter:

• Mediebransjen fortsetter å kutte hardt i kostnader som følge av sviktende opplag og fall i annonseinntekter.

• Disse redaksjonene nedbemanner på nyåret: Bergens Tidende (30 årsverk), VG (40), Dagbladet (26), NRK Nyhetsdivisjonen (22), Aller (cirka 45).

• NRK varsler nye stillingskutt i 2016, tilsvarende 50 til 100 årsverk.

• Antallet ordinære medlemmer i Norsk Journalistlag gått ned med 15 prosent siden 2008.

242 årsverk

Klassekampens oversikt viser at 2016 vil bli minst like krevende som 2015. Flere av landets største mediehus har planer om å kutte med nærmere 242 årsverk.

I Bergens Tidende skal 30 av i alt 130 redaksjonelle årsverk bort for å redusere kostnadene med inntil 50 millioner kroner. Nedbemanningsprosessen starter i februar.

• NRK starter første runde med nedbemanning på nyåret, som til sammen skal gi 22 færre årsverk i Nyhetsdivisjonen. I løpet av året kan så mange som 100 nye stillinger forsvinne fra NRK.

Fra Aller-konsernet forsvinner totalt 50 årsverk, hvorav 20 fra magasinene og ukebladene. Sluttpakkene ble ferdigforhandlet før jul, men får full effekt først fra 1. oktober i år.

Bare i Dagbladet, som er eid av Aller, forsvinner 26 av 230 redaksjonelle medarbeidere, hvorav 20 faste ansatte journalister.

– Norsk mediebransje står overfor signifikante endringer i årene framover., konstaterer Torry Pedersen, sjefredaktør og administrerende direktør i VG.

Hittil har mediebransjen stort sett sluppet unna oppsigelser. Også i VG har ledelsen kommet til enighet med fagforeningen Norsk Journalistlag om frivillige ordninger. Om få dager åpner vinduet for å søke på sluttpakker.

For Pedersen har 2015 vært preget av både oppturer og nedturer. En av de største nedturene, i tillegg til bemanningsreduksjonene og det vedvarende opplagsfallet for papiravisa, var at veksten i de digitale inntektene har stoppet opp.

– Faktisk har vi hatt en betydelig nedgang i digitale inntekter i 2015 sammenliknet med året før, sier han.

Pedersen er svært bekymret for utviklingen, all den stund det er inntektene fra nett som skal sikre at VG fortsatt er liv laga når papiravisa en dag fases ut. Da er det godt å kunne trekke fram et av lyspunktene, nemlig at VG aldri har vært mer lest.

– Interessen for stoffet vårt er større enn noensinne, både målt i antall lesere og målt i tidsbruken på våre digitale flater. Og foreløpig er alle våre utgivelser lønnsomme, sier sjefredaktøren.

Svekket fagforening

For Thomas Spence, leder i Norsk Journalistlag, har 2015 vært preget av nedbemanninger i mediebedriftene og tilsvarende nedgang i fagforeningens medlemstall. Siden 2008 har medlemsmassen gått ned med 15 prosent. I fjor ble 283 ordinære medlemmer strøket fra registrene.

– Alt tyder på at inntektene vil fortsette å falle i 2016, og at vi vil få enda flere nedbemanninger enn de vi allerede har kjennskap til, sier Spence.

Han advarer eiere og ledere i mediebransjen mot å tro at man kan kutte hardt i redaksjonene uten at det går ut over journalistisk kvalitet og troverdighet.

– Det er tøys og tull når enkelte hevder at dette bare handler om å finne en smartere og mer effektiv måte å organisere seg på, sier Spence.

Et av mediehusene som har vakt størst sinne i Norsk Journalistlag i året som gikk, var Egmont Publishing. I mai vedtok det danskeide ukebladkonsernet å halvere redaksjonen, fra 50 til 26 årsverk. De ansatte måtte gjennom individuelle intervjuer med ledelsen, og ble vurdert etter kriteriet «personlig egnethet». Samtidig inngikk konsernet nye avtaler med kommunikasjonsbyråer om innkjøp av redaksjonelt stoff.

NJ-lederen raste til fagbladet Journalisten og kalte det for følelsesløs og respektløs organisasjonsknusing.

– Det er klart det får konsekvenser når eierne kaster ut opp mot halvparten av journalistene fra redaksjonene, og deretter hyrer tilbake de samme journalistene som underbetalte frilansere, sier Spence.

– Det svekker journalistenes trygghet og forutsigbarhet, og fører i neste omgang til mer masseproduksjon og ukritisk journalistikk.

Frykter eierskifte

Mange av de 283 journalisten som ble utmeldt av NJ i 2015, arbeidet i en av Amedias 63 lokal- og regionaviser. Mediekonsernet vedtok å kutte 500 millioner kroner i 2014, en prosess som først ble fullført i fjor.

Amedia har ingen tall som viser hvor mange redaksjonelle medarbeidere som forsvant i fjor, men opplyser at konsernet som helhet har blitt redusert med om lag 400 årsverk i løpet av året. Dette inkluderer nedleggelsen av trykkeriet på Borgeskogen i Vestfold, samt salg av fire lokalaviser og Mediehuset Tek.

2016 blir et nytt skjebneår for Amedia, som er lagt ut for salg av de nåværende eierne i Telenor og LO. De ansattes representant i styret i Amedia, Eva Stenbro, frykter det kommer nye bemanningsreduksjoner i kjølvannet av et eierskifte.

– Det kommende eierskiftet er en skikkelig joker for oss. Når en ny eier går inn med store beløp i Amedia, vil de garantert ha noe igjen for det, enten i form av økonomisk gevinst eller annet løft, sier hun til Klassekampen.

Da A-pressen kjøpte Edda Media i 2012 og opprettet Amedia, ble flere funksjoner og avdelinger slått sammen. Stenbro tror noe av det samme kan skje igjen. En mulig kandidat til å kjøpe opp Amedia er Polaris Media, som eier flere konkurrerende mediehus i Nord-Norge.

– Prosessen med å finne nye eiere vil trolig ta tid. Uavhengig av dette tror vi kostnadsbesparingen kommer til å fortsette, men at det ikke kommer flere store kutt i bemanningen i år, sier Stenbro.

jonas.braekke@klassekampen.no

Tirsdag 19. mars 2019
Utdannings­direktoratet har snudd: Holocaust er til­bake på skolens pensum. ­ Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er likevel ikke imponert.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Fredag 15. mars 2019
Nå blir det gratis for alle forlag å melde opp bøker til innkjøpsordningen. – En seier for indieforfattere, jubler Kristin Over-Rein i Boldbooks.
Torsdag 14. mars 2019
Forslaget om å bruke bølget glass på det nye Munchmuseet ble skrotet fordi det viste seg å være nesten umulig å bygge. – Glass ble vurdert som altfor risikabelt, sier museumsdirektøren.
Onsdag 13. mars 2019
Filosof Jørgen Pedersen mener han ble refusert av Agenda Magasin grunnet frykt for milliardær-eierens reaksjon.
Tirsdag 12. mars 2019
De nye Munchmuseet er blitt et aluminiumsbygg. – Merkelig at endringen av fasaden ikke ble diskutert åpent, sier arkitekturprofessor.
Mandag 11. mars 2019
70 prosent av Oslos innbyggere er positive til at kommunen bruker penger på kunst. Selv de som ikke anser seg som kunstelskere, setter pris på kunst i nærmiljøet.
Lørdag 9. mars 2019
Fagbokforfatternes forening åpner for å innføre en etisk sjekkliste for sakprosa. – Et regelverk er mer nødvendig, svarer ­advokat.
Fredag 8. mars 2019
Hvert 30. sekund trakasseres en kvinnelig journalist eller politiker på nett. Det er likevel håp i kampen mot netthets, mener medieforsker Greta Gober.