Torsdag 31. desember 2015
SISTE BØNN: Abdol og Gamshad fra Afghanistan, gjorde i oktober seg klare for den farefulle reisen over havet fra Tyrkia til Hellas. Først en måned senere lyktes Abdol med å komme seg til Tyskland. Foto: Christopher Olssøn
Afghaneren Abdol Fatah Faiz kom seg over havet til Europa på andre forsøk:
Fant veien til Tyskland
FÆRRE: Over en million flyktninger tok seg inn i Europa i 2015. Nå avtar flyktning­strømmen.

ASYL

Over en million mennesker har tatt seg ulovlig inn til Europa i løpet av året. De fleste kom med båt fra Tyrkia til Hellas. Mer enn en million dramatiske historier utspant seg på havet, langs strendene og til fots langs veier og jernbaneskinner på vei nordover.

En av historiene tilhører afghaneren Abdol Fatah Faiz. Klassekampen traff ham på stranda i Tyrkia en kveld i midten av oktober. Han sto med en gruppe afghanere i fjæra, noen kilometer fra oldtidsbyen Assos. De gjorde seg klare til å gå i gummibåten. Ti kilometer med hav sto mellom flyktningene og Europa. Afghanerne var skjult av en krattskog som strakte seg ned mot vannkanten. Der ventet de på at nattemørket skulle la dem dra usett over sjøen.

Fakta

Flyktningstrømmen:

• 22. desember ble det klart at over en million flyktninger har kommet til Europa i år.

• Ifølge International Organization for Migration har 97 prosent kommet over Middelhavet.

• 816.752 kom sjøveien til Hellas, mens 150.317 kom til Italia.

• Minst 3692 druknet i Middelhavet i løpet av året.

Over havet

På den andre siden av stredet ligger Lesbos. Den greske øya har tatt imot 5000 flyktninger i høst, hver dag. Abdol Fatah Faiz ble ikke en av dem, denne natta i oktober. I stedet ble han arrestert av tyrkisk grensepoliti. Mens Klassekampen så på, ble han halt ut av krattskogen og dyttet inn i en politibil, sammen med nesten hele gruppen av afghanere. Dagen etter ble de dumpet i Istanbul, uten penger eller mat.

Etter at EU ble enig med Tyrkia om en avtale som skal dempe flyktningstrømmen, har flere flyktninger delt skjebne med Faiz. Søndag 29. november gikk Tyrkia med på å skjerpe grensekontrollen, i bytte mot 28 milliarder kroner. Mandagen etter satte grensepolitiet fyr på illegale skjulesteder langs kysten, i krattskogene rundt Assos. Mange tusen skal ha blitt arrestert.

Den tyrkiske statens maktbruk har satt spor. I desember har det i gjennomsnitt kommet 3400 flyktninger til Hellas hver dag. Det er en kraftig reduksjon fra de over 5000 som kom hver dag i november. Tyrkisk grensepoliti patruljerer nå kyststrekningene nærmest de greske øyene, og flyktningene tar derfor lengre og mer risikable ruter over sjøen.

I løpet av 2015 har minst 3692 druknet på veien over Middelhavet, de fleste av dem afrikanere på vei over fra Libya til Italia. I de smale stredene mellom det tyrkiske fastlandet og de greske øyene har flere enn 731 druknet i år. Drukningene setter frykt i flyktningene. Mange av dem kan ikke svømme, og er ikke vant til havet.

­­– Dette er en annen verden

På menneskesmuglermarkedet i den tyrkiske kystbyen Izmir traff Klassekampen den syriske kurderen Ziyad. Den 24 år gamle bryllupssangeren kunne ikke svømme, og så med skrekk på båtturen over til Hellas. Neste dag hadde han tatt inn på hotell Khios, etter en tre timer lang båttur. Ziyad skulle til Tyskland sammen med faren. Det tok ikke lang tid.

To uker etter at Klassekampen møtte Ziyad i Tyrkia var han på grensa mellom Østerrike og Tyskland. Nå sitter han i en flyktningleir i Dortmund, sammen med familien.

«Tyskland har behandlet oss mye bedre enn land som Hellas, Makedonia og Serbia. Nå føler vi oss som mennesker igjen», skriver han i en melding.

«I de arabiske landene hadde vi ingen rettigheter. Dette er en annen verden.»

Han og familien bor i en leir med ett rom per familie, og kjøkken og bad på deling.

«Vi er heldige, mange steder bor folk mye enklere enn dette», skriver han.

Merkel står støtt

På tross av en stadig mer uttalt opposisjon har den tyske forbundskansleren Angela Merkel stått ved avgjørelsen hun tok i august i år. Hun satte Dublin-avtalen om flyktninger til side, og ga et løfte om opphold til de syriske flyktningene som sto fast ved grensene på Balkan.

Fra begynnelsen av måneden og fram til 20. desember kom det 73.500 flyktninger til Tyskland. 6000 av dem var på vei nordover mot Skandinavia. Det er en kraftig reduksjon fra de 170.000 som kom i samme periode i november. Reduksjonen skyldes etter alt å dømme innstramminger langs hele ruta. Flyktningstrømmen til Hellas er nesten halvert etter avtalen med Tyrkia. Makedonia har den siste måneden stengt grensen for alle som ikke har et syrisk, afghansk eller irakisk pass. Og på grensa til Tyskland stanses kosovoalbanere og bosniere som forsøker å snike seg inn i Tyskland sammen med flyktningene.

God jul

Mange prøver mer enn én gang. Det gjorde også Abdol Fatah Faiz. I flere uker fikk Klassekampen desperate meldinger om at afghaneren var hjemløs og blakk i Istanbul. Så, en gang ute i november, fikk vi melding om at han hadde våget turen over havet en gang til. I starten av desember kom han til Tyskland. «Frohe Weihnachten», skriver han på melding. God jul.

Mange av de afghanske flyktningene har en vanskelig tid foran seg. I motsetning til syrerne får ikke afghanere automatisk opphold i Tyskland. 128.000 afghanere kom som flyktninger i løpet av året, og mange av dem vil sannsynligvis få avslag på asylsøknaden. Angela Merkel annonserte den 14. desember at Tyskland vil begynne med tvangsreturer til Afghanistan. På tross av en stadig mer alvorlig borgerkrig i Afghanistan blir det nå vanskeligere for afghanske flyktninger. Enslige unge menn har spesielt vanskelig for å få beskyttelse.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.
Tirsdag 10. september 2019
FORSMAK: Hvor skal klimaflyktninger dra hen? På Bahamas sliter tusenvis av overlevende med å flykte fra katastrofen.
Mandag 9. september 2019
PRESSET: – De amerikanske sanksjonene er en ­eksistensiell trussel mot Iran, og landet vil bruke alt de kan for å stanse truslene, sier iransk forsker.
Lørdag 7. september 2019
MISLIKT: Labours leder Jeremy Corbyn har overtaket i det britiske parlamentet. Men bare 5 prosent av brexit-velgerne mener han kan løse floka.
Fredag 6. september 2019
«NO DEAL»: 40 prosent av velgerne står bak statsminister Boris Johnsons harde brexit-linje. ­Opposisjonens velgere er derimot langt mer splittet.
Torsdag 5. september 2019
POPULISME: Boris Johnson har tapt flertallet i parlamentet, men står sterkt blant velgerne i et nyvalg.