Onsdag 30. desember 2015
Vil jobbe: Rabeea Alsayesh (39) frykter ikke innstramningene fra Sylvi Listhaug. – Jeg kan jobbe døgnet rundt hvis det er det politikerne bestemmer, sier elektrikeren.
Asylsøkere i Oslo tror ikke at Sylvi Listhaug klarer å stoppe flyktningstrømmen til Norge i 2016:
Syrere lar seg ikke skremme
Undersak

Listhaugs liste

Her er innvandrings­minister Sylvi Listhaugs viktigste forslag til innstramminger i utlendingsloven:

Innføre krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge, bolig og permanent oppholdstillatelse før man kan søke om familiegjenforening.

Folk som søker permanent opphold, må ha bodd i landet i minst fem år og avlegge prøve i samfunnskunnskap og norsk. Dessuten kreves bolig og at de har vært selvforsørget i minst tre år. Som selvforsørget gjelder heltidsarbeid, oppsparte midler og stipend eller pensjon.

Enslige mindreårige asylsøkere har tidligere som regel fått bli. Disse skal nå gis midlertidig beskyttelse fram til de er 18 år. Da skal det foretas en ny vurdering av deres beskyttelsesbehov.

Regjeringen vil begrense visumfriheten, slik at asylsøkere som ikke har krav på realitetsbehandling av sin søknad kan bortvises fra grensa.

Listhaug vil gjeninnføre skillet mellom personer som har krav på opphold etter FNs flyktningkonvensjon og dem som har krav på vern etter det menneskerettslige returforbudet.

Innføre hjemmel for at Norge ikke skal realitetsbehandle søknader fra personer som kommer direkte fra et nordisk naboland.

Redusere klagefristen fra tre til én uke der UDI mener søknaden er åpenbart grunnløs.

Listhaugs høringsdokument er på totalt 150 sider med 40 konkrete forslag til endringer av lov og forskrifter.

Lærer norsk: Murei Hassan (26) er i gang med å lære seg norsk. Han er enig i kravet om at flyktninger må stå på norskeksamen før de får permanent opphold.
TØFFERE: Sylvi Listhaug vil gjøre Norge til et av Europas verste land for asylsøkere. Men verken ekspertene eller asylsøkerne tror hun lykkes.

ASYL

– Alle vil komme hit. Når vi snakker med dem som er igjen i Syria, sier de alltid at de vil til Norge, forteller Abdulwahab Arnab (24).

Den syriske restaurant­eieren har flyktet fra borgerkrigen med sine lillebrødre Ahmad (22) og Mohamed (12) til Refstad transittmottak i Oslo.

Sylvi Listhaug la i går fram 40 forslag til innstramminger som ifølge innvandrings­ministeren vil gi Norge «en asylpolitikk som er blant de strengeste i Europa». Syrerne på Refstad tror likevel ikke flyktningstrømmen til Norge vil avta i 2016.

– Norge er jo det fredeligste stedet som finnes, sier Murei Hassan (26).

Fakta

Asylpolitikk

• I løpet av 2015 har det kommet mer enn 30.000 flyktninger til Norge. Regjeringen anslår at det vil komme mellom 10.000 og 100.000 flyktninger neste år.

• Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la i går frem 40 forslag til innstramninger. Spesiellt strammes det inn på retten til permanent opphold.

• Forslagene innebærer at bo­tiden i Norge, før man kan søke permanent opphold, utvides fra tre til fem år. Man må ha vært selvforsørget i tre år før man kan søke permanent opphold, og man må bestå en eksamen i norsk muntlig.

Vanskelig å stoppe

Blant tiltakene som nå skal ut på høring, er et nytt krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan finne sted. Asylsøkere må dessuten avlegge prøver i språk og samfunnslære for å få permanent opphold.

Elektrikeren Rabeea Alsayesh (39) lar seg ikke skremme, til tross for at han har ødelagt beina i en ulykke.

– Jeg kan jobbe døgnet rundt, hvis det er det politikerne bestemmer. Men jeg skal aldri tilbake til Syria, sier Alsayesh, som flyktet til Norge med den ene sønnen som overlevde. Kone og to barn døde i borgerkrigen.

Norge har mottatt rundt 30.000 asylsøkere i år, en tredobling fra i 2014. Neste år ventes mellom 10.000 og 100.000, ifølge regjeringen.

Mer byråkrati

Forskningssjef Anne-Britt Djuve ved Fafo er ikke sikker på om Listhaug vil klare å presse ned tallet. Hun viser til forslaget om at asylsøkere må være selvforsørgende i tre år før de får permanent opphold. Før det vil de kun få midler­tidig opphold.

– Asylsøkere er ikke alltid opptatt av at de får varig opphold. Jeg er usikker på om det vil begrense tilstrømmingen.

– Hva blir konsekvensene?

– At byråkratene i UDI får økt arbeidsmengde. Og så kan det svekke integreringen, fordi asylsøkere som bare har midlertidig opphold blir mindre knyttet til Norge.

Går i dansk retning

Sylo Taraku er generalsekretær i organisasjonen Lim, som fremmer innvandreres deltakelse i samfunnet. Han tror at regjeringens forslag vil bidra til at færre asylsøkere kommer til Norge.

Det er særlig kravet om fire års arbeid eller utdanning før man får rett til familiegjenforening som vil få flere asylsøkere til å velge bort Norge, tror han.

– Hvis regjeringens forslag om familiegjenforening går gjennom, vil det bli veldig mye vanskeligere å få familiegjenforening. På dette området går Norge nå i samme retning som Danmark, sier Taraku.

Mens antall asylsøkere i Sverige og Norge er mer enn doblet fra 2014 til 2015, ventes tallet å ligge stabilt i Danmark. En viktig forklaring er nettopp politikken for familiegjenforening, sier Taraku.

– I mange tilfeller ser vi at menn reiser først og søker asyl. Når de får opphold, flytter familien etter. Når man gjør det vanskeligere for familien å flytte etter i Norge, vil det trolig begrense hvor mange unge menn som kommer hit, sier han.

– Norge er ikke det eneste landet i Europa som strammer inn politikken her?

– Nei, det er et problem. Hvis man tenker seg at alle landene gjør familiegjenforening vanskeligere, kan konsekvensen i stedet bli at hele familien flykter i stedet for at bare de unge mennene gjør det. Det vil i så fall medføre at flere flykter på en utrygg måte.

– Hva bør Norge gjøre?

– Risikoen ved å gjennomføre slike innstramminger er at vi deltar i et svarteperspill. Norge blir kanskje mindre attraktivt, men vi gjør ingenting for å hindre at folk risikerer livet på vei til Europa. Jeg savner norske initiativer til å bedre de internasjonale tiltakene.

nyhet@klassekampen.no

Tirsdag 19. mars 2019
SKATT: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å se på skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Lørdag 16. mars 2019
OFFER: – Hun er ikke hardhudet. Det har vært veldig tøft for henne, sier fylkesleder i Oslo Frp Tone Ims Larssen. Hun ser fortsatt på Waras samboer som offer.
Fredag 15. mars 2019
POLITISK: PR-byråene Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen, Rud Pedersen og First House har lokalpolitikere fra Høyre, Ap, KrF og Venstre i staben.
Torsdag 14. mars 2019
SKEPTISK: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener PR-bransjen bidrar til å skape en «profesjonalisert ­meningsindustri».
Onsdag 13. mars 2019
SLUTT PÅ NSB: Norsk lokomotiv­manns­forbund sier NSB i praksis har blitt et ­bemanningsselskap. De forstår at ­Norges Statsbaner er et misvisende navn på et ­selskap som verken skal eie skinner eller tog.
Tirsdag 12. mars 2019
OPPGJER: Lønnsoppgjeret er i gang. Dette forventar kokken, helsefag­arbeidaren, ingeniøren, læraren, reinhaldaren, barnevernspedagogen og industrimekanikaren.
Mandag 11. mars 2019
EUROPA: Venstre vil bruke kommunevalget til å hylle EØS. Partiet varsler valgkamp mot Senterpartiet og andre som sår tvil om avtalen.
Lørdag 9. mars 2019
UTRYGGE: Olje­arbeidar Julia Kelmendig vurderer ny utdanning, medan klubbleiarar i oljeindustrien ber politikarane om å unngå uro om oljepolitikken.
Fredag 8. mars 2019
ELLERS TAKK: Det var ikke noe bygdeopprør i Venstre da Granavolden-plattformen ble vedtatt i januar. Tvert imot stemte et verdiliberalt mindretall nei til plattformen.