Tirsdag 29. desember 2015
BLUSSER OPP: Professor Tore Bjørgo er ekspert på høyreekstremisme og var sakkyndig under 22. juli rettssaken. Han ser tegn til en nye bølge hatforbrytelser og trekker paralleller til 90-tallet. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Fagfolk krever politikompetanse på hatkriminalitet for å møte utviklingen:
Frykter en ny hatbølge
NYE TEGN: Nedbrente asylmottak er et tegn på en ny bølge av spontan hat­kriminalitet, mener Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen. Han mener politiet mangler kunnskap om hat­forbrytelser.

POLITIET

Antallet anmeldte tilfeller av hatkriminalitet har sunket jevnt i Norge de siste årene, fra 303 i 2010 til 223 i fjor. Unntaket er Oslo hvor antallet anmeldte saker har eksplodert etter at politiet opprettet en egen gruppe som jobber med problemstillingen.

Professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen har null tiltro til tallene som viser at hatkriminaliteten går ned. Han mener utviklingen går motsatt retning.

– Vi ser en framvoksende bølge av mer spontan hatkriminalitet uttrykt gjennom for eksempel brannstiftelser. De er sannsynligvis gjennomført av enkeltpersoner heller enn organiserte miljøer, men vi ser at handlingene lovprises og at det kommer oppfordringer til lignende forbrytelser på nett. De opererer med en felles forståelse, sier han.

Bjørgo trekker paralleller til begynnelsen av 1990-tallet da Norge opplevde en bølge av høyreekstrem hatkriminalitet rettet mot innvandrere. Bølgen ebbet ut på begynnelsen av årtusenskiftet.

Fakta

Hatkriminalitet:

• Politiet definerer selv hatkriminalitet som «straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av negative holdninger på grunn av etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og/eller nedsatt funksjonsevne».

• I hele fjor ble det rapportert 223 anmeldelser av hatkriminalitet i Norge. I Sverige var det cirka 6000 anmeldte saker.

• Oslo er Norges eneste by med en egen arbeidsgruppe på hatkriminalitet.

Tulletall

I politiets innbyggerundersøkelse fra 2014 rapporterte 1,4 prosent av et representativt utvalg av befolkningen at de har blitt utsatt for hatkriminalitet. Det tilsvarer 50.000 mennesker. Samme år fikk politiet inn 223 anmeldelser om hatforbrytelser.

– Det er veldig stort sprik mellom det befolkningen forteller at de opplever og det som kommer fram i tallene. Problemet er at mange politifolk ikke vet hva hatkriminalitet er for noe. Begrepet er ukjent for dem. Det er et stort problem, sier Bjørgo.

Feilrapporteres

Han mener mye hatkriminalitet registreres i systemet som andre forbrytelser.

– Hatkriminalitet er en type lovbrudd hvor motivet er avgjørende. En voldshandling mot en person fra en minoritetsgruppe blir hatkriminalitet hvis motivet for forbrytelsen var personens bakgrunn. Politiet har lett for å se på hendelsene uten å se motivet bak, sier Bjørgo, som mener det trengs en nasjonal satsing på kompetanseheving i politiet.

– Hvis tusenvis blir utsatt for hatkriminalitet, men bare en håndfull saker anmeldes som det, så vil det ikke framstå som et reelt problem, sier han.

Anmelder ikke

De siste fem årene har over 60 prosent av anmeldelsene kommet på forbrytelser begått på bakgrunn av etnisitet eller rase. Akenathan De Leon ved Organisasjon mot offentlig diskriminering (Omod) mener de fleste innvandrere ikke anmelder hatkriminalitet.

– Mange føler at det ikke leder til noe å anmelde. Politiet mangler kompetanse og skjønner ofte ikke hva som er problemet, sier Leon.

Han forteller at det er store variasjoner mellom politidistriktene i hva politiet regner som hatkriminalitet.

– I Oslo regnes det for eksempel som hatkriminalitet hvis man nektes å komme inn på et utested på bakgrunn av etnisitet. I andre byer er det ikke, sier Leon.

Omod har klare krav for hva som må til.

– Riksadvokaten må lage en klar felles definisjon på hatkriminalitet, og alle politidistrikt må få sin egen gruppe med kompetanse på hatkriminalitet, eventuelt en sentral enhet med ressurser til å jobbe nasjonalt, sier Leon.

jos@klassekampen.no

Mandag 16. september 2019
ADVARSEL: Stasjonssjefen på Kongsberg advarte mot konsekvensene av politireformen. – Jeg forstår innbyggernes følelse av at de har tapt noe, sier Håvard Revå.
Lørdag 14. september 2019
LØFTEBRUDD: Politireformen ga løfter som ikke ble holdt. I Numedal kryper utryggheten inn i husene til folk. Frykten er at det som er blitt ødelagt, ikke lar seg reparere.
Fredag 13. september 2019
SKILLE: Private barnehager kan selv velge ut hvilke barn de vil tildele plass. Noen stiller som krav at foreldrene må kjøpe aksjer for å få barnehageplass.
Torsdag 12. september 2019
VINNAR: Etter ein knusande val­siger i Nordkapp vil SV og Senterpartiet ta frå Rica-gruppen kontrollen over Nord­kapplatået.
Onsdag 11. september 2019
NØTT: Mens LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er avvisende til et mulig nasjonalt MDG-samarbeid, vil ikke Mette Nord i Fagforbundet utelukke en slik allianse.
Tirsdag 10. september 2019
OPPVASK: Etter nok et smertefullt valg ber tidligere Ap-topp Helga Pedersen partiet om å alliere seg med MDG for å vinne regjeringsmakt i 2021.
Mandag 9. september 2019
POSISJON: MDG håper et brakvalg i dag vil gi makt i en rekke byer. Nasjonal talsperson Arild Hermstad åpner for å ta partiet inn i regjering i 2021.
Lørdag 7. september 2019
STØRRE: Siden streiken i Foodora startet har fagforeningen vokst fra 102 til 195 medlemmer. Foodora hevder fagforeningen ikke er opptatt av gode arbeidsvilkår.
Fredag 6. september 2019
AVTALE: Oslo-byrådet har fått med seg fagbevegelsen på å godta langturnuser i barnevernet. Nå lover Inga Marte Thorkildsen (SV) at alle kommersielle skal ut av Oslos barnevern innen 2021.
Torsdag 5. september 2019
DYRT: Bent Høie (H) inviterer helse­sektoren til nettverksbygging og faglig påfyll om Sykehus-Norge. Prislappen kan føre til at bare dem som er på innsida, har råd, sier fag­forening.