Onsdag 23. desember 2015
Mindre: Elevene til norsklærer Therese Thyness Fagerhaug leser færre klassikere enn før. Professor Ole Karlsen mener dagens norskstudenter mangler erfaring med litteratur.
Dagens norskstudenter har bare overflatisk kunnskap om litteratur, hevder litteraturprofessor:
Ser tegn til forfall
Ole Karlsen
En undersøkelse av norskstudentenes eksamensbesvarelser vitner om svekket kunnskap om litteratur. – Ting har endret seg, sier norsklærer Therese Thyness Fagerhaug.

Framtidas norsklærere sitter nå på skolebenken. De er studenter ved høyskoler og universiteter med håp om seinere å få en fast jobb i norsk skolevesen. De utgjør også en generasjon som har fullført både grunnskole og videregående uten at det er blitt stilt konkrete krav til hvilke forfattere de skal lese.

Klassekampen har i det siste skrevet flere saker om hvordan de litterære klassikerne som har blitt skviset ut av skolens læreplaner.

Betyr det at de ferske norskstudentene mangler kunnskap om kjente forfattere som Knut Hamsun og Cora Sandel?

Det mener Ole Karlsen, professor i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Hedmark.

Sammen med forskerkollegaene Atle Skaftun og Eva Marie Syversen har Karlsen reflektert nøyere over fjorårets eksamensbesvarelser i nordisk litteratur, blant annet ved Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Hedmark.

Her er noen av funnene:

Det er påfallende mange unøyaktigheter og faktafeil i besvarelsene.

Forståelsen av hvordan litterære virkemidler brukes, er nesten fraværende.

• Studentene mangler kunnskap om litteraturhistorie og historiske referanser.

– Vi snakker om en ny generasjon norskstudenter som mangler erfaring i å lese litteratur, slår Ole Karlsen fast.

Fakta

Kulturen som ­forsvant:

• Klassekampen ser nærmere på utviskingen av litteratur i skolen.

• Dagens læreplaner stiller ingen krav til hvilke bøker elevene skal lese.

• Norsklærer Thom Jambak har tidligere uttalt at han frykter for fagets framtid.

• Litteraturprofessor Ole Karlsen mener dagens norskstudenter bare har overflatisk kunnskap om litteratur.

Lærer Therese Thyness Fagerhaug underviser elever i norsk på Lambertseter videregående skole og forteller at de klassiske forfatterne står lavere i kurs enn før.

– Jeg har inntrykk av at elevene leser mindre klassisk litteratur enn før. De leser fortsatt mange bøker, men ikke så mye av forfattere som Olav Duun og Sigrid Undset, sier Fagerhaug.

Kunnskapsfall?

Professor Ole Karlsen ser en klar sammenheng mellom læreplaner uten klare litterære anbefalinger og det han omtaler som et kunnskapsfall blant studentene.

– Dette henger sammen med hva slags type tekster man har blitt eksponert for gjennom utdanningsløpet, sier han og viser til undersøkelsen han nylig har gjort.

Karlsen mener funnene gir grunn til bekymring, og han frykter litterært forfall i norskfaget.

– Studentenes tekster avslører at de bare har en svært overflatisk kunnskap om de litterære emnene de skriver om. Jeg mener vi nå ser resultatet av en elevgenerasjon som har kunnet bytte ut litterære klassikere på videregående skole med krimlitteratur, sier Karlsen, som sammen med sine kollegaer nylig har publisert resultatene av undersøkelsen i siste utgave av tidsskriftet Norsklæraren.

Norsklærer Thom Jambak har tidligere uttalt til Klassekampen at de litterære klassikerne må inn på læreplanen igjen.

– En utradering

Nå får han støtte fra Ole Karlsen som mener reformene i skoleverket, blant annet Kunnskapsløftet som kom i 2006, er i ferd med å utradere den klassiske norske litteraturen.

– Nå kan elevene fritt bytte ut mer kompliserte tekster av forfattere som Jon Fosse og Henrik Ibsen til fordel for lettere underholdningslitteratur og underlødig sakprosa, sier Karlsen.

– Blir ikke norskfaget mer relevant når det også inkluderer moderne teksttyper og sakprosa?

– Det har alltid vært sånn at sakprosaen har vært inkludert i norskfaget, men nå er det slik at alle typer sakprosa er inkludert. Det er faktisk en forskjell på å lese enkle avisinnlegg og et essay av en forfatter som Jens Bjørneboe.

– Er det ikke likevel svært kulturkonservativt å kreve at de litterære klassikerne må inn i skolen igjen?

– De som er kritiske til at tekstbegrepet har erstattet skjønnlitteraturen i norskfaget, blir gjerne beskyldt for å forsvare den utdaterte forestillingen om at faget skal være nasjonsbyggende. Det er å undervurdere den klassiske norske litteraturen som alltid har vært verdenslitteratur.

Også norsklærer Therese Thyness Fagerhaug mener den klassiske litteraturen må inn på læreplanen igjen.

– Det er viktig at norskfaget forblir et kulturfag. Jeg tror det er viktig at vi har en litterær kanon å forholde oss til. Den trenger ikke være så stor, men vi trenger et fundament for å forstå historien og menneskene rundt oss i dag. Dessuten kan vi bare ikke glemme Henrik Ibsen, sier Fagerhaug.

– Skravler i vei

Karlsen mener altså at iveren etter å aktualisere og oppdatere norskfaget nå fører til svakere fagkunnskap blant kommende norsklærere.

– Våre analyser viser at studentene skravler i vei om løst og fast, og om det som måtte falle dem inn. Samtidig forventer de åpenbart å bli tatt på alvor når de skriver med denne løse og slentrende stilen, sier han og legger til:

– Paradoksalt nok er det slik at når kulturfaget norsk svekkes, så svekkes også norsk som kommunikasjonsfag.

– På hvilken måte skiller de seg fra besvarelser av tidligere kull?

– Før leverte studentene eksamensoppgaver med langt mer faglig og argumentativ oppbygging, sier han.

dageivindl@klassekampen.no

Onsdag 24. oktober 2018
Norske medier har i stor grad vært edruelige i sin metoo-dekning, ifølge forsker. Før jul skal Pressens faglige utvalg behandle de første klagene på metoo-saker.
Tirsdag 23. oktober 2018
Å motta saklig kritikk inngår i jobben min som journalist. Men det som skjedde våren 2018, var noe helt annet. Å utsettes for en mobb er ufyselig. Å utsettes for hat er forferdelig. Å mobbes av ukjente mennesker som...
Tirsdag 23. oktober 2018
Svenske medier har ikke vært selvkritiske nok etter sine «ekstreme» metoo-saker, sier SVT-sjef.
Mandag 22. oktober 2018
Kringkastingsrådet har mottatt 110 klager på NRKs bruk av Civita-leder Kristin Clemet som ekspertkommentator på valget i Sverige. – Jeg gjorde mitt beste for å være noenlunde objektiv, sier hun.
Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.